Gjest J21 Skrevet 13. februar 2009 #1 Skrevet 13. februar 2009 I dag gikk jeg til butikken uten å egentlig skulle ha noe der, jeg satte meg på en benk der jeg stirret ut i luften i gudvet hvor lang tid, før jeg gikk inn i et solaruimsrom der jeg la meg på gulvet og gråt. Uten å egentlig føle noen ting. Det har vært som dette så lenge, jeg er i ferd med å gi opp. Jeg har fortalt meg selv i lang tid at dette kan gå over, det kan bli bedre, men jeg tror ikke på det lenger. Det er ingen mening med livet allikevel, så hvem bryr seg ? Jeg vil ikke være her mer. De som sitter igjen etter at jeg er borte, ganske få, og de skal jo uansett ikke leve evig de heller. Skal jeg bare tvinge meg gjennom dette bare for å vente på de ? Jeg har det like jævlig med å leve som de ville hatt det hvis jeg dro. Jeg orker ikke å være "taperen" lenger, ingen som vil ha noe med en taper av ett menneske heller. Jeg føler at jeg bare ligger her og råtner bort dag ut og dag inn. De få jeg har her viser ikke akkurat at de bryr seg så veldig mye heller, så hvorfor skal jeg bry meg om dem ? Jada de blir jo sikkert veldig lei seg om jeg blir borte. Buhu. Stakkars mennesker.
Gjest Skya Skrevet 13. februar 2009 #2 Skrevet 13. februar 2009 Kjære J21. Selvmordstanker tillates ikke på Kvinnguiden. Her inne kan man ikke vite hvem som har kompetanse til å hjelpe, så jeg oppfordrer deg til å ringe Mental Helse, telefonnummer dit er 810 30 030, telefonen er døgnåpen. Der treffer du mennesker som du kan prate med og få råd av. Lykke til. Tråden stenges. Mvh Skya (mod)
Fremhevede innlegg