Tryllepiken Skrevet 6. februar 2009 #21 Skrevet 6. februar 2009 Det er knapt 11 år siden at du fortsatt var et barn selv trådstarter... Håper du får hjelp til og bli et glad og fornuftig menneske igjen..
Gjest morra Skrevet 6. februar 2009 #22 Skrevet 6. februar 2009 Jeg har det på akkurat samme måte som trådstarter her, og lurer på hvorfor i al verden ikke andre kan respektere et slikt syn?? Hater når nybakte mødre forventer instinktivt at du skal dulle med ungen deres og si hvor søt den er. Har også opplevd å få dem plassert i fanget uten å ha spurt, og da kjenner jeg at det knyter seg inni meg, og jeg har ikke peilig på hva jeg skal gjøre med den. Dere skriver at hun skal vise litt folkeskikk, men foreldre bør vise tilsvarende folkeskikk ved å ikke la ungene gå bort til fremmede/la dem snakke med voksne de ikke vet hvem er osv. Jeg svarer og smiler ikke tilbake, noe jeg selvfølgelig ville ha gjort med en annen voksen. Kan ikke sammenlignes, da de voksne gjerne har noe de jo skal si, uten en forventningsfull person i bakgrunnen som bare gosser seg over å se min forventning. Ikke alle liker barn! Så enkelt er det, og h litt respekt for det vær så snill. Jeg respektere det fullt og har aldri dyttet noen av mine unger på andre, men samtidig forventer jeg at man oppfører seg som et voksent menneske og ikke blir sur fordi et barn tilfeldigvis skulle si hei til en.
Gjest Ulva35 Skrevet 6. februar 2009 #23 Skrevet 6. februar 2009 Forferdelig å ikke kunne smile til mennesker rundt deg, enten det gjelder barn eller voksne. Greit nok at enkelte ikke liker barn, men er det virkelig greit å være ondskapsfull voenfor andre uansett om det er voksne eller barn? Og jeg mener du var onskapsfull, for du nektet å smile med vilje og gosset deg etterpå fordi både mor og barn ble fornærmet. Men ejg vil nå heller si at det er du som taper på det, for det må være forferdelig å ikke klare å smile til et lite menneske. Signerer denne. Helt greit at ikke alle liker barn, men å skrive: Jeg kan ikke fordra barn. Du gosser deg når mor og barn blir lei seg o.s.v, ja det synes jeg vitner om et misfornøyd menneske som ikke har mye smil og glede til noen. God bedring
Gjest Gjest Skrevet 6. februar 2009 #24 Skrevet 6. februar 2009 På noen måter er det forholdsvis normalt å ikke være så glad i fremmede, eller mange mennesker, enten de er voksne eller barn. Jeg er selv en lite utadvent person, som kan bli utålmodig og irritabel på kjøpesentre, 17.mai osv, og jeg ville nok også kunnet overse et fremmed barn som ønsket min oppmerksomhet (ikke om det trengte hjelp e.l selvsagt, men latt være å stå og gjøre grimaser i en kø f eks). Men derfra til å bare "ikke fordra" andre, her barn, synes jeg blir å akseptere en ganske stor svakhet hos seg selv uten å prøve å endre tankesett litt. Hvorfor bruke energi på å mislike barn man slipper å ha noe med å gjøre utover et tilfeldig møte, eller godte seg når de blir lei seg? Det er litt voldsomt til misantropi, synes jeg, og det gjør kanskje også noe med hvordan du tror andre møter deg..? Jeg har heller ikke barn, og jeg er veldig usikker på om jeg vil/bør få barn, men jeg kjenner da vitterlig flere unger (familiemedlemmer og venners barn) som jeg ser er fine små mennesker. Alle har dessuten vært barn selv, og om vi tenker oss om husker vi kanskje hvordan forskjellige voksne har vært ovenfor oss, og hvordan vi har blitt preget av dette. Jeg kan bli sliten av å ha ansvar for barn, og jeg kan forstå at det kan være vanskelig å være steforelder (avhengig av flere relasjoner) men jeg synes jeg bør etterstrebe å vise andre respekt, enten de er barn eller voksne.
Gjest Illiya Skrevet 6. februar 2009 #25 Skrevet 6. februar 2009 Kan ikke fordra barn?? Herregud, hva er nå det for slags holdning da. Barn er kjempesøte de. Bare vent til du sitter der med dine egne. Haha, egne barn er noe helt annet enn andres barn!
