Kjæreste til ungene og mat de ikke spiser

[Gjest Illiya]

Hos oss hadde vi selvfølgelig servert det gjestene likte.

Om vi skal ha middagsgjester og jeg vet at en av dem ikke liker f.eks fløtegratinerte poteter så servere jeg jo ikke det.

Vil jo at de skal kose seg med maten de også.

Alle har man sitt. Jeg spiser all mat jeg blir servert, bort sett fra ertesuppe. Da spyr jeg faktisk(hadde omgangsyken en gang vi skulle ha det), og det gangner vel ingen. Hverken hvertskapet eller meg

Helt enig!

Det handler forresten om gjestfrihet og det å la kjæresten føle seg velkommen. Det handler ikke om oppdragelse.

[Gjest MåneSkygge]

Hos oss hadde vi selvfølgelig servert det gjestene likte.

Om vi skal ha middagsgjester og jeg vet at en av dem ikke liker f.eks fløtegratinerte poteter så servere jeg jo ikke det.

Vil jo at de skal kose seg med maten de også.

Signerer.

[Kamikatze]

[...]

Jeg har lurt mange ungdommer med maten. Løk i kjøttkaker har de ikke merket, og disse spiste ikke løk overhodet. Det var både den ene og andre unnskyldning. Byttet ut løk på pizza med løvtynne purreløkskiver underst

Sopp var en helt i mot. ble syk osv. Skar en så smått at han ikke mrket hva han spiste. Dette var ungdommer jeg kjente godt.

Det funker fett med løk, i alle fall. Litt værre med han tjommien som ikke spiste nøtter. Men de inngikk da i kakebunnen, og det han ikke visste hadde han ikke vondt av. Vel det hadde han. Rød som en nykokt hummer, og pustebesvær, og legevakt. Nå var han en god drittstøvel, så han ville neppe vært et stort tap for menneskeheten. Men han ovelevde nå, da...

Liker de ikke lutefisk, kan man alltids servere dem smalahove

Endret 13. februar 2009 av Kamikatze

[hjertesukka]

Alle må like lik. Det er bare noe man må.

Jepp. Hvis det var en type jeg ikke likte, så ville jeg servert "lik i løk".

[Mixelite]

så koselig å lese at så og si alle her vil legge tilrette for at alle liker maten, i min familie ble jeg opplært til å spise det jeg fikk, om jeg ikke likte det var det mitt problem, dette er ikke bra og håper ikke jeg kommer til å tenke slik, jeg får trosse den sosiale arven:)

Slik har vi det hjemme her hos oss også og slik er jeg oppdratt. -men akkurat lutefisk er vel så spesielt at man ikke ville servere det til hvemsomhelst uansett? Jeg ville iallfall ikke invitert venner på middag og servert lutefisk uten å sjekke på forhånd om alle kunne ha det.

Dessuten følte jeg for å gi kjæresten følelsen av å være velkommen.

[Mixelite]

Sopp var en helt i mot. ble syk osv. Skar en så smått at han ikke mrket hva han spiste. Dette var ungdommer jeg kjente godt.

Greit nok, så lenge man er _sikker_ på at vedkommede ikke er allergisk/intolerant.

[Drua]

Jeg synes det er hyggelig at folk spiser og liker den maten jeg lager når jeg først inviterer dem på mat, så når jeg vet at det er noe de ikke liker så styrer jeg unna det så godt som mulig. Ved allergi er det en selvfølge å ta hensyn.

[Gjest ts]

Så greit å se de fleste gjør som oss. Vi lager 2-3 pizza om gangen (Har mange barn, så har de med kjærester osv) Det jeg har gjort er å ha på forskjellig fyll på pizzaen, uten løk på en osv. Noe med å la folk føle seg velkommen.

En venninne av meg liker ikke løk, hun klarer det ikke sier hun. En annen venninne av henne tenkte pytt, hun skulle lure henne. Laget grytrett med løk, men sa at det ikke var løk i den. Ikke så lurt, hun som ikkk liker løk spydde da hun kjente løken. Ikke så koselig for noen av de, og forholdet mellom de ble ikke så bra etterpå.

