Hvorfor gifte seg?

[Gjest Janna]

Men ekteskap har jeg ingen fordommer mot, så der er vi som olje og vann.

Hvordan definere hva som er fordommer, og hva som er meninger?

[Gjest Tristessa]

Fordommer er vel mer underbevisste saker.

Et utdrag fra Tristessahjerne: Fordom: Gravid jente = går helse&sosial, har kjæreste med skranglete BMW. Drikker to Teezer hver lørdag og blir skitfull på det.

Mening: Organiske grønnsaker er fine ting, fordi de ikke er sprøytet med alt mulig rart.

[Leo]

Dette er en utbredt misforståelse! Hvis folk visste hvilke regler som gjaldt tror jeg langt flere samboere, og særlig de med barn, ville ha giftet seg!

Har desverre ikke tid til å skrive mer akkurat nå...

Nå har jeg tid til å skrive litt mer: Samboere er absolutt ikke likestilt med gifte når det gjelder arv og spesielt ikke når det er barn med i bildet. Eksempel (Svært forenklet): En ung mor dør i en bilulykke. Hun etterlater seg to mindreårige barn og er samboer med barnefaren. Sammen eier de et hus (For å gjøre eksempelet enklere forutsettes det at dette er nedbetalt, men prinsippet blir det samme dersom det f.eks. utbetales en forsikring som dekker gjelden) taksert til 1.200.000. Selv om de som samboere har skrevet gjensidig testamente, arver barna 2/3 av hennes andel av huset, d.v.s. 200.000 hver. Barna blir altså medeiere i huset. Siden verdien av formuen deres overstiger 75.000 kommer overformynderiet inn i bildet og far kan ikke lenger disponere disse midlene ved f.eks. salg av huset. Han må altså til syvende og sist ha tillatelse fra overformynderiet i kommunen for å flytte!

Dersom de to hadde vært gift da mor døde, kunne far ha blitt sittende i uskiftet bo og fortsatt å disponere midlene/eiendelene som før mor døde.

I tillegg kommer evt. forsikringsutbetalinger som ikke utbetales dersom avdøde ikke var gift og dersom de utbetales deles de som nevnt ovenfor (Unntaket inntrer først dersom verdien av 2/3 av mors halvpart overstiger 1.000.000 i samlet arv for hvert av barna).

...og dette er før vi i det hele tatt har nevnt arveavgiften...

Har absolutt ingenting i mot at folk lever sammen uten å være gift og de må gjerne få barn også, MEN ikke gå rundt å tro at rettighetene er de samme!

Jeg er faktisk i mot at samboere skal få de samme rettighetene som gifte for hva er vitsen med det? Vi har allerede ett sett lover og regler som fungerer utmerket og en ekteskapskontrakt og en samboerkontrakt handler om nøyaktig de samme tingene! Det er ingen automatisk sammenheng mellom en ekteskapskontrakt og et bryllup. Sistnevnte er bare en måte å feire kontraktsinngåelsen på og er valgfritt.

Og til den som skrev at hun var i mot punktet om gjensidig forsørgelsesplikt: Dette punktet er tatt inn i loven først og fremst for å beskytte kvinnen; Det er, uansett om vi liker det eller ikke, fremdeles kvinner som føder barn og er hjemme med dem.

[Gjest Tabby]

Med all respekt for tradisjoner- jeg synes egentlig det er tull å gifte seg. Det finnes ikke noe sånt som evig kjærlighet. Ivertfall ikke automatisk, man må jobbe hardt og svelge mange kameler for at et forhold skal fungere i lengden.

Hvorfor gifter dere dere?  

Hvorfor dette behovet for å vise andre at dere hører sammen? (Det skjønner jeg forsåvidt)

En giftering stopper ikke alle fra å prøve seg likevel.

(Dette er satt litt på spissen, håper folk vil argumentere saklig)

For å ta det siste først; det er helt sant at en ring ikke stopper alle fra å prøve seg, mange ser det som ekstra stas/moro/utfordring å kapre en som er opptatt. Men jeg personlig setter det den ringen symboliserer så høyt at om noen prøver seg på enten meg eller sambo vil de angre.

Hvorfor vi gifter oss, vi synes begge dette er et stort skritt i livet, ikke noe vi gjør bare for å gjøre det. Vi har begge såpass mye ballast med oss, med unger som er din, min og vår, at vi vet litt hvor mye den kjærligheten her betyr. Jeg har alltid hatt lyst til å gifte meg, ser på det som det endelige beviset for hverandre og omverden hvor høyt vi elsker oss, og dette er min kjære enig i. Derfor. I tillegg blir vi litt mer trygget om noe skulle skje med en av oss, både for den som sitter igjen og skal ta seg av ungene, og ungene selv.

Jeg er beredt til å svelge mange kameler for å holde kjærligheten ved like jeg. Synes min kjære er verdt det.

