Rettferdighet og barn

[Gjest Imsdal]

Det er en kjent sak at barn er opptatt av at ting skal være rettferdig.

Men er det slik at det alltid må være det? Da tenker jeg selvfølgelig på slike ting som vi rår med selv. Skal man fokusere på at alt skal være likt alltid, eller er det ok at de lærer seg at det er hver sin gang?

Grunnen til at jeg spør er at jeg ofte tenker over det, jeg er tante til 3 barn, og de er søsken. Jeg bor i en by noen timer unna de og har ingen barn selv, mens de bor på landet. Av og til når jeg er hjemme hører jeg om småting de "trenger", og da hender det at jeg kjøper det til dem. De har ingen butikker der, og jeg liker å gi gaver Bare sånne småting som et rosa tørkle "som er så in nå, alle har det", som en liten opmerksomhet fra meg. Det er ikke noe de forventer, og jeg har ikke noe sånn gaveforhold til de.

Så om jeg vet at barn nr. 2 ønsker seg et rosa skjerf da, og jeg finner det i butikken en gang jeg er der, bør jeg da kjøpe en ting til barn nr 1 og 3 også da? Er ikke fan av å kjøpe bare for å kjøpe, men jeg vil jo absolutt ikke forskjellsbehandle de heller, er jo like glad i dem alle tre.

Noen synspunkter?

[Bellatrix]

Barn må lære seg til at ikke alle får det samme alltid, men om du kommer på besøk til dem med gave til bare en av dem så kan det kanskje virke litt rart? Jeg vet ikke, men jeg tror kanskje jeg ville tatt med en liten ting til de andre også.

[Gjest *Mim*]

Jeg er ikke for at det alltid skal være millimeterrettferdig, men jeg synes nok hvis du kjøper gave til en, bør de andre få. Evenuelt kan du si at det er et annet barns tur neste gang.

Snakk med foreldrene, hør hva de synes, de kjenner nok barna sine.

[Gjest Gjest]

Barn må lære seg til at ikke alle får det samme alltid, men om du kommer på besøk til dem med gave til bare en av dem så kan det kanskje virke litt rart? Jeg vet ikke, men jeg tror kanskje jeg ville tatt med en liten ting til de andre også.

Enig i denne.

I forbindelse med bursdager og slikt lærer de jo at nå er det Per som har bursdag og får gaver, og så får du gaver når du har bursdag, da får ikke Per. Men da har du en grunn til hvorfor det er bare Per som får gave nå. Om du kjøper en gave til bare én av dem, sånn ut av det blå, kan de andre lett tro at det er favoritten din, og at du ikke er like glad i dem.

[space]

Så om jeg vet at barn nr. 2 ønsker seg et rosa skjerf da, og jeg finner det i butikken en gang jeg er der, bør jeg da kjøpe en ting til barn nr 1 og 3 også da? Noen synspunkter?

Du bør nok kjøpe noe til barn 1 og 3 også. Jeg hadde reagert veldig på det om jeg hadde vært barn.

Og om du ikke klarer å huske hvem som har fått noe sist en av de fikk noe ? Nr 1 har fått noe 2 ganger etter hverandre osv.

Det trenger jo ikke være noen dyr ting, de fleste unger er glad i "småsaker"

[Gjest Gjest]

Jeg husker det var verdens undergang da min bestemor kjøpte noen fine viskelær til min søster, og ikke kjøpte noe til meg Hvorfor var ikke mormor glad i meg også?

Så jeg ville så absolutt kjøpt noe til alle barna.

[Gjest Imsdal]

Jeg er enig med at det bør være likt for alle, er bare morsomt å høre hva andre synes

Når man ikke har barn selv er det ikke alltid så enkelt å vite hva foreldrene tenker, synes de det er supert at alle får likt eller tenker de at det er unødvendlig av tante å fylle huset med ræl de ikke trenger? (Jeg prøver å kjøpe fornuftige ting, både til bursdager og til smågaver i hverdagen, men det er jo ikke sikkert jeg alltid lykkes )

Jeg føler det blir noe annet om det er foreldrene som ikke behandler helt likt, om ene barnet får ny genser blir det ikke like rart om de andre ikke også får det. Samme gjelder selvfølgelig bursdager, der kan det jo ikke være likt

[LynetmcQueen]

Støtter de andre her. Som mor kan jeg godt gjøre forskjell, det jevner seg ut etterhvert. Men som tante, der gjør jeg aldri forskjell.

[Vera Vinge]

Jeg er enig i at man som forelder godt kan gjøre det, men jeg ville synes det var vanskelig å gjennomføre som utenforstående. Kanskje med mindre jeg traff disse barna svært ofte, sånn at det ikke ble så påfallende. Og ved bursdager syns jeg barn bør lære seg at de ikke alltid kan være festens midtpunkt eller få gaver, når søsken har bursdag.

[Gjest Gjest]

Barn trenger å lære at livet rett og slett ikke er rettferdig. Vi mennesker er forskjellige, våre liv er forskjellige osv. Man kan ikke alltid behandles likt. Men som flere andre sier: Dette må barna lære av noen som er sammen med dem ofte.

Jeg har to stebarn, det er ikke sånn at hvis 15-åringen får 100 kr til kino så må 11-åringen også få en hundrelapp. Da hadde vi gått konk ganske fort. En dag er det 15-åringen som får litt ekstra, en annen dag er det 11-åringen. 15-åringen får oftere småbeløp til kino, kjøpe mat i kantina på skolen osv, mens 11-åringen ikke får penger så ofte, men heller litt mer når han først får, f.eks. til et nytt dataspill som koster mye mer enn en kinobillett. Det utjevner seg til slutt. Men det er vanskelig å se når tante kommer på besøk fra byen.