Andre som kopierer din innredning

[Gjest gjesten]

OK, så vi hadde middagsselskap nettopp, der vi inviterte flere av våre venner. Vi har nettopp investert i kunst, og kjøpt noen fine gjenstander/møbler som vi er stolte av, som jeg har ønsket meg lenge og nå har vi endelig fått råd og anledning til å kjøpe. For en gangs skyld noe som er litt unikt og ikke masseprodusert.

Flere av venninnene mine ble så betatt at de ville vite hva slags malerier vi hadde, hvor vi hadde kjøpt det, og at de også skulle vurdere å kjøpe det. Og den ene designerstolen min kommer en venninne til å kjøpe denne uken - den passer visstnok veldig godt inn i hennes femtitallsinspirerte stue.

Selv er jeg en person som passer på å IKKE skaffe meg noe som andre har, så langt det går an. Kjøper heller ikke en fin jakke som jeg kunne tenkt meg, hvis en venninne har den. En ting er selvfølgelig standard ikea-møbler som alle har... men de litt spesielle tingene som man må på spesialbutikker for å få tak i. Sukk, jeg er kanskje litt sær her. Burde kanskje tatt det som et kompliment... Er det OK å bli inspirert av venninnenes innredning, og kjøpe akkurat det samme selv? Hva mener dere? (Mene er forresten en ting - hva fornuften sier, og hva følelsene sier, er to forskjellige ting her... )

[Pest]

Jeg er likedan som deg, så jeg mener selvsagt at vennene dine burde forstå at du tilstreber å ha noe unikt og vil selvsagt ikke se den samme innredningen hjemme hos dem.

[sixx]

Flere av venninnene mine ble så betatt at de ville vite hva slags malerier vi hadde, hvor vi hadde kjøpt det, og at de også skulle vurdere å kjøpe det. Og den ene designerstolen min kommer en venninne til å kjøpe denne uken - den passer visstnok veldig godt inn i hennes femtitallsinspirerte stue.

Men når folk spør om sånt, så husker du vel ikke hvor du har kjøpt noe av det?

Ellers har jeg aldri hatt sansen for kopier, hverken på den ene eller den andre måten.

[Jens]

Er det snakk om ett maleri, hadde jeg ikke likt om noen hadde kjøpt det samme. Men, er det en stol, eller ett møbel spiller det vell ikke noe rolle så lenge ikke hele stuen er kopi av din.

[Gjest Gjest]

Men når folk spør om sånt, så husker du vel ikke hvor du har kjøpt noe av det?

Nei - vanligvis ikke. Men nå hadde vi invitert til middagsselskap på grunn av at vi nettopp var ferdige med å pusse opp og innrede, og jeg var ikke helt forberedt på disse spørsmålene, kunne ikke si jeg hadde glemt det (måte på gullfiskhukommelse) men jeg kunne nok ha tatt en hvit løgn hvis jeg hadde vært kjapp nok til å tenke. "Jeg fikk tak i det på nettet" / "nettauksjon" er en fin ting å si (og det stemmer ofte, for min del).

[sixx]

Nei - vanligvis ikke. Men nå hadde vi invitert til middagsselskap på grunn av at vi nettopp var ferdige med å pusse opp og innrede, og jeg var ikke helt forberedt på disse spørsmålene, kunne ikke si jeg hadde glemt det (måte på gullfiskhukommelse) men jeg kunne nok ha tatt en hvit løgn hvis jeg hadde vært kjapp nok til å tenke. "Jeg fikk tak i det på nettet" / "nettauksjon" er en fin ting å si (og det stemmer ofte, for min del).

Synes det er helt greit med gullfiskhukommelse noen ganger jeg da.

