Skal man vente til man finner "den rette"?

[Pjukset]

Jeg har den innstillingen at ikke alle forhold trenger å vare livet ut. Så lenge man har det bra sammen her og nå, så synes ikke jeg det gjør noe at man kanskje ikke nødvendigvis ser for seg all fremtid med denne personen. Dette bør man vel helst være ærlig på. Det er ikke i slike forhold man sitter å planlegger bryllup og barn for å si det slik.

Nei, men hvis man drømmer om bryllup og barn og har passert en viss alder, så gidder man ikke kaste bort tid på forhold man ikke ser noe fremtid i. Det er en OK tankegang når man er 20 år, men værre når man har passert 30 og man har ønske om barn

[Gjest Naria]

Nei, men hvis man drømmer om bryllup og barn og har passert en viss alder, så gidder man ikke kaste bort tid på forhold man ikke ser noe fremtid i. Det er en OK tankegang når man er 20 år, men værre når man har passert 30 og man har ønske om barn

Har man passert en viss alder, og bryllup og barn står på ønskelisten, sier jo det seg selv.

[Gjest Stjernedryss]

Jeg ser ikke noe poeng i å være et forhold bare for å være det. Det er vel også det som er grunnen til at jeg er singel. Bekymringen ligger vel heller i det at jeg vil få barn en gang, og at jeg ikke vil tilbringe resten av livet alene. Samtidig tenker jeg også at det kanskje blir enda vanskeligere å finne kjæreste når jeg blir eldre, så jeg på en måte burde finne en mens jeg er ganske ung.

[Gjest Gjest]

Nei, det er ingen garanti, og det er jo nettopp derfor jeg spør om man skal vente på den rette eller om man skal bli sammen med en man kan ha det bra med selv om det ikke føles som det optimale?

Du driver ikke og leter etter feil da? Eller ser for deg om du kunne vært gift med personen allerede etter en kort stund? Jeg prøver å leve i nuet, tror følelsen av at den man er sammen med kan bli en livspartner ikke kommer før etter veldig lang tid, uansett. Forelskelse kan dog komme veldig mye fortere (men den kommer ikke så ofte..). Men om jeg er forelsket i en fyr, så prøver jeg å leve i nuet. Med en gang jeg begynner å tenke "er dette virkelig mannen jeg vil være sammen med i 5-10-50 år?" så får jeg tvil i hodet med en gang. Uansett hvor "perfekt" han er og hvor lyst jeg har til å bare være med han akkurat DA.

Poenget er at kanskje din søken etter "den store kjærligheten" blir en hindring, du stiller for høye krav for tidlig. Å finne noen å elske høyere enn alt er en langsom prosess.

Jeg mener man skal vente på den rette og ikke "nøye seg" med hvem som helst. Men om du bare tenker om han er den rette hele tiden, så tror jeg dette kan ødelegge litt for deg og følelsene dine. Det virker som du fokuserer litt for mye på feilene og tvilen din, og at du har en tanke i bakhodet om at det kan finnes noen bedre der ute. Mulig den er riktig i de fleste tilfeller, men om du fokuserer på det i stedet for bare på å ha det morsomt og se hva som skjer, så går det vel gæli uansett.

Jeg ville rådet deg til å slappe litt mer av, spørsmålet bør ikke være om man bør nøye seg med en eller vente på "den rette". Det høres temmelig desperat ut, for premisset for det spørsmålet er at det å være singel ikke er et alternativ. Lær deg å like singellivet og ikke stresse sånn med å finne Han. Ikke kasser menn fordi du alltid tror det finnes noe bedre, større, dypere og heftigere der ute, la det gå sin naturlige gang.

Og som sagt, den perfekte mannen finnes ikke. Selv når du tar med i beregningen at det perfekte ikke er feilfritt. Men forelskelse og kjærlighet finnes, og med litt ro i sjelen så kommer det nok!

[Pjukset]

Jeg ser ikke noe poeng i å være et forhold bare for å være det. Det er vel også det som er grunnen til at jeg er singel. Bekymringen ligger vel heller i det at jeg vil få barn en gang, og at jeg ikke vil tilbringe resten av livet alene. Samtidig tenker jeg også at det kanskje blir enda vanskeligere å finne kjæreste når jeg blir eldre, så jeg på en måte burde finne en mens jeg er ganske ung.