Vera Vinge Skrevet 6. februar 2009 #26 Skrevet 6. februar 2009 Jeg syns det er helt greit å ikke like barn, og det er da ikke noe å skamme seg over. Det jeg imidlertid syns man godt kan skamme seg litt over, er når man er sur mot andre, om det gjelder barn eller voksne. Det går an å vise folkeskikk også overfor folk man ikke liker.
Gjest gurimalla Skrevet 6. februar 2009 #27 Skrevet 6. februar 2009 Hunder tar ansvarlige eiere tett inntil kroppen når det går folk forbi som tydelig ikke vil gå nære dem. Mens barn, nei de lar vi løpe rundt og forstyrre? Grunnen til at folk passer på hundene sine er at det er mange som er redd hunder og hunder biter. Det er ingen grunn til å være redd barn på samme måten som hunder. Det å sammenligne barn og hunder blir derfor helt på trynet. Jeg er helt enig med de som sier at man må forvente vanlig folkeskikk overfor barn. Jeg ble faktisk ganske sur da vi var i butikken og min treåring forsøkte å si hei til kassadamen som bare himlet med øynene og så bort. Jeg har overhodet ikke noe problem med at ikke alle synes hun er verdens fineste og at ikke alle har lyst til å fortelle henne hva de heter. Skjønner ikke helt hvorfor ts legger hjertesukket sitt til barn og familieforumet hvis hun ikke vil ha negative tilbakemeldinger. Dette er jo bare for å provosere.
Jade Skrevet 7. februar 2009 #28 Skrevet 7. februar 2009 Jeg har det litt som deg. Dvs. jeg elsker barn, men jeg kan ikke fordra grinete bitre kjerringer/gubber. I motsetning til deg, så overser jeg dem. Jeg "skuler ikke stygt" på dem.
Cata Skrevet 7. februar 2009 #29 Skrevet 7. februar 2009 Hvorfor skal man føle seg forpliktet til å si "hei" til barn man ikke kjenner? Så snart barna blir større vil jo de fleste foreldre begynne å lære dem at det ikke alltid er smart å være for tillitsfull overfor voksne de ikke kjenner. Hva med å begynne den opplæringen litt tidligere? 1
Vera Vinge Skrevet 7. februar 2009 #30 Skrevet 7. februar 2009 Hvorfor skal man føle seg forpliktet til å si "hei" til barn man ikke kjenner? Så snart barna blir større vil jo de fleste foreldre begynne å lære dem at det ikke alltid er smart å være for tillitsfull overfor voksne de ikke kjenner. Hva med å begynne den opplæringen litt tidligere? Tja, jeg vet ikke om jeg syns det er så bra å lære barn opp til at verden er et fælt sted hvor fremmede folk automatisk vil en vondt. Selvfølgelig må man ta den obligatoriske praten om at man ikke blir med fremmede osv, men jeg syns i utgangspunktet det er mye positivt i at barn er tillitsfulle overfor omgivelsene. Hvis en fremmed voksen sa hei til deg, ville du da bare skult stygt tilbake på vedkommende? Jeg antar at du ikke ville det, og da syns jeg det er rart å ikke ville svare barn tilbake når de hilser.
Cata Skrevet 7. februar 2009 #31 Skrevet 7. februar 2009 Hvis en fremmed voksen sa hei til deg, ville du da bare skult stygt tilbake på vedkommende? Jeg antar at du ikke ville det, og da syns jeg det er rart å ikke ville svare barn tilbake når de hilser. Det ville faktisk kommet litt an på hvem som sa det. Hadde det vært en voksen som jeg trodde sa hei i forbifarten bare, så ville jeg svart med et smil. Hadde det vært en voksen som jeg "mistenkte" ville bruke hei som innledning til en lengre prat så ville jeg nok oversett en voksen person også hvis jeg ikke var i pratemodus. Det er lettere å overse enn å avvise, hvis noen først har begynt å snakke. (Forutsetter naturligvis at vi her også snakker om en person som jeg ikke hadde kjent fra før. ) Problemet med barn er at de vanligvis ikke gir seg etter et hei. De fortsetter å prate, eller enda verre de fortsetter med hei-hei-hei-hei.....
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå