14 åringen lyver til meg

[Titti72]

Jeg lurer på hvordan det er plass til 20-30 matpakker nederst i sekken.

Har han en 80 liters skolesekk?

Har dere begge utrolig dårlig luktesans?

4 uker gamle matpakker stinker død og fordervelse.

Min kommentar til ditt "problem", er at det er ditt problem!

Du er voksen, og vet at du har en greie med lyving. Det er noe du selv må jobbe med. Du må kunne klare å skille mellom en 14-tis og en annen voksen som har jukset og bedratt deg.

Alle tenåringer lyver, enten det er om de har spist, eller bare om de har det bra. Skal du grine hver gang noen gir deg et usant svar, så har du et problem.

Som foreldre tror jeg det er viktig å velge sine kamper med omhu. Ikke krig og krangle om bagateller, overse dem, og ta heller de store tøffe tingene.

[Blåbæret]

Nå mistet jeg respekten for deg.

Hvorfor det?

Jeg synes der var mange gode poeng i det innlegget.

Jeg husker selv at mamma maste litt om dette med mat på skolen. Jeg spiste ikke så ofte på skolen for jeg hadde så masse annet å styre med. Jeg hev som regel matpakken i bosset og kunne si til mamma at jeg hadde spist den slik at hun ikke maste mere om det.

Det skjedde også ofte at jeg og andre i klassen gikk på butikken i friminuttet og kjøpte mat i steden for å spise de "kjedelige" matpakkene vi fikk hjemme fra.

[Gjest TS]

Oj, her var det kommet en del svar.

Nå er det engang slik at jeg har ikke mast noe på han ang mat, det har ikke vært nødvendig.

Første gangen han løy til meg (da jeg ikke så noe fat) var det ikke så lenge siden han hadde stått opp. Jeg hadde ikke regnet med han hadde spist frukost og derfor spurte jeg om jeg skulle dekke på til han og. Da han skjønte jeg hadde tatt han i å lyve beklaget han det. Vi snakket litt da om slike småløgner og han var helt enig i at det ikke var bra,- er vell derfor jeg reagerte i dag med den skuffelsen.

Jeg har hatt en anelse om at han kan ha tatt noen penger fra meg også(1000,-) men jeg har hele tiden trodd gutten var ærlig mot meg så jeg har ikke konfrontert han med det , før i dag.

Nå har jeg fått tenkt gjennom situasjonen og det er faktisk ikke ok å lyve i dette huset selv om en liten matpakke. Jeg mener likevell vi ikke har noe militærregime her pga det jeg forventer respekt og ærlighet selv fra min tenåringsønn!

Da han kom hjem i dag spurte jeg han om dette med matpakkene om det var slik at han spiste det meste på skolen. Nok en gang sa han ja- bortsett fra en dag eller to. Han løy rett og slett enda en gang. Jeg fortalte han da om matpakkene jeg hadde funnet og han ble såklart lei seg. Nå er jeg veldig usikker på om det er han som har tatt pengene og (det står mellom han og min svoger..). Jeg tok opp med han at jeg savner penger men at jeg ikke beskylder han men at jeg nå sliter med tilliten.

Han har tilbragt kvelden på rommet sitt, lite pratesalig men vi har også en regel her i hus om at vi ikke legger oss med uoppgjorte ting. Så jeg må vell ta turen på sengekanten og få endelig status på hvordan vi skal ha det heretter.

Det har vært litt forskjellige tilbakemeldinger på spørsmålet mitt og jeg må si jeg er overasket over dem som aksepterer løyner selv fra tenåringer. Men likevell artig å se hvor forskjellig vi tenker. Takk for svar iallefall.

[Gjest Gjest_mamma til 2_*]

Jeg har prøvd å lage til mer spennende matpakker men det vil han ikke høre snakk om - han skal ha fårpølsen sin, enkelt og greit.

Er det noen som har gode råd til meg?

Hilsen en fortvilet og meget skuffet mamma.

Hvorfor lager du egentlig matpakke til han? Klarer han ikke det selv?

[Gjest TS]

Hvorfor lager du egentlig matpakke til han? Klarer han ikke det selv?

Jeg lager ikke matpakker til han lenger, han smører nisten sin selv. Selv synes jeg matpakken hans er en kjedlig sak og har spurt om jeg ikke skal handle inn litt mer variert nistemat, men nei det vil han ikke ha.

[Gjest Gjest_JinX_*]

Kjære alle mødre, fedre og alle dere andre som har et godt råd til meg.

Pga tidligere oppplevelser takler jeg ikke at noe lyver til meg, noe som de rundt meg vet om. Min 14 år gamle søn vet også dette. Vi har snakket om det mange ganger om at vi ALLTID skal være ærlige uansett hvor brutalt dte av og til kan være. Jeg har følt jeg har kunnet stole på sønnen min.