[Ciara]

Jeg forstår deg egentlig, men synes det kommer en god del an på hva slags gjenstander det er snakk om. Er det syveren av Arne Jacobsen du har kjøpt deg, så synes jeg vel ikke du kan forvente at alle andre skal ligge unna

Uansett så er vel din innredning unik selv om dine venninner kopierer ett og annet. Jeg tipper at hvis du er design-foregangsfiguren i omgangskretsen, så har du en del kulere løsninger enn dem uansett

[FoxyFish]

Er det OK å bli inspirert av venninnenes innredning, og kjøpe akkurat det samme selv? Hva mener dere? (Mene er forresten en ting - hva fornuften sier, og hva følelsene sier, er to forskjellige ting her... )

Jeg synes det å bli inspirert av venner, og også gi inspirasjon er helt ok, men å gå ut og kjøpe akkurat det samme synes jeg er litt merkelig, når det er noe helt spesielt man har skaffet seg. Jeg hadde nok ikke satt pris på om noen kopierte innredningen min vedå skaffe seg akkurat de samme tingene.

[Gjest Gjest]

Jeg forstår veldig godt at du ikke liker å bli kopiert. Å inspirere andre er en ting, jeg tar det som et kompliment når folk blir inspirert til å gjøre noe selv når de har vært hjemme hos meg, men jeg hater direkte spørsmål om hvor ting er kjøpt og hva de kostet.

Litt på siden; jeg syntes enkelte er helt utrolig nærgående i sine kommentarer til hvordan vi har det. Noen analyserer nærmest hver eneste lille ting, det spørres og graves om hvor ting er kjøpt, hvor dyrt det var, det kommenteres at "jaha, det er noen som har penger" osv. (at vi har en 1999 Volvo som ikke engang koster brøkdelen av deres egen splitt nye bil er ikke nevnt.) Etter masse sånn utspørring føler jeg at jeg er en skrytepave, mens jeg egentlig bare har svart.

Gullfikshjerne var forresten en god idè, jeg skal øve meg på å være litt mindre opplysende når folk spør.

(og det gjelder selvsagt ikke alle våre venner, men sånn innimellom dukker det opp noen sånne personer)

[Gjest Gjest]

I et slikt tilfelle ville jeg sagt som sant er: hvis du skal herme får du finne ut hvor dette selges selv. Og ikke gjort noe mer ut av det.

[Kamilia]

Jeg er vanligvis ikke plaget av dette, da jeg har en innredningssmak som de fleste i min omgangskrets ikke kunne tenke seg å kopiere. De fleste synes jeg har det veldig kult, men vil ikke ha slikt selv.

Dersom problemet skulle oppstå, tror jeg at jeg hadde blitt litt skuffet over fantasien deres, da jeg synes det er viktig å finne sin EGEN stil. Jeg tror bestemt jeg hadde tatt noen vage "fant den på nettet-forklaringer". Ikke snakk om at jeg vil bli kopiert, når jeg bruker mye tid på å finne noe som er MEG.

[Gjest Wrangler]

Men herregud da, er da ikke statshemligheter akkurat det handler om!

Helt klin likt blir det aldri uansett, ta det heller som kompliment at andre synes du har bra smak.

Jeg tror, seriøst, noen av dere tror dere er mer spesielle enn det dere faktisk er. For mest sannsynlig har dere igjen fått inspirasjon et annet sted.

Og at noen uansett inspireres av elementer dere har er da vitterlig ikke et problem. Da får dere la være å ha folk hos dere og sitte der i deres egen verden og nyte deres "spesiale" uten risk for at andre synes det er kult og blir inspirert.

[sixx]

Men herregud da, er da ikke statshemligheter akkurat det handler om!

Helt klin likt blir det aldri uansett, ta det heller som kompliment at andre synes du har bra smak.

Jeg tror, seriøst, noen av dere tror dere er mer spesielle enn det dere faktisk er. For mest sannsynlig har dere igjen fått inspirasjon et annet sted.

Og at noen uansett inspireres av elementer dere har er da vitterlig ikke et problem. Da får dere la være å ha folk hos dere og sitte der i deres egen verden og nyte deres "spesiale" uten risk for at andre synes det er kult og blir inspirert.

Så, så....ta nå på deg drindl'n og ta deg en svingom først da lille hissigproppen.

