Skal man vente til man finner "den rette"?

[Gjest Stjernedryss]

Det er så klisje, men det er absolutt sannhet i at det dukker opp når man minst aner det. Lev livet først og fremst, følg drømmer og få det du ønsker ut av livet ditt. Jeg tror forutsetningene for å møte noen er større da

Det er jo akkuratt det jeg gjør jo. Festing, dating, reising og uteliv er min måte å leve livet på. Jeg tror ikke vi legger forskjellig betydning i ordet livsnyting, jeg tror heller vi setter pris på ulike ting.

[Gjest Gjest]

En god start kan jo være å bruke mindre tid på å tenke og analysere og lete og være desperat og surve over nevnte ting på KG... Desperasjon er aldri tiltrekkende.

[Gjest Gjest]

Det er jo akkuratt det jeg gjør jo. Festing, dating, reising og uteliv er min måte å leve livet på. Jeg tror ikke vi legger forskjellig betydning i ordet livsnyting, jeg tror heller vi setter pris på ulike ting.

For meg har ikke livsnyting så mye med aktiviteter og hobbyer å gjøre, men om en innstilling man har. Om du for eksempel går ut for å møte menn så har du et litt skeivt utgangspunkt for å nyte livet, fordi da blir det målestokken for om du er lykkelig eller ei. Du nyter jo tydeligvis ikke dette så veldig når du må spør om livsprosjektet ditt er dømt til å mislykkes. Jeg tror kanskje Pjukset mener at du må finne litt andre verdier som gjør deg lykkelig?

Min historie er også en klisje, jeg kysset mange frosker og ble på et punkt drittlei av menn. Jeg fokuserte på karrieren min, venner og egenutvikling generelt, og vokste og blomstret på alle disse områdene. Fortsatte selvsagt med festing, uteliv og litt flørting, men uten å prøve meg på noe forhold. Et halvt år senere så ramlet plutselig en fyr inn i livet mitt og tok meg med storm. Dette er ikke bare klisjehistorien om at "han kommer når du minst venter det", et annet viktig poeng er at jeg var kjempelykkelig og tilfreds med mitt liv som singel i tiden når jeg ikke ventet på "den rette".

[Gjest Stjernedryss]

Min historie er også en klisje, jeg kysset mange frosker og ble på et punkt drittlei av menn. Jeg fokuserte på karrieren min, venner og egenutvikling generelt, og vokste og blomstret på alle disse områdene. Fortsatte selvsagt med festing, uteliv og litt flørting, men uten å prøve meg på noe forhold. Et halvt år senere så ramlet plutselig en fyr inn i livet mitt og tok meg med storm. Dette er ikke bare klisjehistorien om at "han kommer når du minst venter det", et annet viktig poeng er at jeg var kjempelykkelig og tilfreds med mitt liv som singel i tiden når jeg ikke ventet på "den rette".

Jeg kjenner fler som har møtt kjæresten mens de har festet vært desperat på leting og alt det der, så jeg tror ikke akkuratt det spiller noen rolle. Spørsmålet mitt er vel ikke heller hvordan jeg skal møte den rette, men om jeg noen gang kommer til å få de rette følelsene for noen. Det kan jo hende jeg bare ikke har evnen til å elske noen på den måten. Jeg er ikke lei av menn og har aldri vært, men jeg fokuserer også masse på karriere og egenutvikling. Noen ganger lurer jeg på om jeg egentlig ikke ønsker meg kjæreste og at det er derfor jeg ikke møter noen. Jakten er kanskje viktigere enn målet i seg elv, og dermed ender jeg opp med å henge meg opp i feil osv hver gang jeg møter noen som virkelig er interessert i noe seriøst med meg

[Pjukset]

For meg har ikke livsnyting så mye med aktiviteter og hobbyer å gjøre, men om en innstilling man har. Om du for eksempel går ut for å møte menn så har du et litt skeivt utgangspunkt for å nyte livet, fordi da blir det målestokken for om du er lykkelig eller ei. Du nyter jo tydeligvis ikke dette så veldig når du må spør om livsprosjektet ditt er dømt til å mislykkes. Jeg tror kanskje Pjukset mener at du må finne litt andre verdier som gjør deg lykkelig?

