Gå til innhold

Alltid singel!


Gjest Gjest_kine_*

Anbefalte innlegg

Jeg blir også deprimert av det :( Og det er jo det dummeste man kan gjøre, egentlig. Noen ganger tenker jeg at drømmen om mann, barn og hus aldri vil come true... men det er jo bare dumt å tenke sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Gjest_meg_*

Jeg er 23 år og har heller aldri hatt en kjæreste. Delvis pga at jeg har vært syk et par år tror jeg. Gutter har blitt interessert, men jeg har aldri vært såpass interessert tilbake at jeg har villet satse på det. Ikke er jeg ons typen heller. Jeg har fått høre at jeg ganske pen, og har en "søt" personlighet, har også fått høre at jeg er litt kresen....Men jeg vil føle meg relativt sikker før jeg innleder et forhold til noen.

Ser noen anbefaler å gå til psykolog. Det er jo individuelt, men jeg føler det blir feil å sykeliggjøre noe som egentlig bare er en sivilstatus. Samfunnet er slik at hvis man avviker litt fra gjennomsnittet er man unormal....

Uannsett hvor klisje det høres ut har jeg tro på å slappe av og ta det som det kommer:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Stjernedryss
Ser noen anbefaler å gå til psykolog. Det er jo individuelt, men jeg føler det blir feil å sykeliggjøre noe som egentlig bare er en sivilstatus. Samfunnet er slik at hvis man avviker litt fra gjennomsnittet er man unormal....

Uannsett hvor klisje det høres ut har jeg tro på å slappe av og ta det som det kommer:)

Klart det er individuelt, men dersom man føler at man ikke klarer å oppnå den kontakten med det motsatte kjønn som andre folk klarer, så kan en terapeut hjelpe. Det har ikke noe med sykeliggjøring å gjøre å gjøre i det hele tatt, men å få hjelp til å løse et problem. Kanskje kan det være en kode man må lære seg å knekke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er 23 år og har heller aldri hatt en kjæreste. Delvis pga at jeg har vært syk et par år tror jeg. Gutter har blitt interessert, men jeg har aldri vært såpass interessert tilbake at jeg har villet satse på det. Ikke er jeg ons typen heller. Jeg har fått høre at jeg ganske pen, og har en "søt" personlighet, har også fått høre at jeg er litt kresen....Men jeg vil føle meg relativt sikker før jeg innleder et forhold til noen.

Ser noen anbefaler å gå til psykolog. Det er jo individuelt, men jeg føler det blir feil å sykeliggjøre noe som egentlig bare er en sivilstatus. Samfunnet er slik at hvis man avviker litt fra gjennomsnittet er man unormal....

Uannsett hvor klisje det høres ut har jeg tro på å slappe av og ta det som det kommer:)

Jeg også har vært syk, og sånn sett hatt to år "borte fra markedet"... Og da jeg begynte å studere og komme tilbake til dagliglivet igjen var jeg liksom ikke klar for en kjæreste med en gang heller. Men nå har jeg vært helt frisk en stund og føler meg klar for et forhold!

Men når man har vært syke, slik som oss (nå vet jeg jo ikke hva slags syk du har vært da), så vet man jo litt av grunnen til at man har vært singel i de årene, så da er kanskje ikke psykolog nødvendig. Jeg har forøvrig vært hos psykolog og fått vite at jeg er helt klinkende normal.

Det tar likevel ikke bort savnet av å ha en jente i armrkoken nå når jeg er frisk! :) Snarere tvert imot.

Endret av ty_pennington
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært singel veldig lenge. Har tenkt mye på hva som er feil med meg, og hvorfor blir ingen interessert i meg og lignende. Jeg både forstår det og forstår det ikke. Det går nok mye på personlighet (er litt sær, og ikke utadvendt). Men har ikke lyst til å (kan ikke) forandre på personligheten, bare møte en som liker meg sånn som jeg er. Samtidig føler jeg at jeg ville fått et forklaringsproblem hvis jeg møter noen nå, at jeg må forklare hvorfor jeg har vært singel så lenge. Det er jo ikke så lett, og egentlig god nok grunn for meg til å bare trekke meg unna.

Men jeg blir deppa av å tenke på disse tingene, ja. Så det prøver jeg å gjøre minst mulig.

Det er heldigvis mye man kan gjøre (det meste?) selv om man er singel. Og jeg har vært med på mange bra ting som jeg sannsynligvis ikke ville gjort om jeg ikke var singel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tror det er en blanding av flere årsaker til at man har det vanskelig med å få seg kjæreste. De jeg ser som lett får seg kjæreste er for det meste de som er utadvent og ikke bryr seg så mye om hva andre syntes og som gir litt faen. Dessuten signaliserer de tydelig at de er interessert i en person og er ikke redd for å gjøre det. Tror at det er signalene man sender ut og de :P sosiale ferdighetene som har størst betydning for at man finner noen eller ikke. Hvis man er grei, har sån noen lunde humor og har et ok utsennet, men ikke er flink til å gi signaler, tegn og prate med ukjente er det vanskelig å komme i kontakt med noen. Når man først får kontakt er man ikke flink nokk til å gi signaler om at man er interessert. Jeg tror at mange venter på bekreftelser fra den de liker før de virkelig tør å vise interesse for denne personen, og ender derfor opp som venne materialet istedenfor en kjæreste. Ikke at det er noe negativt i få nye venner, men :P hadde foretrukket en kjæreste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kavring
Når man først får kontakt er man ikke flink nokk til å gi signaler om at man er interessert. Jeg tror at mange venter på bekreftelser fra den de liker før de virkelig tør å vise interesse for denne personen, og ender derfor opp som venne materialet istedenfor en kjæreste. Ikke at det er noe negativt i få nye venner, men :P hadde foretrukket en kjæreste.

Det der er nok litt sant. Jeg blir 22 og har heller aldri hatt noe forhold, og kjenner meg litt igjen i det du skriver der. At man venter på bekreftelse fra den man liker, før man virkelig tør å vise interesse for denne personen, kommer vel av at man føler seg sårbar. Det gjør i hvert fall jeg. Er redd for å bli avvist, selv om jeg vet at det ikke er verdens undergang om det skulle skje :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der er nok litt sant. Jeg blir 22 og har heller aldri hatt noe forhold, og kjenner meg litt igjen i det du skriver der. At man venter på bekreftelse fra den man liker, før man virkelig tør å vise interesse for denne personen, kommer vel av at man føler seg sårbar. Det gjør i hvert fall jeg. Er redd for å bli avvist, selv om jeg vet at det ikke er verdens undergang om det skulle skje :)

Føler seg sårbar, og redd for å bli avvist fordi da mister man det lille håpet om å få oppleve kjærlighet med den personen, og det er jo leit... Det å bli avist er tungt og det er noe de aller fleste går igjennom.. en sjangse man må ta, men livet går jo videre selv om det ikke gikk denne gangen. Det kan jo gå motsatt vei og.. man vet aldri før man prøver xD... selv om man er klar over dette er det vanskelig å kjøre på xD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...