......

[Gjest Anonymous]

.....

[Væren]

Dette høres litt rart ut! Så synd at hun har gitt beskjed og ikke blitt hørt!

I vår barnehage er vi nøye på sånt, f.eks. skiftet jeg genser på en 3 åring her om dagen, etter at hun hadde "pyntet" ermene med grønn snue gjentatte ganger. Jeg hadde ikke likt at mine unger hadde gått rundt og sett så grisete ut, og derfor unner jeg heller ikke andre barn å se sånn ut.

Vi som jobber i barnehage har riktignok ofte en ganske travel hverdag, men barn skal da slippe å gå med bæsj på klærne sine etter bleieskift! Det synes jeg er ydmykende overfor barna, og det kan virke urenslig på andre barn og voksne.

Hvis din venninne ikke blir hørt av personalet på avdelingen, vil jeg anbefale henne å ta en prat med styrer. Men først synes jeg hun skal forsøke en siste gang å ta dette opp med pedagogisk leder på avdelingen.

Hun kan f.eks. si at dette faktisk er ganske viktig for henne, og spørre om de ikke tar det alvorlig ettersom hun forgjeves har gitt beskjed gjentatte ganger? Hun kan jo også si at hun er veldig godt fornøyd med barnehagen, men at dette er det eneste hun reagerer på. Og fordi hun er så fornøyd ellers, så tør hun altså å ta opp dette "vesle" problemet. (Det burde jo ikke være noen stor sak!)

Hvis det er en bra barnehage, bør de etterhvert ta "hintet" og skjerpe seg på dette området. Ikke minst fordi også andre foreldre har reagert.

Og så burde de jo være glade for at foreldrene tross alt tør å si fra! Egentlig en tillitserklæring!

[Gjest Anonymous]

Takk for svar.

Hun har tatt det opp med personalet. Hun er førskolelærer selv, men jobber ikke i denne barnehagen..

Det er jo litt frustrerende da.

Jeg har aldri opplevd noe slik i de barnehagene mine barn går i, så det er sikkert bare "slark" på akkurat denne barnehagen.

[Væren]

Jeg er også førskolelærer. Og jeg hadde litt problemer med enkelte ting jeg reagerte på da mine to yngste gikk i barnehage. De var bl.a. litt sløve i forhold til det å ta i mot ungene mine da vi kom til barnehagen om morgenen; noe jeg selv legger stor vekt på i min barnehage. Nettopp fordi dette kan utgjøre hele forskjellen på hvordan dagen blir for det enkelte barn. Det var også andre ting jeg reagerte på, men som var vanskelig å sette fingeren på. Det var noe med hele "stemningen", om du skjønner. Noe med holdningen personalet hadde til sin egen jobb og i forhold til ungene.

Det at jeg er førskolelærer selv følte jeg nesten som en belastning på den tiden. Jeg prøvde å si til meg selv at jeg kanskje var litt vel kritisk, at jeg var for bevisst og la litt for mye i tingene, og så prøvde jeg å roe meg litt i forhold til hele denne problematikken. Tror vel ikke egentlig at jeg noen gang tok dette skikkelig opp med personalet når jeg tenker tilbake. Var redd de skulle se på meg som en som satt på sin høye hest og kritiserte kollegene i "nabobarnehagen", og dermed gav uttrykk for at jeg var så utrolig "perfekt" selv...

Det som tilslutt fikk det til å renne over, var da min mellomste sønn gledesstrålende utbrøt en ettermiddag da jeg hentet ham: "I dag var det gøy i barnehagen, for X knipset meg ikke på kinnet!" X var en av de ansatte. Hun hadde tydeligvis for vane å knipse (sette pekefinger og tommelfinger mot hverandre og så "smelle" av) min lille håpefulle dersom han ikke fulgte spillereglene i barnehagen...

Som du skjønner, så var forholdet til barnehagen så "betent" at det gjorde det vanskelig for meg å ta fatt i våre dagligdagse og egentlig små problemer... Det var så mye som ikke stemte, og jeg hadde ikke denne grunnleggende følelsen av å "være fornøyd med barnehagen" slik din venninne heldigvis er. Så i stedet for å ta opp ting etterhvert, samlet alt seg i en stor "ballong" av misnøye som det egentlig aldri ble stukket hull på.

Det er derfor jeg forteller alt dette, for å vise hvor vondt det er når sånne egentlig "små" ting hoper seg opp til irritasjonen blir grenseløs! Derfor mener jeg også at barnehagen burde være takknemlig for at din venninne kaller en spade en spade, og sier fra hva som er et problem for henne! At de ikke setter pris på at hun våger å si fra!

Når foreldre gir beskjed om noe de er misfornøyd med hos oss, for det hender fra tid til annen - om enn sjelden, heldigvis - da blir jeg egentlig glad!!! Det betyr at de stoler på oss, at de vet vi kan bedre, og at de er trygge på at det ikke vil komme til å gå utover barnet deres, men at vi tvert i mot takler kritikken profesjonelt.

Derfor mener jeg også bestemt at din venninne ikke skal gi seg i denne saken!

Klem fra