Ja du har rett i mye av det du skriver her. Når jeg tenker på livsnyting så tenker jeg på at man først og fremst er på rett sted i livet, uansett om det gjelder jobb, skole, venner, bosted... Når man er 100% ærlig med seg selv og kan si at man er akkurat der man vil være, flott Også det å følge drømmer!Jeg så at du hadde lyst til å bo et år i USA Stjernedryss, det å gjøre det vil virkelig være livsnyting

Fest og shopping burde ikke være det som gjør en lykkelig, ofte er det tegn på akkurat det motsatte.

[Pjukset]

Jeg er ikke lei av menn og har aldri vært, men jeg fokuserer også masse på karriere og egenutvikling. Noen ganger lurer jeg på om jeg egentlig ikke ønsker meg kjæreste og at det er derfor jeg ikke møter noen. Jakten er kanskje viktigere enn målet i seg elv, og dermed ender jeg opp med å henge meg opp i feil osv hver gang jeg møter noen som virkelig er interessert i noe seriøst med meg

Høres ut som et velkjent fenomen Jeg tror du må gjøre litt soul-searching og prøve å finne ut hva som gjør at du henger deg opp i feil osv, at du mister interessen når du har fått dem på kroken.

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner fler som har møtt kjæresten mens de har festet vært desperat på leting og alt det der, så jeg tror ikke akkuratt det spiller noen rolle. Spørsmålet mitt er vel ikke heller hvordan jeg skal møte den rette, men om jeg noen gang kommer til å få de rette følelsene for noen. Det kan jo hende jeg bare ikke har evnen til å elske noen på den måten. Jeg er ikke lei av menn og har aldri vært, men jeg fokuserer også masse på karriere og egenutvikling. Noen ganger lurer jeg på om jeg egentlig ikke ønsker meg kjæreste og at det er derfor jeg ikke møter noen. Jakten er kanskje viktigere enn målet i seg elv, og dermed ender jeg opp med å henge meg opp i feil osv hver gang jeg møter noen som virkelig er interessert i noe seriøst med meg

Men poenget var som sagt ikke at jeg møtte den rette på den måten, poenget var at jeg ikke var stressa eller grublet på det i mellomtiden.

Ja, det er mulig du kanskje ikke er klar for kjæreste og. Hvis du virkelig nyter å flørte og date, så kan det være vanskelig å gi slipp på det. At du kanskje lever for jakten, og at du liker den så godt at det skal en del til for å slutte å jakte. Du vet jo med deg selv at noen nye alltid vil dukke opp, gjerne mer spennende enn den du dater nå. Samtidig så er kanskje spenningen nettopp i datingen for deg, å bli kjent med en ny person og se om han måler opp mot standarden. Når du har gjort det så er spenningen borte, du finner feilene og ser at du "må" ut på jakt igjen etter noe bedre.

Kanskje du lider av det samme som en eks av meg, jeg tror han (ubevisst) bare var en jeger. Han trodde han var forelsket i meg, og jeg var på alle måter drømmekvinnen, men når han hadde "fått meg" så forsvant plutselig spenningen og med den interessen. Og når jeg kom over han og begynte å trives som singel og ikke viste ham noen interesse, så kom han krypende tilbake og angret seg.. Noen vil ha det de ikke kan få, higer etter det uoppnåelige og perfekte, ser alltid at gresset er grønnere på den andre siden.

