Andre som kopierer din innredning

[Kamilia]

Enig med Gjest i innlegg nr 14 og mrs_Bond.

Jeg blir bare glad når noen spør meg hvordan jeg har gjort det og det og hvilken farge etc. De fleste spør fordi de lurer, ikke fordi de har tenkt å lage/kjøpe det eksakt samme som meg. Men spør fordi de er nyskjerrige.

Og jeg forteller gjerne, synes der er et kompliment at de spør hvor jeg har trukket om stolene - så er det meg på første forsøk!

Den er jeg enig i. Jeg deler gjerne ut tips og foreslår ting de kan gjøre selv så lenge det ikke dreier seg om å gjøre eksakt det samme. Da en kjenning derimot spurte om å få kopier av fotografiene jeg hadde på stueveggen, for hun ville ha akkurat de samme, ble jeg litt paff og sa nei.

[Gjest Gjest]

Jeg mistenker deg for å være en snobb... Stemmer det?

De venninnene dine kommer sannsynligvis ikke til å skaffe seg de samme tingene, men at de snakket om det tyder på at de synes dere har fått det veldig fint. Vi har selv fått mange komplimenter for vår innredning, selv om den er både billig og lett tilgjengelig. Men det ligger mange tanker bak allikevel. Jeg tror du skal ta det helt med ro, jeg, og være glad for at så mange likte stilen din.

[Gjest L_C]

Om foreldrene mine kjøper samme teppe som meg, venninna mi kjøper samme sofa, og svigers skaffer seg lik lampe som meg synes jeg bare er hyggelig.

Har absolutt ingenting imot det

[Noorah]

Vi har noen naboer som har kjøpt samme sofa, nesten samme spisestue, samme peis, samme teppe, samme skap og har lyst på samme kjøkken..hmm...og kanskje noen andre småting som er likt. Om det plager meg? tja, kanskje litt, men vet uansett at de ikke vil få det slik som vi har det, og at ideene kommer fra oss selv og ingen andre

[Gjest AnneShirley]

Jeg synes det er helt naturlig å la seg inspirere av andre. Og jeg er på ingen måte bekymret for at noen skulle få det "helt likt" som oss (tror ikke det er mulig en gang).

Når jeg ser noe jeg liker godt at andre har gjort er som regel det en ting blant mye annet jeg ikke kunne tenke meg å la meg inspirere av.

MEN en venninne av meg har en kommode i gangen som jeg synes er veldig fin, som jeg lar være å kjøpe nettopp fordi hun har akkurat denne.

[Ciara]

Om det plager meg? tja, kanskje litt, men vet uansett at de ikke vil få det slik som vi har det, og at ideene kommer fra oss selv og ingen andre

Er du sikker på at ideene kun kommer fra dere selv?

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner virkelig ikke problemet. Er dere så ofte hjemme hos hverandre at det gjør noe?

[Gjest Elastica]

Også er det jo sånn at enten har man det så unikt at det er umulig å kopiere, med både originalkunst, arvede og unike møbler, eller så har man en lettkopierbar stil. I sistnevnte tilfelle er det liksom ikke så veldig mye å gjøre. Har man skapt et hjem som kan blåkopieres, så er det vel ens egen skyld?

Ellers har man et sted mellom disse ytterpunktene, og da er det kanskje ikke så farlig om noen kjøper ett eller to like møbler?

Endret 16. februar 2009 av Elastica

[Gjest Gjest]

Av interiørting pleier jeg ikke å irritere meg nei, føler det skal mye til for at ting blir veldig likt uansett.

Når det gjelder klær syntes jeg det er verre. Ikke at jeg har så veldig kul stil eller noe, men merkelig nok har jeg fått meg en kollega som oftere og oftere kjøper kliss like klær som meg. (eksempel; make vinterkåpe og støvletter.) Kult når man var fjortiss, kjipe greier når man har passert de tredve.

[Gjest Gjest]

OK, så vi hadde middagsselskap nettopp, der vi inviterte flere av våre venner. Vi har nettopp investert i kunst, og kjøpt noen fine gjenstander/møbler som vi er stolte av, som jeg har ønsket meg lenge og nå har vi endelig fått råd og anledning til å kjøpe. For en gangs skyld noe som er litt unikt og ikke masseprodusert.

Flere av venninnene mine ble så betatt at de ville vite hva slags malerier vi hadde, hvor vi hadde kjøpt det, og at de også skulle vurdere å kjøpe det. Og den ene designerstolen min kommer en venninne til å kjøpe denne uken - den passer visstnok veldig godt inn i hennes femtitallsinspirerte stue.

