Stress, sexlyst og frustrasjon

[Gjest Gjest i dette innlegget!]

Hei...

Da jeg og samboeren min ble sammen for to år siden, var det sex hver gang vi møttes, fort 5-6 ganger i uka.. Nå bor vi sammen og sexen blir det mindre og mindre av! Ca 1 gang i uka for tiden... Jeg tror mye av dette har med stress å gjøre, han sier han ikke har overskudd, ikke tenker på det, ikke har lyst osv..

Jeg begynner å bli mektig frustrert da jeg i alle andre forhold alltid har hatt masse sex! Når vi først har sex er det topp, men jeg er lei av å hele tiden vente til han er klar! Har prøvd alle mulige strategier, noen som har noen forslag??? Gir likssom litt opp når han lar være å ta på meg i tilfelle jeg skal bli opphisset!!! Må ellers også nevne at han er veldig snill og kosete ellers. Jeg føler jeg presser ham til mer når han bare vil kose eller slappe av! Grusom følelse! (Og nokså patetisk av meg!!!)

Trenger hjelp her, og gjerne noen tips om hvordan folk løser slike 'problemer' der den ene har større sex lyst enn den andre! Må ellers nevne at vi har det fint sammen, men at ting kan være litt stressende i hverdagen med mye jobbing og ikke optimale boforhold for tiden...

Takk til alle svar!!!!

[OppNed]

Det første dere bør gjøre, er jo å snakke sammen. Ta med de samme spørsmålene du reiser her og drøft det med ham. Tror det er nifst å la slike ting bli ikke-temaer. Og gjetning av hva den andre føler.

Hopp i det, og legg alle kortene på bordet.

Maiken

[Suzy]

Tror dere må legge opp til en felles strategi om dere skal få bukt med dette problemet...

Snakk med ham. Spør hvor ofte han ville hatt sex om han kunne velge - og sammelign det med dine behov. Finn en mellomløsning som dere kan leve med. Om du vil hver dag og han en gang i uka kunne dere kanskje møtes på 2 - 3 ganger i uka? Det er jo ikke så lite det? :blunke:

Forklar dine behov for ham. Ikke "du vil ikke ha meg mer *buhu*", men "du betyr så mye for meg og er så deilig at jeg begjærer deg hele tiden, derfor er det vanskelig for meg når du avviser meg"... :oops:

Spør ham om du kan få forføre ham en gang imellom - og gjør nettopp det en dag det passer

Ikke fokuser på sex hver dag, men bli enige om noen "hvite" dager der dere bare skal kose og klemme hverandre og ikke bli seksuelle i det hele tatt. Da slipper han å bekymre seg for å hisse deg opp unødvendig - og du er innstilt på at du ikke skal bli opphisset.

Det verste i slike situasjoner er frustrasjonen - derfor må dere gå opp grensene for hva dere vil - og ikke slutte med kos og kyss i hverdagen.

Lykke til!

Suz

[Brudulja]

Nå kommer det vel også an på hvor lenge det har vært "tørke". Er man stresset, sliten og trøtt, kan man miste lysten på sex - og det er ikke noe unormalt med det. Men selvfølgelig blir det noe annet hvis det er slik over laaang tid...

Jeg kjenner igjen det med at det ble mindre sex når vi ble samboere. Dette har jeg snakket med venninner om, og de har det på akkurat samme måten. Men trist er det jo fordet...

[Gjest ØHH!!!]

Kjenner meg godt igjen i det du skriver. Opplever det akkurat

sånn og det er trist. Jeg er jo på en måte mannen du beskriver og bør ha noe vettugt å komme med, men vet ikke om det finnes noe

godt svar på hva som bør gjøres.

Når man begynner å jobbe og etablere seg blir livet preget av rutiner enten man vil eller ikke tror jeg. Og alt ender opp i et evig jag og kjedsomhet. Dette gjelder vel også sexlivet etterhvert. Man får ikke tid til å være kreativ og ha det morro. Så blir det bare pliktpulings og etterhvert ingenting. Rutiner er jo kjedelig, så hvorfor ha sex når det er kjedelig. Slik tror jeg jeg følte det etterhvert. Hadde jo fortsatt behov for sex, men "madam høyre" ble like tilfredstillende :cry: , noe jeg også fant ut, var at hun jeg var glad i, var ikke attraktiv for meg lenger. Hun var egentlig ikke intressert i å ha sex med meg. Jobb var viktigere og hun prioriterte det foran å forføre meg. Etterhvert i et forhold må jo gutter også forføres selv om vi er som kaniner i starten av et forhold. Men forføringa opphørte. Pynta seg ikke for meg lengre, var ikke utfordrende overfor meg, var ikke med på ting jeg foreslo. Men sex ville hun ha og da var det jeg som skulle "ta" henne. Kjedelig. Ja. Og da ble det ikke noe.

Det tragiske var jo at jeg i tillegg skyldte på henne med å ramse opp alt dette gale med henne. Uten å se på meg selv. For det var jo egentlig de samme feilene med meg også. Overskuddet til å gi noe var ikke der lengre. Ga rett og slett ubevisst faen i å være der for henne. Man sjarmerer ikke i senk folk da. Så sexlivet ble heller labert og begge hadde vel delvis skyld i det.

Det er vel på denne måten jeg egentlig føler at vi hadde det og nå har vi det mye bedre da vi er bevisste på at det faktisk er litt sånn. Vi hekker ikke dagen lang nå heller. Men vi passer på å ta oss tid til å prioritere hverandre og bare oss. Ferier er en høydare. Sett av kvelder der tv skal stå ubrukt og lek dere. Sett på tv å se en frekk film sammen der tar på dere selv og hverandre. Eksprimenter litt med ting dere ikke har gjort før. Det er ikke noen nedtur å bruke litt "Startkabler" når man sliter litt med å bli tent. Det vi opplevde var at når vi fikk litt starthjelp etter en tung periode så var det mye enklere å få det til på drømmemåten neste gang. Altså den romantiske blomsterenga, tett omslynget bla bla bla....

Nå blir dette litt langt men må bare få si at det er jo i bunn å grunn er tempoet i dagens samfunn som er den viktigste årsaken til disse problemene. Folk arbeider privatlivet sitt ihjel slik at det går utover både

unger, venner og sexliv. Så vi ofrer egntlig ganske mye for å tjene litt ekstra og innfri vår personlige selvrealisering. Og dette aksepterer jo arbeidsgiveren selv om han må ta til takke med en utbrent ildsjel i ny og ne......

OG til du, jeg håper dere får gjort det snart

Takk

:-?

[Gjest Gjest i dette innlegget]

Hei og takk for alle svar

Nå har det nesten gått to uker og jeg føler dette bare blir vanskeligere! Vi pratet om det igår kveld, ble mye frustrasjon og grining, men ikke så mange løsninger enda...

Jeg er en person som pynter meg nesten hver dag, er vant med å forføre osv osv.. Det blir bare slitsomt når det virker som om jeg alltid plukker ut feil øyeblikk til å nettopp forføre!! Skal lese igjennom svarene etpar ganger til, og ekstra takk til siste innlegget. Fint aa vite hvordan det føles fra den 'andre' siden

Tror nok jeg må ta initiativet til nok en seriøs prat, selv om jeg har prøvd det mange mange ganger før... Gir ikke opp helt enda nei!!! Snart blir det bra.. Det må det. Begynner nesten å tære på selvtilliten min snart!

Tror forresten han ikke vet helt hva han skal gjøre, han vil gjerne at jeg skal være lykkelig, men han klarer likssom ikke helt å få det til for tiden...

Phuh......