Katt fra helvete.

[Gjest Langsyne]

Da mine kattunger skulle ut tok jeg med meg leketøy (ball og diverse) og lekte med dem ute, lot de være litt i fred når jeg også følte meg tryggere og så at det var ok. Det er forskjell fra katter, men disse var klare til å utforske på egenhånd.

Jeg tror en katteeier må vurdere dette etter kattens personlighet!

[Tabris]

Jeg har i hvertfall for min del aldri hatt bruk for en sele, og synes egentlig det er en unødvendig uting som har kommet nå i det siste. Kattemoren bruker ikke sele, og når vi tar til oss en kattunge, så overtar vi den jobben kattemoren ellers skulle gjort.

Endret 6. februar 2009 av Tabris

[Aurora M.]

Jeg har i hvertfall for min del aldri hatt bruk for en sele, og synes egentlig det er en unødvendig uting som har kommet nå i det siste. Kattemoren bruker ikke sele, og når vi tar til oss en kattunge, så overtar vi den jobben kattemoren ellers skulle gjort.

Godt gjort om du greier det.... Det innebærer å løpe like fort, smyge deg under garasjeporter, gjennom tornekratt og opp i tretopper for å stanse "rømlingen"....

[Tabris]

Jeg har aldri hatt behov for å løpe fort gjennom tornekratt eller smyge meg gjennom garasjeporter, og har likevel aldri mistet en kattunge. Ei kjenner jeg andre som har det. Det har hendt at vi har måttet hente en kattunge ned fra et tre en gang eller to (merk: en gang elle to i løpet av over tyve år med katt), til de lærer seg enten å la være å klatre så høyt eller å komme seg ned selv, men det er en del av det å oppdra en kattunge, mener jeg. Jeg har aldri hatt bruk for sele, eller engang kommet på tanken om noe slikt. Det blir for meg helt feil.

[Aurora M.]

Da har du vært svært heldig, eller du bor på et veldig skjermet sted. Kommer det en diger løshund, eller det smeller til like i nærheten, eller det kommer løpende en kastrert hannkatt og skal "ta" den, så kan jeg love deg at en kattunge kan få panikk og løpe både fort og langt..

[Tabris]

Jeg har aldri opplevd noe slikt, selv ikke da jeg bodde i byggefelt og både jeg og huseier hadde både kattunger og voksne katter samtidig. (Det var også både hunder og katter i samme gata, i tillegg til våre dyr).

Endret 6. februar 2009 av Tabris

[Aurora M.]

Nei, jeg forstår utifra svarene dine at du har vært heldig og ikke opplevd det. Men om en ikke har følt behov for en ting selv, så er ikke det ensbetydende med at det ikke kan være til nytte for mange andre. Misforstå meg rett, jeg sier ikke at det er et must å lære katten å gå i sele. På samme måte som det ikke er et must å ha kattesand som klumper seg, eller kattedo med tak o.s.v, men praktisk og nyttig kan det være, både for katt og eier.

Det jeg reagerte på var at du skrev at det å gå med katten i sele når den skulle lære seg å kjenne omgivelsene for første gang var en lettvint løsning som gagnet eier mer enn katten. For da har du misforstått hvilke "turer" det her er snakk om.

Og selv om du ikke har erfart det, så skal det ikke mye logisk tankegang til å forstå at en kattunge, selv under tilsyn av eier, kan bli skremt og stikke av når den f.eks møter en bjeffende hund for første gang.

Jeg har jobbet med innhenting av hjemløse og bortkomne katter og drevet med omplassering samt informasjon/forebyggende arbeid i 25 år, og har en god del erfaring når det gjelder både alder på de fleste av disse kattene, OG måten de kom bort fra eier på.

I tillegg har jeg snakket med ikke rent så få katteeiere opp igjennom som har ønsket at de lærte katten å gå i sele fra den var liten. Det kan komme perioder i en katts liv hvor dette er svært nyttig.

Ta f.eks en katt som er syk i en kortere eller lengre periode, og som må medisineres 5-6 ganger daglig strengt etter klokken. Å få "hanket inn" en katt som kanskje er vant til å være ute i 10 timer i strekk så ofte og til nøyaktige klokkeslett, er i de fleste tilfeller svært, svært vanskelig. Isteden for å stenge katten inne i dagesvis/ukesvis, kan man enkelt og greit klipse på den selen og la den få seg en luftetur et par ganger om dagen.

Det samme gjelder f.eks en katt med krage.

Videre om en skal bort noen dager til et fremmed sted og ikke har noen til å passe katten, kan man, istedenfor å stenge den inne, ta den med ut i sele og la den få lufte seg.

Jeg oppmunter alle jeg omplasserer katter til å lære katten dette, og fra de som har valgt å gjøre det, har jeg har fått utallige tilbakemeldinger på at det har kommet til nytte en eller annen gang.

Jeg avslutter diskusjonen her for min del. Vi har jo også sporet endel av fra det ts egentlig startet med.

[Satyrica]

Nei, det er nok ikke et 'unisont rop' fra alle som driver med katt (og det skrev jeg ikke heller), men DB anbefaler det, i tillegg til flere veterinærer og faktisk samtlige katteoppdrettere jeg har hatt kontakt med. Poenget mitt var at dette er ikke kun min personlige mening, men noe som har allmen enighet hos veldig mange kattefolk.

Ang hvordan moren gjør det; ute i naturen har ikke en katt et hus å forholde seg til, som den er avhengig av å returnere til for å få mat osv. Katter kan begynne å spise fast føde allerede før de er åtte uker gamle, og fra 3-5 måneders alder støter moren ungene fra seg. At kattene ikke har ferdigutviklet retningssans da, er ikke så viktig iom at de streifer og som sagt ikke har et hjem de må returnere til for å få mat.

