Gjest Gjest Skrevet 8. februar 2009 #1 Skrevet 8. februar 2009 Jeg er ei jente på 29 som ikke eier et snev av selvtillit og har i tillegg sosial angst Har hatt det sånn siden jeg var en 12-13 år og nå går det meg snart på nervene. Det er grusomt å ha det sånn. Jeg er i tillegg veldig sjenert og blir oppfattet av andre som arrogant. Bor sammen med kjæresten min og vår 5 år gamle datter, men jeg har ingen venner... Mange "bekjente" men ingen venner... Har også vært hjemmeværende de siste 5 årene, noe som ikke har gjort saken noe bedre.. Må få kommet meg ut i jobb igjen... selv om det er vanskelig...gruer meg til å møte nye mennesker og gjøre nye ting... er så usikker på alt som er. Trenger sårt noen gode tips om hvordan jeg kan bedre selvtilliten min og bli sikker på meg selv.. Veldig takknemlig for svar
Gjest Cel Skrevet 8. februar 2009 #2 Skrevet 8. februar 2009 Er det noe spesielt som gjør at du er redd for å møte andre mennesker?
Gjest Kråkaa Skrevet 8. februar 2009 #3 Skrevet 8. februar 2009 For meg så er opplevelsen av mestring og innkludering viktig. Å ha en jobb å gå til hver dag hjelper mye på mestringsfølelsen. En jobb fører til nye bekjentskaper og der kommer innkluderingen inn. Vær den som tar initiativ til ting. Ha et åpent sinn. Du er tydligvis bevisst på det at du betraktes som arrogant av andre. Tenk på kroppsspråket ditt. Jeg har ofte blitt tatt for å være sur fordi jeg før satt stille i et hjørne (prøver å gjemme seg bort) med armene i kryss foran meg. Bare det å løsne opp på armene hjelper. Skjønner godt at du er redd for å bevege deg utenfor den trygge bobla du lever i men det er nok eneste utvei ut av den tilværelsen du er i nå. Vet at det er sååå lett å være den som sitter å gir deg velmente råd. Jeg er snart 27 år og har hadd det mer eller mindre på samme måte som deg. Jeg går til behandling en gang i uken og har gjort det snart i ett år og det er MYE arbeid igjen! Det tar lang tid å endre måten å være på.
Gjest ts Skrevet 8. februar 2009 #4 Skrevet 8. februar 2009 Er det noe spesielt som gjør at du er redd for å møte andre mennesker? Er redd for hva de synes om meg.. At de skal gå bak ryggen på meg.. le av meg... Det skal ikke være lett altså.. *sukk*
Veronica88 Skrevet 9. februar 2009 #5 Skrevet 9. februar 2009 (endret) Mestringsfølelse er viktig, som er nevnt her. Skaff deg ihvertfall en hobby, og gjør noe du kan og liker, sammen med andre folk. Så føler du deg bedre, og tørr søke en jobb. For jenta di sin del - hun trenger en frisk mamma som er trygg på seg selv. Bruk det som et spark bak for å prøve å gjøre noe. Du må bare starte et sted med noe. Og noen folk vil alltid finne på å gå bak ryggen din og være idiot. Vet du hva, ignorer dem. De er absolutt ingenting verdt som mennesker om de mener at dette er en normal oppførsel! Har vært borti så mange saker der baksnakking og ryktespredning har vært tema at jeg blir helt rasende på sånne folk! VOKS OPP! en ting er å prate OM folk, for å kanskje høre med venner hva de synes om en sak. Noe annet er å direkte spre løgner til alle man ser. Liker folk deg ikke - neivel. Det er jo ikke alle du liker heller? Noen passer man bare ikke med. Det betyr jo ikke at det er verken noe galt med deg eller de du ikke liker, dere er bare for forskjellige! Finner du ut at noen driver å prater tull om deg, så gir det en så fantastisk følelse å konfrontere dem med det, gjerne foran andre. Har man gjort det en gang - så tørr man igjen for man vet at man vil få noe igjen for det. Folk blir helt paffe og "ææh øøøh ååh eh.. jamen". Så alle rundt skjønner jo fort at det må være sant at personen har sagt noe som ikke stemmer, siden de ikke klarer å forsvare påstandene sine! Og alle støtter DEG, i at det var dårlig gjort. Si til deg selv at nå er det nok.. jeg har slitt med dårlig selvtillit og mennesker rundt meg hele livet som har gjort det vanskelig å tro mer på seg selv.. Men jeg fikk nok. Hvorfor skal JEG ha en dårlig liv bare fordi de mener jeg burde det? Bryt utav dårlige miljøer og finn positive mennesker som gir deg noe. Det krever litt innsats og litt tårer - bare ikke ta tårene foran noen. Jeg viser at jeg er sterk når folk begynner med drittpreik, men ja, jeg tar det tungt etterpå. Det er slitsomt å stadig oppleve vonde ting. Men jo flere kamper, jo lettere blir det igrunn.. Endret 9. februar 2009 av Veronica88
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå