Innleving i bøker

[Crazee]

Vel - er berre nyfiken eg, om de blir lett reve med i bøkene de les...

[Gjest Madley]

Hehe...jeg enser verken ild eller regn når det er ei god bok eller en god film gitt...til samboerens stoooore fortvilelse..håpløs å få kontakt med. Gråter og ler om hverandre. Uansett hvor mange ganger jeg har lest boka, eller sett filmen! håpløst tilfelle :D

[Madison]

Leser egentlig ikke bøker jeg.. :oops:

[Gjest Candyfloss]

Ja, jeg blir fort revet med i handlingen.. Noen ganger kan folk snakke til meg i evigheter før jeg oppfatter hva de egentlig sier.. Litt skummelt egentlig..

[Gjest Tabby]

Jeg valgte det første alternativet jeg. Jeg er den typen som kan gå og irritere meg over ting jeg har lest i en bok i lange tider jeg, og ha lyst til å spørre forfatteren om hvorfor h*n måtte skrive akkurat det, eller gråte med hovedpersonen om noe leit skjer. Ingen trenger å snakke til meg når det er noe jeg er vekk i, f eks Harry Potter bøkene, de klarer jeg ikke å legge fra meg altså, leser hele natta om jeg må. Så når jeg får leselysten over meg er det synd på sambo

[Kalas]

Jeg griner i hvert fall lett som bare det, og kan godt sitte og le høyt på bussen mens jeg leser.

[Nala]

JA! Blir veldig revet med. Særlig hvis noen er urettferdig mot hovedpersonen. Da får jeg lyst til å bare hoppe inn i boka og filleriste vedkommende. Har en sånn opplevelse nå, med boka jeg holder på med for øyeblikket.

Ellers blir jeg også lett rørt av det jeg leser. Hvis det skjer noe trist, hvis noen gifter seg eller noe annet rørende. Litt håpløs sånn sett, er jeg :oops:

[Gjest Embla s]

Åja! Min definisjon på en god bok er at den er skrevet så godt at jeg rives med, at følelsene romanens personer har smitter over på meg.

[Retz]

Graden av innleving varierer fra bok til bok, men jeg krever såpass av forfatteren at h*n klarer å formidle stoffet på en slik måte at jeg blir revet med. Hovedpersonen(e) skal være levedyktige i den forstand at de er noenlunde menneskelige, med et nyansert tanke- og følelsesliv, ikke bare et skjelett hvor det er klaska på et par ekstreme og klisjeaktige egenskaper. Jeg er avhengig av å bry meg om personene i boka for å finne lesegleden. Husker jeg ble jævlig skuffa over Ambjørnsens Dukken i taket, ei bok som fikk bra kritikk og absolutt hadde potensiale til å gå rett hjem hos meg. Likevel, den fenget ikke og jeg ga faen i hvordan det gikk med med menneskene mellom permene. Hadde det ikke vært for at den var så tynn, så hadde jeg aldri kastet bort tida med å lese den ut.

[Tjorven]

Jeg blir som regel veldig engasjert i bøkene jeg leser, spesielt om det er bra skrevet og har en handling som engasjerer meg. Danner meg mye bilder i hodet og både ler og gråter ofte når jeg lese bøker.

Jeg er veldig glad i å lese, men det er desverre ikke alle bøker/forfattere som kan den kunsten...de klarer iallfall ikke å engasjere meg. Men jeg har noen forfattere som alltid får det til!

[Gjest Starya]

Jeg blir litt engasjert, ja.

Tenk å kunne tatt Snape i nakkeskinnet og ristet ham skikkelig, foreksempel. Visse bøker er til å få magesår av.

[Nala]

Jeg blir litt engasjert, ja.

Tenk å kunne tatt Snape i nakkeskinnet og ristet ham skikkelig, foreksempel. Visse bøker er til å få magesår av.

Jepp. Jeg blir gjerne med på den filleristinga Mer enn gjerne. Er forresten i Harry Potter and the order of the phoenix at en viss person irriterer vettet av meg nå. Grrr!!