[Gjest Stjernedryss]

Ja du har rett i mye av det du skriver her. Når jeg tenker på livsnyting så tenker jeg på at man først og fremst er på rett sted i livet, uansett om det gjelder jobb, skole, venner, bosted... Når man er 100% ærlig med seg selv og kan si at man er akkurat der man vil være, flott Også det å følge drømmer!Jeg så at du hadde lyst til å bo et år i USA Stjernedryss, det å gjøre det vil virkelig være livsnyting

Fest og shopping burde ikke være det som gjør en lykkelig, ofte er det tegn på akkurat det motsatte.

Når jeg drømer om å bo et år i USA så høres det sikkert ut som livsnyting ja, men jeg vet med meg selv at når jeg først kommer dit, så kommer jeg ikke til å stoppe opp for å nyte livet, for da er det nye mål som dukker opp. For å nyte livet må jeg være mellom to mål, med en gang målet er nådd så er det noe nytt som dukker opp.

Det er akkuratt som med ferier og sånt også, planlegging blir nesten viktigere enn gjennomføringen. Sikkert vanskelig å forstå for de som ikke har det sånn selv og ikke har adhd.

[Pjukset]

Når jeg drømer om å bo et år i USA så høres det sikkert ut som livsnyting ja, men jeg vet med meg selv at når jeg først kommer dit, så kommer jeg ikke til å stoppe opp for å nyte livet, for da er det nye mål som dukker opp. For å nyte livet må jeg være mellom to mål, med en gang målet er nådd så er det noe nytt som dukker opp.

Det er akkuratt som med ferier og sånt også, planlegging blir nesten viktigere enn gjennomføringen. Sikkert vanskelig å forstå for de som ikke har det sånn selv og ikke har adhd.

Nei jeg forstår dette veldig godt. Det er leit hvis det er sånn du har det, at du hele tiden må strebe etter å oppnå noe for å ha det bra (hvis jeg ikke misforstår). Men dette kan jo fint endre seg, hvis du vil

[Gjest Gjest]

Når jeg drømer om å bo et år i USA så høres det sikkert ut som livsnyting ja, men jeg vet med meg selv at når jeg først kommer dit, så kommer jeg ikke til å stoppe opp for å nyte livet, for da er det nye mål som dukker opp. For å nyte livet må jeg være mellom to mål, med en gang målet er nådd så er det noe nytt som dukker opp.

Det er akkuratt som med ferier og sånt også, planlegging blir nesten viktigere enn gjennomføringen. Sikkert vanskelig å forstå for de som ikke har det sånn selv og ikke har adhd.

Hehe.. kanskje USA er noe for deg, der kaster menn seg over deg og datingkulturen er enorm. Du kan gå på date hver dag i uka om du vil, uten å løfte en finger og uten å gi noen løfter

[Gjest Stjernedryss]

Hehe.. kanskje USA er noe for deg, der kaster menn seg over deg og datingkulturen er enorm. Du kan gå på date hver dag i uka om du vil, uten å løfte en finger og uten å gi noen løfter

Ja, høres topp ut det

[Rexina]

For meg er livsnyting å jobbe med meg selv for å nå de målene jeg har satt meg:) Selvutvikling er viktig. Er også viktig å pleie hobbyene dine: Elsker å være med venner, fotografere, synge, scrapbooke, lese, se gode filmer og diskutere disse, skrive dikt, og skrævle om stort og smått! Det er livet for meg! Nå er jeg bare 20 da, men tenker at menn kommer senere. Har hatt noen få perioder hvor jeg har vært litt på leting, men da skjer det jo absolutt ingenting.

Når jeg drar ut på byen er det for å kose meg med gode venner og kommer jeg i prat med andre (menn eller kvinner) er dette bare en bonus synes jeg. Går ikke instinktivt etter en å ta med hjem/date.

Kommer det en mann inn i livet mitt som har betydning tror jeg dette merkes! Har noe på gang med en nå, men vi tar det rolig og jeg gidder ikke stresse, selv om det føles ut som om vi allerede er sammen. Vil ikke at han skal tro at jeg bare er ute etter en mann, eller lar en mann styre livet mitt! Han kommer hjem om tre uker da, så får vi se hva det blir til etterhvert.