På sommerferie som singel...

[Jentepusen]

På jobb må vi levere sommerferie ønsker innen fredag 6/2...

Og så kom jeg plutselig på at jeg er singel og alene

Hva i huleste skal jeg finne på som singel?

Har hatt lyst i lange tider å reise til usa. Men denne gang ikke alene slik jeg gjorde sist. Da besøkte jeg familie og var veldig avhengig av dem liksom...

Huff, ble skikkelig deppa for har alltid liksom håpt å finne en å reise med

Jaja, kansje jeg kan finne på noe annet som singel og alene... noen råd?

[MissStiles]

Si fra allerede på fredag?? Det var tidlig!! Jeg har ikke tenkt så langt enda. Jeg er også singel men jeg håper at det løser seg uansett. Når den tiden kommer for å si fra om ferie, så bare setter jeg opp 2 uker.

Har du ingen single venninner du kan reise bort sammen med? Eller så kan du jo bli kjent med noen nye jenter/gutter som du kan reise bort sammen med?

[Cata]

Hva med Carpe Diem (singelreiser) eller Jomfrureiser (reiser hovedsaklig for damer)? Da reiser man alene men likevel sammen med noen.

Jeg reiste på tur med sistnevnte i fjor og hadde en veldig hyggelig ferie.

[Jentepusen]

Ja fredag er jo kjempetidlig syntes jeg... Så jeg kommer antakelig ikke til å sette opp noen ønsker enda...

Som regel ønsker jeg ferie utenom fellesferien, så det har pleid å gå greit de siste 2 årene....

Ja, vet liksom ikke helt hva jeg vil heller...

Har ingen single venninner (eller kansje ei, men ho hopper på det første og beste hele tiden) så kan aldri vite hvor lenge det varer. Ho syntes jeg forresten skikkelig synn på ho klarer bare ikke være alene.....

Men men,,, det var ferie vi skulle snakke om

Skal sjekke ut disse linkene

Lurte litt på en mc ferie da jeg kjører mc, men det var dyrt i usa hvertfall....

[Cata]

Søren, nå måtte jeg sjekke min egen link her og plutselig fikk jeg voldsomt lyst til å dra til Irland .

[Gjest Gjest_gjest_*]

Søren, nå måtte jeg sjekke min egen link her og plutselig fikk jeg voldsomt lyst til å dra til Irland .

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hei

Jeg anbefaler at du bare tar ut på egenhånd uten å være avhengig av andre som reisefølge. Når du reiser alene på arrangerte turer, tar folk kontakt med deg mye lettere enn om du har reisefølge.

Jeg gjorde det med stor suksess, med to ulike reisearrangører i fjor. Møtte masse flotte mennesker som jeg fremdeles har kontakt med. Reis for å oppleve og å møte ny venner. Vær åpen og ta ting som de kommer. Det blir opplevelser du ikke ville vært foruten

[Tingelin]

Jeg vil begynne med å si til deg: Slutt å synes synd på deg selv!!!!

Jeg har vært singel i mange år (og er fortsatt singel). Tidlig i 20-årene ( er nå i 30-årene) brukte jeg mye tid på å synes synd på meg selv, fordi jeg var evig singel. Alle venninnene mine fikk kjærester eller stiftet familie; de reiste på familietur til syden, eller på romantiske kjæresteturer osv. De spurte noen få ganger om jeg ville være med, men jeg takket alltid nei, fordi jeg ikke ville være 5. hjul på vogna. Selvtillitten var lik null.

Så en dag gikk det opp for meg at tiden gikk mens jeg lå der på sofaen og var lei meg fordi jeg alltid var alene (i dag ser jeg tilbake og tenker: for noen bortkasta år). Livet ventet helt enkelt ikke på meg. Hvis jeg ønsket å føle at jeg levde, så måtte jeg gjøre noe med det SELV. Jeg kunne ikke kaste bort tiden med å vente til mine venninners barn var store nok til å være hjemme uten mamma, slik at venninnene da kunne dra på ferie med meg.

I midten av 20-årene bestemte jeg meg for å reise jorda rundt ALENE. Tenkte at det kunne ikke bli verre enn den gnagende følelsen av å være totalt mislykket, som jeg allerede følte.

Så gikk jeg til innkjøp av forskjellige reiseguide bøker, kart og spurte i sportsforretninger hva de anbefalte av utstyr til backpacking (jeg hadde ikke tilgang til internett den gangen).

Jeg er i dag evig takknemlig for alt jeg har opplevd, og for at jeg torde å vende de vonde følelsene til noe godt. Selvfølgelig har dt ikke alltid gått helt knirkefritt på reise, men jeg har aldri blitt skadet på noe som helst måte.

Noen ganger har jeg holdt meg unna turistområder, og på den måten blitt kjent med lokalbefolkningen (blitt invitert hjem til dem, sittet i parker og pratet, spist sammen, jobbet på barnehjem osv- fantastisk fine mennesker). Andre ganger har jeg meldt meg på f eks båtturer, tracking, dykking/snorkling osv, og da blitt kjent med andre trivelige turister.

Nå får jeg den samme gode følelsen når jeg går i skogen her hjemme (fortsatt alene). Barna til venninnene mine er nå så store at de kan være hjemme uten mamma, men jeg opplever ikke lenger noe behov for å dra på ferie med dem (vi treffes på kafè, fester, eller venninnekvelder hjemme hos hverandre, og vi er alle fornøyd med det).