Her for en uke siden tok jeg han på fersken ang å lyve. Han løy meg rett opp i ansiktet. Nå er det bare "en filleting" han løy om, men det sårer meg veldig uansett. Jeg kom hjem fra trening og skulle lage meg mat, jeg spurte han om han var sulten men han sier han nettopp har spist. Jeg ser at det ikke er benyttet noe tallerkener og spør han han virkelig har spist. Ja sier han, han har spist to skiver. Jeg hadde satt på vaskemaskinen før jeg gikk og det var ryddig og rent på benken. Så jeg spør om han ikke har brukt tallerken og da forstår han sammenhengen. Jeg ble veldig skuffet og tok opp med han dette med ærlighet. Han beklaget veldig og sa det aldri skulle gjenta seg.

For 3-4 dager siden ble det snakk om matpakker. Jeg har hatt en mistanke om at han ikke spiser matpakken sin da han er så sløv når han kommer hjem fra skolen. Det kan jo være naturlig, 14 år og hormonene løper løps osv men jeg hadde da denne mistanken og spør han om han virkelig spiser matpakkene sine på skolen.

Han ser meg i øynene å si ja det gjør han bortsett fra tirsdag da hadde han ikke gjort det. Jeg sier at det er bra han spiser den, han trenger mat osv.

Nå skulle jeg hente sette på en vaskemaskin og tar derfor turen på rommet hans for å se om der var noe mer skittenklær. Kikker ned i to av sekkene hans og får dermed sjokk omtrendt. Nederst i sekken finner jeg 20-30 matpakker...

Noen er temmelig grønne og mugne, andre igjen er fra siste uken. Min sønn kommer hjem i 18-tiden og nå sitter jeg her og lurer på hvordan jeg skal handtere dette. Jeg er så skuffet at tårene bare renner.

Jeg kan forstå at han ikke spiser matpakkene,- husker selv hvordan jeg var i tennårene men at han skal lyve om det?? Hva mer kan han da lyve om?Noen vil gjerne si at dette er filleting, men for meg er ikke dette det. Det handler om respekt for hverandre og vi har snakket om dette med løgner mange mange ganger.

Jeg har prøvd å lage til mer spennende matpakker men det vil han ikke høre snakk om - han skal ha fårpølsen sin, enkelt og greit.

Er det noen som har gode råd til meg?

Hilsen en fortvilet og meget skuffet mamma.

Hvis jeg hadde funnet så mange matpakker unnagjemt,

ville ikke min første tanke være å bli lei meg for min egen skyld

fordi han løy til meg. Selv om du er sårbar for løgner, er det ikke løgnen eller deg som er hovedpunktet her, men bekymringene over hva som ligger bak det at han ikke spiser. Jeg ville blitt bekymret over hvorfor han ikke spiser, spisevegring/slanking, eller skjulte årsaker som depresjon/mobbing/ensomhet/ kjærlighetssorg + +

Om du har forklart din sønn at du er sterkt imot løgner, så kan det jo hende at han har en sterk grunn til at han går så langt at han gjør det, ikke bare det at han "ikke gidder å spise matpakka"....

[Gjest TS]

Hvis jeg hadde funnet så mange matpakker unnagjemt,

ville ikke min første tanke være å bli lei meg for min egen skyld

fordi han løy til meg. Selv om du er sårbar for løgner, er det ikke løgnen eller deg som er hovedpunktet her, men bekymringene over hva som ligger bak det at han ikke spiser. Jeg ville blitt bekymret over hvorfor han ikke spiser, spisevegring/slanking, eller skjulte årsaker som depresjon/mobbing/ensomhet/ kjærlighetssorg + +

Om du har forklart din sønn at du er sterkt imot løgner, så kan det jo hende at han har en sterk grunn til at han går så langt at han gjør det, ikke bare det at han "ikke gidder å spise matpakka"....

Ja jeg er enig i det. Men spisevegring er jeg ikke så bekymret for da han spiser godt her hjemme. Gutten har aldri likt å spise ute blandt andre så jeg tror det har mest med det å gjøre. Depresjon/ensomhet er en annen ting, som jeg bekymrer meg mer over.

Vi har hatt et fantastisk godt og åpent forhold, jeg har inntrykk av at han forteller meg mye som svært få andre tenåringer gjør og jeg har stolt blindt på at han er ærlig med det meste. Derfor ble det en tung dag i dag.

[Gjest Gjest_lighter_*]

Om du ber sønnen din om aldri å lyve, gjør du ham sosialt inkompetent. De fleste samtaler inneholder en liten hvit løgn eller to, slikt er sosial smøring, og de som ikke kan dette er ubehagelige å snakke med. Alle løgner er ikke like viktige.

Jeg sier ikke at det alltid er slik, men de fleste jeg har kjent som kom fra hjem som var overdrevent strenge på slike ting har faktisk vært de verste til både å lyge og å stjele. Jeg tror det kommer av at de ikke har vent seg ikke til å skille mellom hvite og sorte løgner, og at alt blir slått like hardt ned på. Skal du la gutten utvikle en samvittighet, må han vite hva som er verdt å bli skuffet over av det han gjør og hva som ikke er en "big deal". Du undergraver din egen autoritet ved å holde på som du gjør, og du desensitiviserer han overfor det å se deg skuffet. En dag kommer sønnen din til å gjøre noe som det virkelig er verdt å bli skuffet over, og da er det godt mulig at han vil vere

så vant til å se deg skuffet over den minste ting at det ikke vil bety noe som helst for ham lenger.

Forøvrig et veldig bra innlegg av kamikatze.