Skal man vente til man finner "den rette"?

[Gjest Stjernedryss]

Jeg har begynt å lure på om det er rett og slett umulig å finne den rette. De guttene jeg har følt det sånn med har jo uansett vist seg å ikke være så veldig seriøse eller interessert i noe forhold meg meg. Jeg har jo også møtt gutter som har vært greie, snille, søte osv og som jeg nesten har kunnet forestille meg et liv sammen med. Likevel er det alltid noe som mangler. Følelsen av at alt blir feil kommer snikende, og jeg henger meg opp i feil og egentlig ganske ubetydelige ting og plages av dette. Er det sånn at man må senke alle krav og bare innse at ting ikke nødvendigvis blir det helt store selv om man får seg kjæreste? Føler det er helt feil å bare finne en jeg kan leve med og ha det fint med, selv om jeg lurer på om det egenltlig er løsningen. Kommer jo aldri til å møte noen som er helt perfekt, og singellivet er jo ikke optimalt det heller. Føler at følelsene mine motarbeider meg litt på en måte. Noen som skjønner hva jeg mener?

[Gjest Hilde K S]

Trust me. Den rette finnes. Eller de rette. I flertall. Det tar bare litt tid før man finner dem.

Hvor gammel er du?

[Gjest Stjernedryss]

Trust me. Den rette finnes. Eller de rette. I flertall. Det tar bare litt tid før man finner dem.

Hvor gammel er du?

25...men ikke si at jeg fortsatt er ung, tiden går fortere enn man aner.

[Gjest Gjest]

Han dukker opp når du minst venter det!;D

Har prøvd å date endel uten hell, og finner alltid feil, men plutselig kommer det menn som tar helt pusten fra meg! Har ikke vært i mange forhold i mitt liv, men vet hva jeg vil ha av en mann.

Tror han kommer når du slutter å lete så voldsomt:)

De beste har kommet til meg når jeg ikke har villet hatt kjæreste og bare tenkt i første rekke at "han her kan bli en god venn".

[Gjest Stjernedryss]

Han dukker opp når du minst venter det!;D

Har prøvd å date endel uten hell, og finner alltid feil, men plutselig kommer det menn som tar helt pusten fra meg! Har ikke vært i mange forhold i mitt liv, men vet hva jeg vil ha av en mann.

Tror han kommer når du slutter å lete så voldsomt:)

De beste har kommet til meg når jeg ikke har villet hatt kjæreste og bare tenkt i første rekke at "han her kan bli en god venn".

Hvis jeg tenker om en gutt at han kan bli en god venn er det fordi jeg ikke ser for meg noe forhold med han. Problemet er kanskje at jeg vet alt for godt hva jeg ser etter. Jeg tror i hvertfall ikke at det er noen selvfølge at man møter noen, så at man blir alene resten av livet er det jo en viss sjanse for dersom man ikke klarer å finne en man kan slå seg til ro med.

[Gjest Hilde K S]

Neida. Jeg skal ike si at du fortsatt er ung. Jeg traff faren til ungene da jeg var 21. Han var den første store kjærligheten.

Endret 8. februar 2009 av Hilde K S

[Gjest Stjernedryss]

Neida. Jeg skal ike si at du fortsatt er ung. Jeg traff faren til ungene da jeg var 21. Han var den første store kjærligheten.

Ja, jeg har hatt et par kjærester, men vil ikke kalle noen av de "den store kjærligheten" dessverre. Tenker mye på dette. Det hadde jo vært enkelt å bare være sammen med en jeg likte og som jeg hadde god kjemi med, men om det ikke er det optimale.

[Gjest Gjest]

For det første er det viktig å ikke være desperat eller kreve for mye av en person med en gang:)

Men det jeg mente med å se på han som en venn, er at: La oss si at man er på fest/byen/jobb og prater med en mann man synes er ganske flott og vil bli bedre kjent med, så synes jeg det er lettere å ha et åpent sinn og tenke at "han mannen her er så koselig at jeg vil bli bedre kjent med han og kanskje vi kan bli gode venner" enn å tenke: "han mannen her er virkelig flott og han vil jeg bli sammen med". Det som ofte skjer når du tenker det siste, er at man sender ut signaler om at man vil ha kjæreste for fort, og siden føleleser bruker litt tid på å utvikle seg, så kan man som jente kanskje bli for utålmodig og masete i begynnelsen, og skremme bort menn. Er bare min erfaring:)

Selvfølgelig har jeg opplevd kjærlighet ved første blikk, men selv da er det greit å ligge litt lavt i terrenget. De fleste menn synes ikke så mye om jenter som legger alt på bordet etter noen dager eller en uke.. Noen trenger enda lenger tid også. Det er bare sånn det er!