[Klips]

Og så er bryllup et skikkelig pengesluk for veldig mange. Hvorfor ikke heller bare gifte seg i stillhet hos sorenskriveren hvis man absolutt vil?

Og hvorfor ikke feste og feire det som feires kan?

[Lisemor]

Jeg gifter meg for jeg tror på evig kjerlighet og at vårt forhold vil vare livet ut.

Sefølgelig vet jeg at et fohold er som resten av livet, altså en berg og dalbane.På berge vil vi vere i begynnelsen men så kommer dalene som kan vare og vare.

Livet er ikke rosenrødt, men ønsker ikke å tilbringe det alene.

Gifter vi oss er det en kjerlighetserkæring på at vi vil leve sammen resten av livet.

Hadde ikke min sambo villet gifte seg hadde jeg tenkt at han ikke vil binde seg til meg for evig tid.

Gleder meg til vi gifter oss 9 august. :D

[Gjest Anonymous]

Jeg vil gifte meg fordi jeg elsker min forlovede så høyt at jeg ønsker å love ham at jeg skal jobbe hardt for å elske ham resten av livet. Kjærlighet kommer ikke av seg selv. Det er noe man må jobbe med, for man er ikke nyforelsket et helt liv. Men jeg VIL elske og ære... og da må man sette viljen til og gjøre en innsats for å få det til.

Ja, jeg har tro på kjærligheten. Selv når skilsmissestatistikken er på omlag 50%

[Gjest Anonymous]

Og så er bryllup et skikkelig pengesluk for veldig mange. Hvorfor ikke heller bare gifte seg i stillhet hos sorenskriveren hvis man absolutt vil?

Det der er ikke noe argument MOT å gifte seg. Selve ekteskapsinngåelsen koster ingenting, og om det er det eneste "målet" så hvorfor ikke? Mange gjør det på den måten, du hører bare ikke om dem på bryllupsforumet på KG.....

Et bryllup trenger ikke være et pengesluk, det er mange her på bryllupsforumet som ikke bruker 100.000 (meg selv inkludert) men som allikevel har et flott og koselig bryllup.

Vi giftet oss fordi vi hadde lyst til det, ikke fordi vi ville ha en stor fest eller noe sånt, vi hadde heller ikke det. Vi er begge godt voksne (nesten dobbelt så gamle som deg) og er trygge nok på oss selv, vi vet hvem vi er og jeg føler i hvertfall ikke at jeg har mistet min individualitet fordi om jeg giftet meg, jeg har bare utvidet den. Jeg er selvfølgelig den samme personen som før!!

Mulig du får et litt annet syn på dette ettersom du blir eldre, jeg tenkte heller ikke på å gifte meg da jeg var på din alder.

Vi har ingen barn, vi kommer heller ikke til å få barn. MEN hadde jeg hatt barn eller planlagt barn så hadde jeg nok sørga for å gifta meg, det har noe med den tryggheten og de rettigheter man har som gift.

[minniepus]

Hvor mye/ lite du som individ "forsvinner" i det du blir gift, er uavhengig av selve giftemålet, men avhenger av hvordan du/ dere er som person(er). Man kan "forsvinne" like mye som samboer.

Vi gifter oss fordi det er den riktige tingen for oss der vi er i forholdet vårt.

Jeg vil bekrefte for meg, han og alle andre at han er den rette for meg.

Jeg vil også være gift før vi får barn fordi det hører med, uten at jeg fordømmer de som gjør det på annet vis, og evt. barn som kommer før bryllupet neste sommer er også velkomne.

Har selv kjøpt leilighet og stiftet felles gjeld som samboer, og det er mye mer styr da enn hvis man er gift. Som ektepar blir ting ordnet automatisk for dere, mens man som samboer må ordne ting selv, sørge for å ha ting på papir, ha testamente slik at ikke foreldre blir arvinger ved en evt død osv.

Selve bryllupet kan også bli fryktelig dyrt, men det er opp til hvert enkelt par. Som nevnt over koster ikke selve ekteskapsinngåelsen mye.

[Retz]

Jeg har samme oppfatning av ekteskapet som deg; ser overhodet ikke poenget med å gifte seg. Likevel gjorde jeg det. Hvorfor? Fordi høvdingen hadde en annen oppfatning. For ham betød det mye mer å gifte seg enn hva det gjorde for meg å ikke gjøre det.

[Gjest ikke giftesyk]

og ikke vil jeg gifte meg heller. Ekteskapet som institusjon betraktet står for meg som temmelig antikvert. Men en fest med gode venner og sånt er selvfølgelig fristende:)

Vi har bodd sammen i årevis og har tre barn sammen. Foreløpig må vi holde oss i live begge to - arveloven tillater ennå ikke samboere å sitte i uskiftet bo - dvs. dør en av oss må den andre kjøpe ut våre felles barn av boligen. Dette fordi barn, livsarvinger, er de nærmeste arvinger. Er man gift kan man sitte i uskiftet bo - man slipper å kjøpe ut ungene sine - slipper å gi dem arven etter den som døde før man selv ønsker det eller man går bort.