Jeg er godt voksen...men sitter ikke å spiser mat jeg blir kvalm av, eller føler jeg må spy av. Og det er faktisk helt normal mat jeg tenker på.

Om jeg vet at person x kommer til middag, ser jeg ingen grunn til å lage noe jeg vet x ikke liker.

Lutefisk spesielt nå har vi godt tilbehør, bacon, poteter, lefse osv.

[Gjest Gjest]

Selv spiser jeg både løk på pizza og lutefisk, men jeg er nok en av de "umulige" kjærestene å ta med hjem på middag uansett.

Mine svigerforeldre er nemlig spanske, og siden jeg er en veldig velkommen gjest så vil de jo lage noe GODT til meg.

Dessverre er festmaten der stort sett ting det gjør meg kvalm å tenke på å spise - jeg har klart å få i meg blekksprut, og et par andre ting. Men snegler, skjell, diverse rått kjøtt, rå fisk og den "deilige" suppen der et kyllighode tittet opp på meg...

Min løsning som gjest har blitt å enten spise bare tilbehør (som det sjelden er mye av - hadde et 100% kokt gulrot måltid en gang), spise den første retten og hevde at jeg er for mett til de andre rettene, eller lignende.

Svigermor er selvfølgelig veldig skuffet over at jeg ikke elsker godbitene hun lager til meg. *sukk*

Så med den erfaringen i bakhånd, ville jeg i de nevnte tilfellene;

- lagd 2 pizzaer, en med og en uten løk. Antagelig ville jeg lagd 3 tilogmed, med forskjellig fyll (en veldig nøytral en, type tomatsaus-ost-skinke) bare for å være på den sikre siden.

- i tillegg til lutefisk hatt en annen rett. Min ekskjæreste for mange år siden pleide å spise julemiddag hos mine foreldre - vi spiste tradisjonelt ribbe og han likte ikke det noe særlig, så min mor stekte opp en pakke julepølser og en pakke kjøttkaker/medisterkaker i tillegg. Siden hele familien gjerne tok en kjøttkake eller pølsebit som et avbrekk fra ribba, er disse fremdeles på plass på julebordet selv om ekskjæresten min ikke har vært der på lenge. Litt ekstra å velge i er bare fint, synes nå jeg!

[Jade]

Når jeg var yngre, hadde jeg en "svigermor" som lagde helt forferdelig mat. Dvs. mat som "normale" folk ikke liker. Det ble ikke tatt noe hensyn til meg, og det ble spist ganske lite de helgene jeg var der, for å si det sånn... Det var ikke bare å pille vekk det jeg ikke likte, for da satt jeg igjen med nesten ingenting. Når jeg selv har gjester, synes jeg det er hyggelig at gjestene får noe de liker.

Pizza foretrekker jeg å lage med løk. Man kan fint pelle vekk løken selv. Jeg kan godt lage halve pizzaen uten, men den blir ikke like god da jeg ikke gidder å styre med to panner med saus (Til minsten her i huset, lager jeg et hjørne med kjøttdeig og hakket tomater. Ikke noe jeg ville servert gjester.) Da kan jeg liksågodt hive på en grandis til kresnusen. :D

[Gjest Gjest]

Tåler ikke enkelte løktyper jeg...hyggelig av dere å skjule den...noen ganger kan " hun/han liker det ikke" sagt av noen andre...bety at de ikke tåler det..

Har hatt noen som ikke liker sopp på pizza..legger da ikke sopp på en del av pizzaen...pizza er så lett å justere...eller steker soppen å legger det ved siden av annen mat..er ikke verre enn det.

Lutefisk?... Er ikke den utrydningstruet snart?..håpet det...

Uansett så lager jeg noe alle liker..siden jeg ikke vil at noen skal pines ved middagsbordet.

[Gjest Gjest]

Hele "problemet" kunne i de aller fleste (merk: de aller fleste) tilfeller løses ved at folk gadd å introdusere barna sine for andre smaker enn brødskiver med syltetøy, kjøttkaker og brun saus, pølse og lompe, pannekaker og godteri. Men det er visst vanskelig for mange virker det som.