Det beste man kan gjøre (tror jeg) er å omgås og se hva det kan bli til, og se hvor det bærer hen.. Det er jo fint å ha en kjæreste som også kan være kompis, så finn felles interesser, le av det samme og kos dere sammen før dere tar det videre, er en god ide:)

[Gjest pushoo]

Jeg har begynt å lure på om det er rett og slett umulig å finne den rette. De guttene jeg har følt det sånn med har jo uansett vist seg å ikke være så veldig seriøse eller interessert i noe forhold meg meg. Jeg har jo også møtt gutter som har vært greie, snille, søte osv og som jeg nesten har kunnet forestille meg et liv sammen med. Likevel er det alltid noe som mangler. Følelsen av at alt blir feil kommer snikende, og jeg henger meg opp i feil og egentlig ganske ubetydelige ting og plages av dette. Er det sånn at man må senke alle krav og bare innse at ting ikke nødvendigvis blir det helt store selv om man får seg kjæreste? Føler det er helt feil å bare finne en jeg kan leve med og ha det fint med, selv om jeg lurer på om det egenltlig er løsningen. Kommer jo aldri til å møte noen som er helt perfekt, og singellivet er jo ikke optimalt det heller. Føler at følelsene mine motarbeider meg litt på en måte. Noen som skjønner hva jeg mener?

Føler helt det samme, jeg er sammen med en nå som ikke gir meg det jeg trenger, da mener jeg ikke av ting, men som å vise følelser, være mer romantisk og ha litt bedre tid til meg. Han er en flott og snill fyr, men jeg er ikke 100% lykkelig. Jeg tenker hva om jeg ikke finner den rette, har jo ikke funnet han ennå, så hvorfor ikke leve med en som jeg har det bra sammen med, heller det enn å være alene, er jo ikke ulykkelig heller.

[Gjest Stjernedryss]

Det er da ikke noe selvfølge å ha opplevd kjærlighet ved første blikk? Jeg har i hvertfall ikke opplevd det. I de forholdene jeg har vært i har vi passet bra sammen og hatt veldig god kjemi, men det er akkuratt som om en stemme inni meg sier at jeg må ut av forholdet fordi det ikke er riktig. Det at en kjæreste også er en kompis ser jeg på en selvfølge, men det er jo ikke dermed sagt at forholdet trenger å begynne som et vennskap. Jeg har jo forsåvidt aldri hatt en guttevenn heller, de vennene jeg har som er gutter er sånne jeg fester med en gang i blandt osv, men har ikke noe nært vennskap med noen.

[Gjest Gjest]

Nei, det er ingen selvfølge å oppleve kjærlighet ved første blikk:)

Mente at de få gangene jeg har opplevd kjærlighet ved første blikk, har jeg også ligget lavt i terrenget. Beklager at jeg er så utydelig.

Skjønner godt at man blir stresset av å ikke finne "den rette". Spesielt hvis alle i vennegjengen er godt etablert og har barn. Sånn er det i vår gjeng og føler meg til tider litt "mislykka". Har ikke hatt mange forhold og spesielt ikke lange forhold! Synes det er spesielt frustrerende med folk man har god kjemi med, men som man likevel ikke klarer å få de rette følelsene for, men da er det jo ikke meant to be heller.. Når den rette kommer, tror jeg man merker det, og da tror jeg også at det ikke spiller så stor rolle om han ikke oppfyller alle kravene man har satt seg. Man vokser jo sammen og blir mer like og samkjørte etterhvert, ikke sant? Det er naturlig å bli som man omgås.

Uff, har datet min share of "drømmemenn" som jeg så gjerne ville ha, men som jeg ikke har kommet helt i mål med. Enten fordi de riktige følelsene ikke var der for en av partene, eller fordi vi ville forskjellige ting med livet.

[Gjest Naria]

Det er mulig jeg har misforstått innlegget ditt, men hvis du leter etter en perfekt mann, så leter du forgjeves. Perfekte mennesker finnes ikke, og du vil finne feil ved absolutt alle.

[Gjest Don Giovanni]

Jeg har begynt å lure på om det er rett og slett umulig å finne den rette. De guttene jeg har følt det sånn med har jo uansett vist seg å ikke være så veldig seriøse eller interessert i noe forhold meg meg. Jeg har jo også møtt gutter som har vært greie, snille, søte osv og som jeg nesten har kunnet forestille meg et liv sammen med. Likevel er det alltid noe som mangler. Følelsen av at alt blir feil kommer snikende, og jeg henger meg opp i feil og egentlig ganske ubetydelige ting og plages av dette. Er det sånn at man må senke alle krav og bare innse at ting ikke nødvendigvis blir det helt store selv om man får seg kjæreste? Føler det er helt feil å bare finne en jeg kan leve med og ha det fint med, selv om jeg lurer på om det egenltlig er løsningen. Kommer jo aldri til å møte noen som er helt perfekt, og singellivet er jo ikke optimalt det heller. Føler at følelsene mine motarbeider meg litt på en måte. Noen som skjønner hva jeg mener?