Det blir ikke vanskeligere å finne kjæreste når du blir eldre, nesten tvert imot for min egen del. Som damene i Sex og Singelliv sa: "i 20 åra gjør man tabber, i 30 åra lærer man av tabbene man gjorde i 20-åra, og i 40-åra nyter man bare alt". Dette var veldig generellt, men jeg begynner å synes at dette høres riktig ut.

Jeg har som sagt venninner som var redd for det samme som deg, redd for at planen om 2,5 barn, mann og volvo ikke ble realisert tidsnok, og tok til takke med en mann som egentlig ikke har fungert som annet enn donor, selskap og økonomisk trygghet. De har fått barna de ønsket, men de lever i ulykkelige i selve forholdet.

Folk velger partner ut fra forskjellige kriterier, og jeg syns så lenge begge parter er genuint lykkelige i forholdet, så er det opp til hver enkelt hva slags kriterier de har

[Gjest Stjernedryss]

Jeg tror ikke jeg ser etter feil i hvertfall, jeg dater jo også gutter jeg i utgangspunktet ikke føler så mye for noen ganger fordi jeg liksom håper at jeg skal bli forelsket. Med forrige kjæresten min gjorde jeg det også slutt etter et par måneder fordi jeg ikke hadde de rette følelsene. Tok meg selv i prøve å få han til å være hjemme, slik at jeg kunne dra på byen med venninner osv. Samtidig var jeg veldig lykkelig mens jeg var sammen med han. Jeg var ikke forelsket men jeg var lykkelig.

I bunn og grunn vet jeg vel egentlig svaret. Jeg kommer aldri til å finne roen dersom jeg blir sammen med en gutt jeg ikke føler er den rette. En ting er å bli litt usikker etter et par år, men å være usikker allerede før man blir sammen er nok ikke riktig.

[Gjest Gjest]

Det er ikke noe som heter 'den rette'

Dog, når man først har forelsket seg, virker det som om den personen er den rette, da må man bare håpe at den du har falt for føler det samme for deg.

Sånn er det hele rent overfladisk.

[Gjest Stjernedryss]

Det er ikke noe som heter 'den rette'

Dog, når man først har forelsket seg, virker det som om den personen er den rette, da må man bare håpe at den du har falt for føler det samme for deg.

Sånn er det hele rent overfladisk.

Ja, men i stedet for å si hele den regla der hver gang er det vel egentlig enklere å bare si "den rette"

[Rexina]

Høres ut som om du er forelsket i forelskelsen. At du så gjerne vil finne en som oppfyller alle dine krav, men når han ikke dukker opp, dater du heller folk som du så gjerne vil at skal være "drømmemannen". Vil råde deg til å stresse ned, nyte livet og ta ting som det kommer:) Er lettere å merke når en bra mann kommer hvis man ikke stresser med å prøve å gjøre hver mann bra.. Det at du ser feil hos de du dater, vitner jo bare om at de ikke er de rette:) Det er som Carrie Bradshaw sier: "Det er som en kjole man veldig gjerne vil kjøpe, men den passer ikke."

Også er det viktig å like seg selv for at andre skal like deg. Er man ikke fornøyd med tilværelsen, utstråler man dette. Kos deg som singel mens du kan:)

[Gjest Stjernedryss]

Høres ut som om du er forelsket i forelskelsen. At du så gjerne vil finne en som oppfyller alle dine krav, men når han ikke dukker opp, dater du heller folk som du så gjerne vil at skal være "drømmemannen". Vil råde deg til å stresse ned, nyte livet og ta ting som det kommer:) Er lettere å merke når en bra mann kommer hvis man ikke stresser med å prøve å gjøre hver mann bra.. Det at du ser feil hos de du dater, vitner jo bare om at de ikke er de rette:) Det er som Carrie Bradshaw sier: "Det er som en kjole man veldig gjerne vil kjøpe, men den passer ikke."

Også er det viktig å like seg selv for at andre skal like deg. Er man ikke fornøyd med tilværelsen, utstråler man dette. Kos deg som singel mens du kan:)

Min måte å nyte livet på er å date, feste og prøve å finne den rette. Jeg dater ikke hvem som helst, bare gutter som virker interessante. Klart jeg tar ting som det kommer, hvordan skal jeg ellers ta det liksom? Når du sier "kos deg som singel" mener du vel dating, flørting osv, andre hobbyer kan man jo fortsette med selv om man har kjæreste.