Jeg tok tak i ensomheten. Da jeg kom hjem etter den første turen, visste jeg at jeg fra da av hadde skapt et liv uavhengig av venninner, kjæreste og familie. Seinere har det blitt mange ferie alene (man er ikke alene med mindre man ønsker å være alene, tenker jeg. Eller er jeg helt på vidda når jeg påstår det?).

Jeg ønsker ikke å skryte med dette innlegget. Men jeg vil at du skal få øynene opp for at du går glipp av mye hvis du gjør deg avhengig av venninner, familie eller kjæreste. Ta sjangsen, reis uten venninner. Synes andre i forumet har kommet med gode forslag til mer arrangerte reiser, hvis du ikke føler deg trygg nok til å reise alene som backpacker.

Mulighetene er der, og de venter på at DU skal ta tak i dem

[Terje79]

jeg hadde også tenkt til å ta en mc ferie i år..

riktignok har jeg igjen selve lappen og sykkelen, men er ganske bestemt på å klare å oppnå begge relativt raskt etter at snøen er borte.. (tok teorien på sparket på første forsøk)

siden flere på jobben har nevnt ferieturer med sykkel, så virket det ganske fristende.. hmm.. kanskje jeg skal lage en egen tråd for akkurat den ideen, og se hvor mange som evt hiver seg på..

før vi vet ordet av det har vi dannet en mc klubb for single..

[Gjest Gjest]

tror jeg ble litt frelst av innlegget til Tingelin (.g?) nå

[Gjest Hilde K S]

Jeg liker konseptet til Carpe Diem.

[Jentepusen]

Jeg vil begynne med å si til deg: Slutt å synes synd på deg selv!!!!

Jeg har vært singel i mange år (og er fortsatt singel). Tidlig i 20-årene ( er nå i 30-årene) brukte jeg mye tid på å synes synd på meg selv, fordi jeg var evig singel. Alle venninnene mine fikk kjærester eller stiftet familie; de reiste på familietur til syden, eller på romantiske kjæresteturer osv. De spurte noen få ganger om jeg ville være med, men jeg takket alltid nei, fordi jeg ikke ville være 5. hjul på vogna. Selvtillitten var lik null.

Så en dag gikk det opp for meg at tiden gikk mens jeg lå der på sofaen og var lei meg fordi jeg alltid var alene (i dag ser jeg tilbake og tenker: for noen bortkasta år). Livet ventet helt enkelt ikke på meg. Hvis jeg ønsket å føle at jeg levde, så måtte jeg gjøre noe med det SELV. Jeg kunne ikke kaste bort tiden med å vente til mine venninners barn var store nok til å være hjemme uten mamma, slik at venninnene da kunne dra på ferie med meg.

I midten av 20-årene bestemte jeg meg for å reise jorda rundt ALENE. Tenkte at det kunne ikke bli verre enn den gnagende følelsen av å være totalt mislykket, som jeg allerede følte.

Så gikk jeg til innkjøp av forskjellige reiseguide bøker, kart og spurte i sportsforretninger hva de anbefalte av utstyr til backpacking (jeg hadde ikke tilgang til internett den gangen).

Jeg er i dag evig takknemlig for alt jeg har opplevd, og for at jeg torde å vende de vonde følelsene til noe godt. Selvfølgelig har dt ikke alltid gått helt knirkefritt på reise, men jeg har aldri blitt skadet på noe som helst måte.

Noen ganger har jeg holdt meg unna turistområder, og på den måten blitt kjent med lokalbefolkningen (blitt invitert hjem til dem, sittet i parker og pratet, spist sammen, jobbet på barnehjem osv- fantastisk fine mennesker). Andre ganger har jeg meldt meg på f eks båtturer, tracking, dykking/snorkling osv, og da blitt kjent med andre trivelige turister.

Nå får jeg den samme gode følelsen når jeg går i skogen her hjemme (fortsatt alene). Barna til venninnene mine er nå så store at de kan være hjemme uten mamma, men jeg opplever ikke lenger noe behov for å dra på ferie med dem (vi treffes på kafè, fester, eller venninnekvelder hjemme hos hverandre, og vi er alle fornøyd med det).

Jeg tok tak i ensomheten. Da jeg kom hjem etter den første turen, visste jeg at jeg fra da av hadde skapt et liv uavhengig av venninner, kjæreste og familie. Seinere har det blitt mange ferie alene (man er ikke alene med mindre man ønsker å være alene, tenker jeg. Eller er jeg helt på vidda når jeg påstår det?).

Jeg ønsker ikke å skryte med dette innlegget. Men jeg vil at du skal få øynene opp for at du går glipp av mye hvis du gjør deg avhengig av venninner, familie eller kjæreste. Ta sjangsen, reis uten venninner. Synes andre i forumet har kommet med gode forslag til mer arrangerte reiser, hvis du ikke føler deg trygg nok til å reise alene som backpacker.

Mulighetene er der, og de venter på at DU skal ta tak i dem

Greit nok dette her,,,,

Jeg har reist masse alene jeg.... Tok mc`n til Nederland i fjor osv...

Men kunne ønske noen å reise med f,eks roadtrip usa, for å være med familie hele tiden er ikke gøy..... også er det billigere å være 2 i en leiebil en alene...

Møtte just en på facebook, kansje jeg bare skulle reise over til han. Kunne låne mc og alt - men det er jo igjen litt skummelt. Å møte noen man ikke kjenner over there,,,,,,,,,