Jeg vil tro at det er bedre for kattungen til TS at den må holdes inne (eller gå ut i sele, noe som kan hjelpe den til å bli kjent i nabolaget og lettere finne tilbake til huset når den skal ut alene) i noen måneder til, enn at den muligens stikker av eller går seg vill nå..

Man kan ikke sammenligne ville katter ute i det fri og domestiserte katter som lever hos mennesker. Vi har valgt å ta kattene ut av sitt naturlige element, og da må vi tilrettelegge etter det, ikke bare forholde oss til hvordan kattene gjør det i det fri.

Katter kan forresten bli kjønnsmodne allerede ved 3 måneders alder (selv om det vanlige er 5-6 måneder), og kjønnsmodning kan selvfølgelig også bidra til at katten stikker av. Og om det er en jentepus, så kan det selvfølgelig medføre at den kommer hjem drektig, noe som kan være til stor risiko for en så ung katt.

Beklager at dette ble veldig OT, men jeg hadde visst litt på hjertet her

Angående det du sa om "ville katter ute i det fri", det finnes ikke. Her i landet er det ingenting som heter "villkatter", men hjemløse huskatter. Om de aldri har hatt kontakt med folk (kattunger født ute),eller veldig lite kontakt, er de fremdeles hjemløse huskatter som blir syke eller dør på annet vis fordi folk satte dem ute eller aldri tok vare på dem på annet vis. Vanlige katter klarer seg ikke ute i dette landet uten hjelp fra mennesker.

Ellers er jeg enig i det du sier om å ikke slippe katten løs ute før den er kasterert, jobber selv med dyrebeskyttelsen og har sett mange eksempler på hvordan det kan gå. Selv gikk jeg med pusen min i sele og langt bånd, er man redd for pusen sin og glad i den gjør man jo alt for å passe på den og med pusen min gikk det superfint. I 6 måneders alder ble hun sterilisert og hun ble så rolig at hun nå må gå på slankefòr store deler av året Men stikker av gjør hun ihvertfall ikke, og takk for det

Endret 7. februar 2009 av Satyrica

[lucy_in_the_sky]

Angående det du sa om "ville katter ute i det fri", det finnes ikke. Her i landet er det ingenting som heter "villkatter", men hjemløse huskatter. Om de aldri har hatt kontakt med folk (kattunger født ute),eller veldig lite kontakt, er de fremdeles hjemløse huskatter som blir syke eller dør på annet vis fordi folk satte dem ute eller aldri tok vare på dem på annet vis. Vanlige katter klarer seg ikke ute i dette landet uten hjelp fra mennesker.

Ja, jeg er klar over det, med 'ville katter ute i det fri' mente jeg ville kattedyr, ikke tamkatter (domestiserte katter)

[Involvert]

Har en kattunge, å det er den værste katten vi noensinne har hatt. Den er skjønn som bare det, men fy så slitsom. Vi er vant til katter å litt rampestreker, men denne gjør rampestreker hele tiden. Den raserer hele huset, klatrer i gardiner og oppetter veggene - inne... løper som en galing gjennon huset, så vi står hele tiden i fare for å snuble i en katt for plutselig er den mellom bena våre. Den hyler og skriker når den ikke får være på rommet vårt om natten, å hvis vi slipper den inn på rommet så skal den bare leke.

Katten har leker, så den burde ikke kjede seg.

Har hørt at flere av kattene fra samme kullet er like slitsomme og hypre.

Bynner å bli rimelig lei katten nå hele familien, og lurer derfor på om det er noe vi kan gjøre for å roe ned katten noen hakk? Den sliter oss ut å tar fra oss nattesøvnen.

Det er sånn det er å ha kattunge.

[AnonymBruker]

Gjest ts skrev (På 5.2.2009 den 11.32):

Vil også si at det ikke er uvanlig at gardiner + gardinstenger er rivd ned å ligger på gulvet når vi står opp på morgenen og når vi kommer hjem fra jobb. Blomster er selsagt veltet og spist på, stearinlys får heller ikke stå i fred. T.o.m ting som ligger på øverste hyller klarer katten å rive ned og i stykker.

Det blir litt mye ugang som tar veldig mye av tiden og energien vår å rydde opp i. Tiden som skulle vært brukt til å kose med katten og aktivisere den.

Denne katten var ikke tilfeldigvis fra sem i Tønsberg? Hentet selv en kattunge der på våren eller sommeren i 2008 eller 2009 som var akkurat som du beskriver. Han var stein gærn og bet og kloret meg til blods flere ganger selv etter han ble kastrert......

Jeg felte ikke en tåre når han ble avlivet fordi han var gammel og syk. Jeg har angret på at jeg fikk han. Hadde jeg bare visst.... Han kom konsekvent inn på soverommet mitt og oppi min seng for å angripe meg mens jeg sov. Og prøvde å klore og bite meg i ansiktet noen ganger. Og han hadde skarpe klør og tenner som han satte i hånda mi og folk som kom på besøk. 

 

Han kom for å late som at han skulle kose. Hoppa opp på fanget til folk, malte og gikk til angrep. Han var også urenslig hele sitt liv og var bare slitsom og frustrerende. Helt vill etter mat og. Dro brødskivene mine ned fra bordet og spiste opp pålegget hvis jeg snudde ryggen til etter jeg hadde satt mat på bordet. Samme med middagen. 

 

Nå har jeg en katt som bare er snill og god og som oppfører seg normalt.. han kan sove oppå brystet mitt og kose oppi ansiktet uten at jeg bør være redd. 

Hvis han synes det blir for mye går han bare vekk eller dytter meg bort med labben når han ikke vil ha mer kos. 

Anonymkode: 4bd7b...c4e