Det er vel nødvendigvis ikke snakk om å være så spesielle, men det er unektelig litt merkelig at voksne mennesker spør og graver om andres ting i den hensikt å selv kjøpe det samme.

Jeg har ved noen anledninger opplevd at et menneske har viet spesiell oppmerksomhet på ting vi har....for så ikke så lenge etterpå komme og fortelle hvor kreativ hun har vært hjemme....også forteller hun hva hun har gjort...og det er så godt som identisk med det som er her i huset. Men la dem nå holde på.

[Gjest Gjest]

Om noen ønsker å kopiere litt av min innredning så syns de vel jeg har god smak da

Vi har en stor interesse for innredning og arkitektur, og vi ser jo at flere av våre bekjenter blir inspirert av å komme hit. Men å bli sur for det er bare smålig syns jeg.

Vi gir gladelig ut tips om hva vi har, og hva vi evt ville ha forbedret, og jeg ser at venner tar det med seg når de bygger hus og innreder hjemme. Dette har resultert i at noen har kommet opp med bedre løsninger enn det vi klarte selv, og det er ting jeg kan ta med meg videre til neste gang vi bygger igjen.

Og uansett hvor mye de kopierer stilen deres så vil de aldri få like hjem som deg. En ting kan nesten forandre identitet alt etter hvor tingen er plassert i et rom.

Går dette mer på misunnelse over at andre kan skaffe seg disse tingene uten å spare lenge?

Jeg vil heller si at det er du som er heldig her som får oppleve å glede deg slik over nyinvesteringer etter å nøye ha planlagt hva du vil ha, og gledet deg lenge til å anskaffe det. Da får man en spesiell følelse for tingene, og tar kanskje bedre vare på dem også?

[Gjest Bond]

Jeg ser ikke noe problem med dette - interjøret ser jo ikke helt lik ut uansett.

Jeg liker ikke å kopiere noen andre (og faktisk - de fleste vennene mine har nok helt forskjellig smak), men de får gjøre sånn de vil. Kan nesten ta dette som en kompliment, eller tenke at 'hurraa! endelig har de funnet seg til det rette!'

Men malerier og kunst - så lenge dere har kjøpt et kunstverk kan jo man uansett ikke finne en som er lik? Kunstnere lager jo ikke malerier som er masseprodusert (med mindre det skulle være konseptet da, men det er jo da sjeldent). Grafiske verk kan jo finnes i flere trykk, men det ser jeg heller ikke noe problemer med. Så de har et likt bilde på veggen - og..?

Jeg må faktisk si meg enig med at vi alle finner inspirasjon i et eller annet sted og er nok ikke så originale som vi tror. Min stil er heller ikke 'min egen' stil - det er en kombinasjon av det jeg har sett.

Om noen av vennene mine skulle forelske i den samme stolen - jeg kan jo ikke påstå at det er mer 'meg' enn det er 'henne'? Det er jo fullt mulig at det er helt 'hennes stil' selv om hun først så det hos meg?

[Kamilia]

Men herregud da, er da ikke statshemligheter akkurat det handler om!

Helt klin likt blir det aldri uansett, ta det heller som kompliment at andre synes du har bra smak.

Jeg tror, seriøst, noen av dere tror dere er mer spesielle enn det dere faktisk er. For mest sannsynlig har dere igjen fått inspirasjon et annet sted.

Og at noen uansett inspireres av elementer dere har er da vitterlig ikke et problem. Da får dere la være å ha folk hos dere og sitte der i deres egen verden og nyte deres "spesiale" uten risk for at andre synes det er kult og blir inspirert.

Nei, jeg har ingen statshemmeligheter å snakke om. Jeg har kanskje litt ulikt utgangspunkt fra noen av de andre her, for jeg har ingen elementer i innredningen som er spesielle i seg selv. Ingen designmøbler, ingen kunst som jeg ikke har laget selv og ingen pyntegjenstander som man vier noe oppmerksomhet. Det er heller kombinasjonen av alt det rare som blir meg. Så her er det vanskelig å kopiere innredning uten å måtte ta med seg nesten alt jeg har. Derfor hadde det nok blitt vanskelig å kopiere bare en liten del. Så egentlig en hypotetisk problemstilling for meg.

