Handler alt om å få seg ny kjæreste?

[Gjest happysingel]

Synes de fleste innlegg her inne handler om å få seg kjæreste, tolke potensielle kjæresteemner og sørge over et trist singelliv.

Er det ingen her inne som er single og lykkelige? Jeg er! Jeg er singelmamma og koser meg mer enn jeg noen gang har gjort. Elsker å være min egen "herre", ha koll på min egen hverdag, kose meg om kveldene med en god bok, lage avtaler med hvem jeg vil når jeg vil, rydde når jeg selv vil, spise den maten jeg vil når jeg vil...

Som småbarnsmamma går mye av energien min til ungene, rett og rimelig og akkurat slik jeg mener det bør være. Er ikke alltid like energisk når klokka er 9 og sistemann er i seng. Ser rett og slett ikke hvordan jeg skulle få en mann til å passe inn i livet mitt akkurat nå, og savner det heller ikke.

Flere happysingle der ute?

[Gjest Stjernedryss]

Synes de fleste innlegg her inne handler om å få seg kjæreste, tolke potensielle kjæresteemner og sørge over et trist singelliv.

Er det ingen her inne som er single og lykkelige? Jeg er! Jeg er singelmamma og koser meg mer enn jeg noen gang har gjort. Elsker å være min egen "herre", ha koll på min egen hverdag, kose meg om kveldene med en god bok, lage avtaler med hvem jeg vil når jeg vil, rydde når jeg selv vil, spise den maten jeg vil når jeg vil...

Som småbarnsmamma går mye av energien min til ungene, rett og rimelig og akkurat slik jeg mener det bør være. Er ikke alltid like energisk når klokka er 9 og sistemann er i seng. Ser rett og slett ikke hvordan jeg skulle få en mann til å passe inn i livet mitt akkurat nå, og savner det heller ikke.

Flere happysingle der ute?

Hadde du lest trådene her hadde du sett at det er mange som stortrives som single, men dersom man trives veldig godt så har men vel ikke så stort behov for å skrive innlegg om det. Jeg er en av de som ønsker meg kjæreste, så jeg skriver masse innlegg på singelforumet

[MissStiles]

Jeg vil ikke si at jeg er ulykkelig singel men jeg har det bra. Jeg vil heller være singel enn i et dårlig forhold som ikke fungerer. Også hadde jeg heller ikke hatt imot å møte noen.

[Gjest Gjest]

Har vært singel og lykkelig (og alenemor) lenge, jeg! Men man kommer til et visst punkt og så begynner det å bli rom for en til. Ingenting desperat over det.

[Gjest Gjest]

Kan kanskje komme av at de som er single og har barn har et annet fokus enn de som er single og barnløse? For min del vil jeg jo gjerne møte noen og stifte familie med, ikke det at det haster så voldsomt (28 år) men det er klart at man tenker på det. Har man allerede barn er kanskje ikke det å få (flere) barn så viktig og kanskje er det også en ekstra terskel å skulle involvere seg på nytt når man har barn fra før? Så lenge du er lykkelig og trives som singel er det jo ikke noe stresse med. Barn gir jo utrolig mye i form av nærhet, kjærlighet og kos og kanskje føler man seg mindre ensom som singel med barn enn som singel og barnløs?

[Gjest Stjernedryss]

Kan kanskje komme av at de som er single og har barn har et annet fokus enn de som er single og barnløse? For min del vil jeg jo gjerne møte noen og stifte familie med, ikke det at det haster så voldsomt (28 år) men det er klart at man tenker på det. Har man allerede barn er kanskje ikke det å få (flere) barn så viktig og kanskje er det også en ekstra terskel å skulle involvere seg på nytt når man har barn fra før? Så lenge du er lykkelig og trives som singel er det jo ikke noe stresse med. Barn gir jo utrolig mye i form av nærhet, kjærlighet og kos og kanskje føler man seg mindre ensom som singel med barn enn som singel og barnløs?

Jeg tror det er et godt poeng. Antakeligvis har man ikke samme driven på det å jakte etter en partner etter man har fått barn. De fleste drømmer jo om familie og barn, så det er nok litt annerledes etter man har fått barn. Da har man jo allerede noen i livet som går foran alt annet.

[Gjest Gjest]

Er jo mange som er single og lykkelige, vært mange tråder om det her

Akkurat nå er jeg dessverre singel og ulykkelig, men det er fordi jeg nylig har blitt dumpa.. men en trøst er faktisk det at jeg liker å være singel, og ser frem til en passe lang singelperiode nå. Grunnen til at jeg er ulykkelig er ikke at jeg ikke har en kjæreste generelt, men at jeg ikke har han liksom.. hjertet er fremdeles litt smadret.

Men bortsett fra det, så er jeg ikke på jakt etter ny kjæreste. NO way!! Tenker at han nok dukker opp en dag, kanskje jeg til og med kommer til å jobbe for å møte noen spesielle i fremtiden, men inntil den dagen kommer så tar jeg livet heeelt med ro og er ikke på jakt.

Med tanke på all hurlumheien hjertet mitt har vært gjennom det siste året (lang historie), og hvor hardt det har gått utover karrieren min og min trivsel generelt, så ber jeg faktisk en stille bønn hver dag om at jeg ikke vil møte noen interessante menn på minst et halvt år! Har en deadline jeg må nå da, og har ikke tid til mer tullball

[Gjest strykebrett]

Jeg er singel og har det kjempefint! Koser meg skikkelig med singeltilværelsen jeg

[Gjest TS.]

Kan kanskje komme av at de som er single og har barn har et annet fokus enn de som er single og barnløse? For min del vil jeg jo gjerne møte noen og stifte familie med, ikke det at det haster så voldsomt (28 år) men det er klart at man tenker på det. Har man allerede barn er kanskje ikke det å få (flere) barn så viktig og kanskje er det også en ekstra terskel å skulle involvere seg på nytt når man har barn fra før? Så lenge du er lykkelig og trives som singel er det jo ikke noe stresse med. Barn gir jo utrolig mye i form av nærhet, kjærlighet og kos og kanskje føler man seg mindre ensom som singel med barn enn som singel og barnløs?

TS her

Der tror jeg faktisk du har veldig rett... Jeg har allerede en familie, og koser meg masse sammen med ungene mine. Vi er nære, vi leker, vi gjør ting sammen, vi har hverandre. Det kan bli ensomt, men på en annen måte.

Jeg føler ikke noe press, og min biologiske klokke tikker ikke.

Men på en annen side så er jeg forundret over hvor mange som ser ut til å føle seg som en mindre hel person uten en kjæreste ved sin side. De går fra forhold til forhold og tar til takke med mindre bra opplevelser av frykt for å være alene.

[ty_pennington]

Har aldri hatt kjæreste før, men har nesten hatt det, så jeg er ganske sikker på at gresset er grønnere på den andre siden... Så for meg handler ganske mye om å få seg kjæreste, og det er noe jeg tenker på mange ganger om dagen. Kanskje hvis jeg hadde hatt kjæreste før, og hadde vært singel nå, hadde jeg sett på det annerledes. Jeg er jo tross alt ung (22).

Selv om jeg har både gode venner og venninner som jeg kan ha det gøy med, så er det noen som mangler. Håper jeg finner henne snart

[hjertesukka]

Det har nok mye å gjøre med hvilket ståsted man har i livet.

Når man er skilt og har små barn, så er det ofte ikke "plass" til en ny mann og dagene er travle. Og man nyter kanskje sin gjenvunne frihet.

Etterhvert som ungene vokser, melder behovet seg for mer voksenkontakt.

At man har lyst på kjæreste når man er i begynnelsen av 20årene forstår jeg veldig godt. Det betyr ikke at man vil ha en kjæreste for enhver pris, slik som vi heller ikke vil når vi blir eldre. Selv om vi kan se grelle eksempler på nettopp det rundt oss.

Forøvrig syns jeg det er viktig å trives i eget selskap også.

[Gjest Gjest_jerry_*]

skulle ønske jeg var som deg, virkelig. men nei, jeg liker ikke singellivet. har vært singel i over ett år nå, og det er ensomt. tror jeg hadde likt det bedre hvis jeg hadde vært i en mer stabil situasjon, hvor jeg hadde fast intekt og fast jobb. og hvis livet var mer en rutine/ stabilt. men nå som jeg er student, bor med to venner, og alt er usikkert, savner jeg en kjæreste. en stabilitet. liker at noe alltid er det samme. det er det ikke nå. kommer sikkert an på slikt for andre også..

[Sommersol]

Heisann....

Jeg har være singel i to år snart, og har det veldig bra. Jeg har barn, og tror nok forskjellen ligger der, og at når en har barn, kommer en ofte fra langvarige forhold, og det er godt å "finne seg selv" igjen.

Jeg har overhode ikke plass til noe ny mann i livet mitt nå, og kan heller ikke se for meg at jeg kommer til å få det på en god stund enda.

Men jeg har stor forståelse for dem som er yngre, eller dem som enda ikke har fått barn. Da blir situasjonen en helt annen.

Men jeg må innrømme at jeg sliter litt med at folk ikke helt tror meg, når jeg sier at jeg er selvvalgt singel. Alle forventer at jeg snart skal finne meg noen, og jeg føler at det er opplest og vedtatt at alle single er "på jakt". Det synes jeg er litt trist...

[Gjest Gjest]

For mange er det vel ønsket om barn som gjør at de er på jakt etter en mann? Jeg må innrømme at jeg ikke skjønner det, for jeg ønsker meg ikke barn selv, men jeg registrerer at 99 % av jenter mellom 25 og 35 år har veldig lyst på barn... :-S

[Gjest Stjernedryss]

For mange er det vel ønsket om barn som gjør at de er på jakt etter en mann? Jeg må innrømme at jeg ikke skjønner det, for jeg ønsker meg ikke barn selv, men jeg registrerer at 99 % av jenter mellom 25 og 35 år har veldig lyst på barn... :-S

Er det så rart da. Det er jo et instinkst som sitter ganske godt i de fleste det.

[bubbissa]

Ja, jo... har det helt fint som singel, som de fleste her sier.

Etter man har vært i et forhold over noe tid er det veldig godt å bare ha seg selv å ta hensyn til, ta tilbake livet sitt med å være mer med venner, finne nye interesser etc. I tillegg er det gøy og spennende å være oftere ute på byen igjen, og man gleder seg til neste fest.

Så går det noen måneder... det er ikke nytt og spennende lenger, søndager er ensomme, alle andre har noen å kose seg med, reise på ferie med, gå kveldstur sammen med, ligge i armkroken til... og plutselig vil man bare ha kjæreste igjen.

Så deilig å drikke et glass vin i sin kjæres armkrok, se en film og gå tidlig til sengs, fremfor å riste av seg innpåslitne innvandrere på byen, albue seg vei i burgerkø, stavre seg hjem i nattemørket og lure på om det er verdt det:)

[Nana]

Handler ikke nødvendigvis om barn eller ikke barn.

Jeg er 32, singel og har det bedre enn jeg noen gang har hatt det. Ser heller ikke for meg at jeg kommer til å innlede et forhold i nærmeste fremtid. Og jeg har ingen barn.

Jeg har flere forhold bak meg, både lange og korte, vært både samboer og gift og syns egentlig jeg har det mye finere nå. Ikke at jeg nødvendigvis har vært ulykkelig eller hatt det grusomt i mine tidligere forhold (selv det har vært sånn unntaksvis) men jeg digger å være "bare" meg :-))

Eneste negative jeg kan finne er økonomien - den er strammere nå.

[Lykka]

Synes de fleste innlegg her inne handler om å få seg kjæreste, tolke potensielle kjæresteemner og sørge over et trist singelliv.

Er det ingen her inne som er single og lykkelige? Jeg er! Jeg er singelmamma og koser meg mer enn jeg noen gang har gjort. Elsker å være min egen "herre", ha koll på min egen hverdag, kose meg om kveldene med en god bok, lage avtaler med hvem jeg vil når jeg vil, rydde når jeg selv vil, spise den maten jeg vil når jeg vil...

Som småbarnsmamma går mye av energien min til ungene, rett og rimelig og akkurat slik jeg mener det bør være. Er ikke alltid like energisk når klokka er 9 og sistemann er i seng. Ser rett og slett ikke hvordan jeg skulle få en mann til å passe inn i livet mitt akkurat nå, og savner det heller ikke.

Flere happysingle der ute?

Jeg er også alenemor, men jeg begynner å savne en kjæreste, det er snart 2år siden jeg hadde en kjæreste sist.

Alle har vi jo behov for nærhet, kjærlighet osv.

Trives som singel ja, men når jenta mi er lagt på kveldene merker jeg ensomheten.

Savner det å være to om å dele gledene ved barnet, det å skryte av henne når hun er flink osv.

[Emoticon]

Jeg har barn, og har heller ikke stresset med å finne ny kjæreste. Har hatt mer enn nok med flytting og å komme i orden i en ny tilværelse med ungene. Men det rart hvor anderledes det er nå når eksen har fått ny kjæreste... Kjenner meg plutselig litt mer alene, og kunne egentlig godt tenkt meg en kjæreste jeg også...

[~banshee]

Flyttet innlegget mitt til en mer passende tråd

Endret 11. mars 2009 av ~banshee