Heldigvis er denne utrolig diskriminerende delen av arveloven i ferd med å bli revidert.

Samboeren min og jeg elsker hverandre, og ønsker å tilbringe resten av livet sammen. Men hvorfor MÅ vi gifte oss for det? Vi er voksne, har valgt oss en samlivsform VI liker, og trives med det. Mange ekteskapsfanatikere skjønner ikke at vi ikke vil gifte oss når vi likevel elsker hverandre og vil være sammen - men vi har det fint som vi har det! No big deal. Med tre felles barn er vi mye mer BUNDET til hverandre enn mine barnløse, gifte venninner er til sine ektemenn - menn kan du kvitte deg med, dine barns far blir du aldri helt kvitt. Det er ikke lettere å bryte ut av forholdet vårt enn et ekteskap - vi er sauset sammen i en miks av felles historie, opplevelser, venner, unger, eiendeler etc.

Kluet må være hvor seriøst man tar forholdet sitt, ikke om man er gift eller ikke. Vi tar vårt forhold like seriøst, vi er like "ordentlig" sammen, som andre som gifter seg. Dette er vår måte, andre har sin :D

[Gjest Poirot]

Ikke for å være kjip ikke giftesyk, men statistisk sett flytter flere samboere med barn fra hverandre enn gifte med barn.

Forøvrig kjenner jeg mnge samboere med barn som har det supert, enten de er 26 eller 53!

[minniepus]

Men det er da jeg ikke skjønner problemet med å formalisere det med et ekteskap.

Trenger jo ikke være noe store greier med fest og sånn. Kan jo ta det i lunsjpausen en dag...

[Gjest Anonymous]

Mening: Organiske grønnsaker er fine ting, fordi de ikke er sprøytet med alt mulig rart.

interresant uttalelse.. ante virkelig ikke at det fantes ikke-organiske grønnsaker

[Gjest Anonymous]

barn, arv, felleseie osv lover er laget for ektefolk

er man samboer må man lage egne kontrakter for å få disse og det ser jeg ikke poenget i, da en fiks ferdig kontrakt alt eksisterer

feiring og pengesluk er sikkert hyggelig for mange.. men et valg! jeg er interessert i å gifte meg.. ikke i festen (så den dropper vi)

og ja.. man blir mer bundet sammen av å få barn enn av ekteskap.. derfor er det logisk for meg å ikke få barn med mindre jeg først har vært villig til å binde meg i den grad ekteskap er.

[Gjest Tristessa]

Greit gjest, økologiske grønnsaker. Tenkte på ordet organical som i engelsk som i en litt annen sammenheng. Du fatter vel hva jeg mener uansett? Og jo - det finnes mye stygt av plast these days.

[Gjest Anonymous]

Greit gjest, økologiske grønnsaker. Tenkte på ordet organical som i engelsk som i en litt annen sammenheng. Du fatter vel hva jeg mener uansett? Og jo - det finnes mye stygt av plast these days.

synes det er viktig å være presis.. og det er for mye rot med disse begrepene! organisk er alle grønnsaker.. økologisk er det vi snakker om!

mange "reklamerer" med organiske grønnsaker.. og idiotene går på limpinnen..

derfor oppmoder jeg til å holde tunga litt mer rett i munnen..

[Gjest Tristessa]

Bilet av Jamie Oliver som hyller "organical veggies" har klistret seg fast i hodet mitt. Men begynner dere å snakke om år 0, da dreper jeg dere. For det finnes ikke, nemlig.

[Gjest sisselp]

Det er fremdeles slik at ektepar automatisk arver hverandre, man kan også sitte i uskiftet bo og disponere midlene som man vil. Ved et samboerskap må man skrive testamente hvis man ønsker at den man bor sammen skal arve deg. Er det ingen barn i samboerskapet, finnes det heller ingen livsarvinger, og da går arven til far/mor, søsken osv. Hvis det ikke er testamente og familien ikke liker den gjenlevende samboeren, hva da?

Ellers kan det være greit å bo sammen en stund, man blir kjent med hverandres gode og dårlige sider. Men kirkebryllup etter mange år, og når man til og med har et eller flere barn........ Nei,takk. Da synes jeg tinghuset er en bedre løsning.

Jeg er enig i at et ekteskap krever mer av deg med hensyn til å bryte ut av forholdet. Det er ikke like enkelt å gå fra hverandre da.

[Gjest Lea]

Er det ingen barn i samboerskapet, finnes det heller ingen livsarvinger, og da går arven til far/mor, søsken osv. Hvis det ikke er testamente og familien ikke liker den gjenlevende samboeren, hva da?

På www.dinside.no ligger det et ferdig testament til nedlasting.

Det finnes også samboerkontrakt og gjeldsbrev m.m.