At noen tar med seg praktiske løsninger som vi har valgt da vi pusset opp, synes jeg er bare morsomt, da vi brukte mye tid på finne løsninger som fungerte i et 50-tallshus som skulle oppgraderes til den standard vi ville ha. Jeg har venner som har gått herfra og sporenstreks begynt bygging av walk-in-closet, som ønsker seg elementer fra den litt spesielle kjøkkenløsningen vi har valgt, og gjerne vil ha en glassvegg i trappeoppgangen. Praktiske løsninger deler jeg gjerne, men interiøret mitt er vanskelig å kopiere uten å ta med hendene mine på kjøpet, da de tingene som definerer interiøret vårt, er ting vi har laget selv. Vi er ikke så spesielle, vi er bare gjerrigknarker.

[Gjest Gitte]

Det kommer egentlig litt an på hva det er snakk om å kopiere. Jeg har en nabo som skal pusse opp kjøkkenet og hun vil ha klin likt som mitt. Jeg bryr meg egentlig ikke og forteller gjerne hvilken type skap, farge osv jeg har.

Min kjære har ominnredet stua si til å bli mistenkelig lik min. Når vi ble sammen hadde han svart 2+3 skinnsofaer, samt mørkt salongbord. Jeg har beige hjørnesofa og lyst salongbord. Nå har han plutselig det samme salongbordet og beige hjørnesofa han også. Det plager meg heller ikke.

MEN, jeg sliter med å finne bilder osv som jeg liker til stua mi. Jeg vil ikke kjøpe på ikea siden "alle" har derfra. Den dagen jeg finner bilder jeg virkelig liker vil jeg nok ikke fortelle hvor jeg evt fant det.

[Daria]

Jeg ser ikke helt problemet, hvertfall ikke så lenge det bare er snakk om enkeltelementer. Som andre sier -det blir jo ikke likt uansett. Og erfaringsmessig er det ofte langt vei fra å "vurdere å kjøpe noe" til å faktisk gjøre det. Ta det heller som et kompliment.

Og når dere inviterer til middagsselskap for å vise fram nettopp ny oppussing og innredning, er det vel bare naturlig at det blir spørsmål om hvor ting er kjøpt osv...

[Gjest Elastica]

Jeg må faktisk si meg enig med at vi alle finner inspirasjon i et eller annet sted og er nok ikke så originale som vi tror. Min stil er heller ikke 'min egen' stil - det er en kombinasjon av det jeg har sett.

Om noen av vennene mine skulle forelske i den samme stolen - jeg kan jo ikke påstå at det er mer 'meg' enn det er 'henne'? Det er jo fullt mulig at det er helt 'hennes stil' selv om hun først så det hos meg?

Helt enig med deg, mrs. bond.

Inspirasjon er noe annet enn kopiering. Jeg blir både inspirert av andre og kan forhåpentligvis bidra med inspirasjon til andre. Blåkopi er selvsagt ikke noe gøy, men det ville bare vært koselig om noen hadde funnet inspirasjon i det jeg hadde skapt i hjemmet mitt. (Og det vet jeg at jeg har bidratt med også.)

Dessuten er jeg helt enig med Ciara. Skaffer man seg for eksempel en syveren-stol er man ikke den eneste som har gjort det.

[Gjest Wrangler]

Enig med Gjest i innlegg nr 14 og mrs_Bond.

Jeg blir bare glad når noen spør meg hvordan jeg har gjort det og det og hvilken farge etc. De fleste spør fordi de lurer, ikke fordi de har tenkt å lage/kjøpe det eksakt samme som meg. Men spør fordi de er nyskjerrige.

Og jeg forteller gjerne, synes der er et kompliment at de spør hvor jeg har trukket om stolene - så er det meg på første forsøk!