Ja

[Gjest Stjernedryss]

Det er mulig jeg har misforstått innlegget ditt, men hvis du leter etter en perfekt mann, så leter du forgjeves. Perfekte mennesker finnes ikke, og du vil finne feil ved absolutt alle.

Ja, du har nok misforstått innlegget, og hva som er perfekt trenger ikke nødvendigvis å være feilfritt vet du

[Pjukset]

Det er mulig jeg har misforstått innlegget ditt, men hvis du leter etter en perfekt mann, så leter du forgjeves. Perfekte mennesker finnes ikke, og du vil finne feil ved absolutt alle.

Kjærlighet ved første blikk er også tull, kjærlighet er noe som oppstår over lengre tid. Begjær ved første blikk finnes nok, men det blir noe helt annet. Det perfekte forholdet finnes nok heller ikke (avhengig av hva man definerer som perfekt). Men er det den perfekte følelsen du er ute etter, så dukker det opp tidsnok.

Jeg forelsket meg ikke skikkelig før jeg var 30 år, det var verdt ventinga

[Gjest Stjernedryss]

Kjærlighet ved første blikk er også tull, kjærlighet er noe som oppstår over lengre tid. Begjær ved første blikk finnes nok, men det blir noe helt annet. Det perfekte forholdet finnes nok heller ikke (avhengig av hva man definerer som perfekt). Men er det den perfekte følelsen du er ute etter, så dukker det opp tidsnok.

Jeg forelsket meg ikke skikkelig før jeg var 30 år, det var verdt ventinga

Den følelsen jeg snakker om kalles vel rett og slett forelskelse, mer komplisert enn det er det ikke. Jeg skjønner likevel ikke hvordan du kan si at det dukker opp tidspunkt, for det er ingen som kan vite om det noen gang kommer til å dukke opp.

[Pjukset]

Den følelsen jeg snakker om kalles vel rett og slett forelskelse, mer komplisert enn det er det ikke. Jeg skjønner likevel ikke hvordan du kan si at det dukker opp tidspunkt, for det er ingen som kan vite om det noen gang kommer til å dukke opp.

Jeg vet godt hva forelskelse betyr Stjernedryss..

Nei man kan ikke vite noe som helst om fremtiden, om man forelsker seg, får barn, etc. Ingen garantier for noe som helst i livet faktisk.

[Gjest Stjernedryss]

Nei, det er ingen garanti, og det er jo nettopp derfor jeg spør om man skal vente på den rette eller om man skal bli sammen med en man kan ha det bra med selv om det ikke føles som det optimale?

[Pjukset]

Nei, det er ingen garanti, og det er jo nettopp derfor jeg spør om man skal vente på den rette eller om man skal bli sammen med en man kan ha det bra med selv om det ikke føles som det optimale?

Det er opp til hver og en. Jeg ønsker optimal følelse og måtte derfor tåle å være singel veldig lenge. Jeg har venner som valgte det ikke optimale, fordi det var trygt og ga dem det familielivet og stabiliteten de ønsket. Ingen av dem er nevneverdige lykkelige, men jeg skal ikke si at det er slik det må være for alle som velger det samme.

Alle har forskjellige preferanser i forhold til hva som gjør en lykkelig, uansett om man er sammen med en person som gir en juba-juba følelse eller en som ikke gjør det, så vet man jo ikke om forholdet vil være bra i det lange løp uansett. Men så lenge ting føles feil, så er det nok også feil. Ei venninne spør etter 8 års samboerskap "når vet jeg at han er den rette da?". Hvis hun må stille seg det spørsmålet fortsatt så syns jeg svaret er ganske åpenbart

Jeg tror det gjelder å bruke litt tid når det gjelder forhold. Selv om man ikke ser stjerner første daten, så kan følelser sakte men sikkert komme etterhvert.

[Gjest Naria]

Nei, det er ingen garanti, og det er jo nettopp derfor jeg spør om man skal vente på den rette eller om man skal bli sammen med en man kan ha det bra med selv om det ikke føles som det optimale?

Jeg har den innstillingen at ikke alle forhold trenger å vare livet ut. Så lenge man har det bra sammen her og nå, så synes ikke jeg det gjør noe at man kanskje ikke nødvendigvis ser for seg all fremtid med denne personen. Dette bør man vel helst være ærlig på. Det er ikke i slike forhold man sitter å planlegger bryllup og barn for å si det slik.