[Pjukset]

Min måte å nyte livet på er å date, feste og prøve å finne den rette.

Har du ikke andre livsnytende ting enn å feste og date?

[Gjest Stjernedryss]

Har du ikke andre livsnytende ting enn å feste og date?

Tja, jeg har jo shoppe, spise god mat, diskutere på KG og sånne der ting, men det er jo uansett ting jeg kommer til å fortsette med om jeg får kjæreste.

[Pjukset]

Tja, jeg har jo shoppe, spise god mat, diskutere på KG og sånne der ting, men det er jo uansett ting jeg kommer til å fortsette med om jeg får kjæreste.

Hva legger du i livsnyting, er det hobby eller er det noe som får deg til å føle deg levende og lykkelig fra topp til tå?

Endret 8. februar 2009 av Pjukset

[Gjest Stjernedryss]

Hva legger du i livsnyting, er det hobby eller er det noe som får deg til å føle deg levende og lykkelig fra topp til tå?

Vanskelig å svare på, det kan være så mye forskjellig. Kjennetegnet er vel at man er liker det man gjør.

[Pjukset]

Vanskelig å svare på, det kan være så mye forskjellig. Kjennetegnet er vel at man er liker det man gjør.

Okey, vi legger kanskje forskjellige ting i ordet. Jeg vet ikke om det har en sammenheng, men fra jeg var 21 til 26 bestod ikke livet mitt i så veldig mye annet enn shopping, festing og dating. Det ble mye froske-kyssing i denne perioden. Etterhvert så la jeg festing og dating på hylla (shopping kan vel aldri legges på hylla :gjeiper:), og oppdaget at livet hadde veldig mye mer å by på. Litt etter litt så forsvant ønsket om drømmemannen, dvs borte var det vil ikke, men jeg tenkte ikke lenger på det. Jeg tror jeg var opptatt med å leve livet og oppdage nye ting Og hva skjedde da, jo det slo ned som lyn fra klar himmel tiiidlig en morgen på vei til jobb.

Det er så klisje, men det er absolutt sannhet i at det dukker opp når man minst aner det. Lev livet først og fremst, følg drømmer og få det du ønsker ut av livet ditt. Jeg tror forutsetningene for å møte noen er større da

[Purple Basil]

Jeg har begynt å lure på om det er rett og slett umulig å finne den rette. De guttene jeg har følt det sånn med har jo uansett vist seg å ikke være så veldig seriøse eller interessert i noe forhold meg meg. Jeg har jo også møtt gutter som har vært greie, snille, søte osv og som jeg nesten har kunnet forestille meg et liv sammen med. Likevel er det alltid noe som mangler. Følelsen av at alt blir feil kommer snikende, og jeg henger meg opp i feil og egentlig ganske ubetydelige ting og plages av dette. Er det sånn at man må senke alle krav og bare innse at ting ikke nødvendigvis blir det helt store selv om man får seg kjæreste? Føler det er helt feil å bare finne en jeg kan leve med og ha det fint med, selv om jeg lurer på om det egenltlig er løsningen. Kommer jo aldri til å møte noen som er helt perfekt, og singellivet er jo ikke optimalt det heller. Føler at følelsene mine motarbeider meg litt på en måte. Noen som skjønner hva jeg mener?

Uff, jeg skjønner akkurat hva du mener... Jeg er ganske ung, men er drittlei allerede...

[Pjukset]

Uff, jeg skjønner akkurat hva du mener... Jeg er ganske ung, men er drittlei allerede...

Man slutter egentlig aldri å bli drittlei av mannfolk :gjeiper:

[Purple Basil]

Man slutter egentlig aldri å bli drittlei av mannfolk :gjeiper:

Nei, det er sant. Haha. Men jeg synes at det er for tidlig å være drittlei allerede nå

[Pjukset]

Nei, det er sant. Haha. Men jeg synes at det er for tidlig å være drittlei allerede nå

Jeg har vært drittlei siden jeg var 18. Men det er heldigvis oppturer innimellom også

[Purple Basil]

Jeg har vært drittlei siden jeg var 18. Men det er heldigvis oppturer innimellom også

Godt å høre at noen er heldige:) *venter spent på en opptur*