Her i huset har alle måttet smake på alt som blir satt på bordet, det er lov å si at det likte jeg ikke (men det skjer heldigvis ikke ofte), MEN det er ikke lov å si "æsj" og "usj" til mat, lage ekle lydeffekter ol. Er vi borte og vi får servert noe de mot formodning ikke liker, er det lov å ta mindre av akkurat det, men vi tar litt for å være hyggelige mot verten. Og de klarer å spise det opp uten at de holder på å spy av den grunn.

Er kjempeglad for at jeg har barn som liker å smake på nye ting, jeg kan tilsette løk og krydder på pizzaen uten å utelukke det ene på den delen og det andre på den andre delen. Det er dritkjedelig å ha middagsbesøk av venninna mi og sønnen hennes som aldri liker noen ting annet enn kjøttkaker og pølser, men nekter å spise det også om det har vært i kontakt med en gulrotbit. Pizza må lages eksklusivt til han uten noen form for krydder eller smak. Men men det er tydeligvis sånn de vil ha det i det huset....

Nei, har barna med noen hjem som ikke liker det vi skal ha til middag, så får de lage seg ei skive eller ta seg noe frukt i mens elller gå hjem til seg selv å spise (sier jo ikke det da). Mulig det ikke koster så mye å lage noe ekstra i tillegg, men det har med vanlig bordskikk og folkeskikk å gjøre. Sorry, det er bare slik jeg er oppdratt, jeg husker vi kom til middag til bestemor en gang, og hun serverte hamburgerrygg... noe jeg ikke var henrykt over... og sa da "æsj" når fatet kom til meg. Jeg ble da geleidet opp på gjesterommet og fikk servert to brødskiver med servelat og agurk, og måtte sitte der og spise mens de andre hadde det hyggelig nede. Det høres nok sikkert veldig strengt ut, men å si æsj til mat har alltid vært nærmest dødssynd i vår familie. Har ikke vært like streng med egne barn, men det har heller ikke vært nødvendig. Men bordskikk er noe vi setter høyt her i huset. Jeg hadde blitt sint om jeg fikk høre at barna var med venner eller kjærester hjem og sa de ikke likte maten!

[Gjest Ludovie]

Jeg hadde blitt sint om jeg fikk høre at barna var med venner eller kjærester hjem og sa de ikke likte maten!

Det var da voldsomt, da!

Jeg er selvfølgelig enig i at det er uhøflig å si uff og æsj og skjære grimaser når man blir servert mat. Men det å f.eks. takke høflig nei til noe man får servert og si "jeg er ikke så glad i X" er noe helt annet.

Her er situasjonen dessuten den at verten på forhånd vet at gjesten ikke liker enkelte ting, og spørsmålet var om man bør ta hensyn til dette. Mitt svar på dette spørsmålet er ja. Jeg serverer ikke mat som jeg vet at folk ikke liker. Man vil da at folk skal føle seg velkomne, og at de skal kose seg med maten!

[Piper]

Så lenge jeg vet at de ikke liker enkelte ting, ville jeg ikke laget det til de. Og det gjelder alle gjestene i vårt hjem, for hvorfor skal man på død og liv lage til noe man vet at noen ikke liker?

[Piper]

Hadde kjæresten min ikke likt maten mine foreldre serverte måtte han ha laget seg noe annet selv. Jeg er oppvokst med å spise det jeg får servert, det har heldigvis mannen min også. Synes det er en uting at folk ikke "liker" vanlig mat. "uvanlige" matretter som ål, lungemos og rakfisk kan jeg styre unna, men får jeg det servert spiser jeg det selvsagt. Er da voksen!

Og man er ikke mye gjestvennlig, om man lager i stand noen man vet gjesten ikke liker. Og jeg har heldigvis et så godt forhold til de som kommer til oss som gjester, at de våger å fortelle meg hva de ikke liker.

[Gjest Frosk]

Skjønner i grunnen ikke vitsen med å "lure" i noen løk, sopp eller annet de ikke liker - og dessuten, i stedet for å kutte sopp i mikroskopiske biter eller kjøre løk i blender til puré må det da være enklere å lage en løk/soppfri del av pizzaen... Hvis jeg oppdaget at noen prøvde å snike i meg noe de visste jeg ikke spiser, hadde jeg blitt...arg.