Selv er jeg en person som passer på å IKKE skaffe meg noe som andre har, så langt det går an. Kjøper heller ikke en fin jakke som jeg kunne tenkt meg, hvis en venninne har den. En ting er selvfølgelig standard ikea-møbler som alle har... men de litt spesielle tingene som man må på spesialbutikker for å få tak i. Sukk, jeg er kanskje litt sær her. Burde kanskje tatt det som et kompliment... Er det OK å bli inspirert av venninnenes innredning, og kjøpe akkurat det samme selv? Hva mener dere? (Mene er forresten en ting - hva fornuften sier, og hva følelsene sier, er to forskjellige ting her... )

Alt jeg kjøper,køper je bevist. Om je trenger en lampe, så går jeg ikke på bohus og kjøper en til 199.- bare for at jeg trengerlys nå. Jeg venter til jeg finner min smak (ofte dyr) ja, da kan jeg spare i 1 år og kjøpe en til 2000 i en spesialbutikk.

Det samme gjelder møbler,duker,pynteting,bilder. man behøver ikke være sær,snobb for å gjøre det slik. Går du på bohus,ikea, så ender du opp med samme hjem

som alle andre.

Nå har vi pusset opp entreen vår. (okt) Ganske stor. Den står tom enda for møbler. Jeg kunne løpt til en møbelhandler og kjøpt en billig kommode, og det andre jeg trenger,men hadde da ikke vert helt fornøyd. Jeg har funnet det jeg skal ha, og sparer til det. Det er møbler som skal være solide, og klassske. Noe jg skal ha i veldig lang tid. Ikke noe flatpakket som slites osv...

Jeg har spart til komode, nå mangler jeg det andre.

Når det gjelder klær, så kjøper jeg på en bestemt butikk. Dyre klær, som jeg ikke har råd til i hverdagen. Jeg handler hvert år på salg der. Vår og høst. Da er de like billig som fullpris på enhver kjede. Folk syns jeg har fine klær,dyre klær. Når jeg sier prisen blir de forbløffet.

Når det gjelder møbler osv...så kunne mine venner gjort det samme, men de har ikke tid.

jeg kunne løpt til

[Gjest Elastica]

Av interiørting pleier jeg ikke å irritere meg nei, føler det skal mye til for at ting blir veldig likt uansett.

Når det gjelder klær syntes jeg det er verre. Ikke at jeg har så veldig kul stil eller noe, men merkelig nok har jeg fått meg en kollega som oftere og oftere kjøper kliss like klær som meg. (eksempel; make vinterkåpe og støvletter.) Kult når man var fjortiss, kjipe greier når man har passert de tredve.

Jeg er helt enig. Det er mange flere ting som skaper en stil i et hjem, enn stil rent klesmessig.

Husets uttrykk, farge på vegger, materialbruk, møbler, kunst osv. Personlig utfoldelse i forhold til egen stil er langt mer begrenset. Man kommer langt med å kopiere en stil ved å skaffe seg samme kjole og støvletter til en kollega, men det er litt mer vanskelig å kopiere en stue.

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikke det er ok å kopiere andres ideer og blir irritert selv når andre skal kopiere meg. Snobb? Kanskje. Men jeg bruker lang tid på å finne ut hva som passer inn hos meg selv, og da er det jo veldig greit for alle andre som ikke gidder, orker eller kan det selv, å stjele mine ideer. Jeg synes det er frekt og korttenkt. Det er vanskelig nok å finne noe spesielt i dette landet, om ikke hele nabolaget skal ha samme bilder på veggene og møbler.

[Gjest Stjernedryss]

Jeg synes ikke det gjør noe om folk kjøper like ting som meg. Synes i grunn bare det er hyggelig, uansett om jeg føler jeg har fått tak i litt spesielle ting. Jeg skjønner ikke den ekstreme trangen noen har til å skille seg ut egentlig, må dere det for å føle dere spesielle? Jeg føler at jeg skiller meg sånn ut i personlighet at jeg trenger i hvertfall ikke å ta det igjen på møbler eller innredning. Dersom man vil ha kunst ingen andre har må man selvsagt kjøpe noe som ikke er masseprodusert, da slipper du problemet. Jeg synes ikke det gjør noe om folk kjøper like klær som meg heller, søstern min har kjøpt flere av de samme jakkene som jeg har, men det er jo bare fordi hun synes det jeg har er fint.

[Gjest Gjest]

Men herregud da, er da ikke statshemligheter akkurat det handler om!

Helt klin likt blir det aldri uansett, ta det heller som kompliment at andre synes du har bra smak.

Jeg tror, seriøst, noen av dere tror dere er mer spesielle enn det dere faktisk er. For mest sannsynlig har dere igjen fått inspirasjon et annet sted.

Og at noen uansett inspireres av elementer dere har er da vitterlig ikke et problem. Da får dere la være å ha folk hos dere og sitte der i deres egen verden og nyte deres "spesiale" uten risk for at andre synes det er kult og blir inspirert.

Signerer!