Jeg er nok en vanskelig gjest (vegetarianer) - og er forsåvidt vant til at en del inviterer på middag og så ikke tar hensyn til at jeg ikke spiser kjøtt / fisk. For meg blir det litt absurd å servere en gjest noe jeg vet de ikke spiser - det er i allefall en fin måte å få gjesten til å føle seg lite velkommen.

[Gjest Gjest]

Det var da voldsomt, da!

Jeg er selvfølgelig enig i at det er uhøflig å si uff og æsj og skjære grimaser når man blir servert mat. Men det å f.eks. takke høflig nei til noe man får servert og si "jeg er ikke så glad i X" er noe helt annet.

Her er situasjonen dessuten den at verten på forhånd vet at gjesten ikke liker enkelte ting, og spørsmålet var om man bør ta hensyn til dette. Mitt svar på dette spørsmålet er ja. Jeg serverer ikke mat som jeg vet at folk ikke liker. Man vil da at folk skal føle seg velkomne, og at de skal kose seg med maten!

Jeg er den gjesten du siterte...

Nei, der er jeg jo enig, vet jeg at barnas gjester ikke liker noe, så er det jo ikke slik at da skal jeg absolutt lage det. Men jeg lager ikke noen ny rett heller, om det vi skal ha allerede er tatt opp til tining, og kanskje til og med begynt å tilberede når barna kommer hjem med venner eller kjærester. Å kutte ut en ingrediens eller to er en smal sak det. Mulig jeg snakket litt off topic, men jeg mente sånt som å lage en ny rett for å behage en en gjest man på forhånd ikke visste skulle komme til middag, samt det at jeg syns foreldre i dag er altfor ettergivende ang hva barna vil ha og ikke ha til middag. Man skulle latt superkresne mennesker leve på en bolle ris om dagen slik de gjør i U-land, så hadde de ikke vært så vanskelige å ha på middagsbesøk etterhvert tenker jeg.

[Rosalie]

Kommer jo litt an på, også, da. Er det kjæreste som er på middagsbesøk en gang i blant, vil det være naturlig å lage mat alle liker godt. Er det derimot noen som spiser der ofte, kan man ikke forvente at det lages mat etter gjestens ønske.

Jeg er selv forholdsvis sær i kosten, men "Jeg liker ikke ditten og datten" vokste jeg av meg før jeg ble konfirmert. Jeg forsyner meg litt av det jeg syns er kjipt, og mer av det jeg syns er greit. Å gå småsulten fra bordet en gang i blant er da virkelig ingen katastrofe.

[Gjest Liss]

Klart det er en selvfølge å ikke servere middagsgjestene noe man VET de ikke liker, særlig på spesielle anledninger hvor god mat er viktig. Hva om mor eller far hadde fått en venn på besøk, som de vet ikke liker løk eller lutefisk? Da er det vel ingen som hadde fått for seg å servere det til gjesten.

Det er en ting at barn må lære seg å spise f.eks. grønnsaker til middagen selv om de ikke synes det er så godt, men å behandle venn/kjæreste av tenåringsdatteren slik blir bare for dumt.

[Piper]

Jeg er den gjesten du siterte...

Nei, der er jeg jo enig, vet jeg at barnas gjester ikke liker noe, så er det jo ikke slik at da skal jeg absolutt lage det. Men jeg lager ikke noen ny rett heller, om det vi skal ha allerede er tatt opp til tining, og kanskje til og med begynt å tilberede når barna kommer hjem med venner eller kjærester. Å kutte ut en ingrediens eller to er en smal sak det. Mulig jeg snakket litt off topic, men jeg mente sånt som å lage en ny rett for å behage en en gjest man på forhånd ikke visste skulle komme til middag, samt det at jeg syns foreldre i dag er altfor ettergivende ang hva barna vil ha og ikke ha til middag. Man skulle latt superkresne mennesker leve på en bolle ris om dagen slik de gjør i U-land, så hadde de ikke vært så vanskelige å ha på middagsbesøk etterhvert tenker jeg.

Og vi andre snakker vel om å servere det til gjester man vet kommer, og da blir det jo en helt annen sak.