Ulykkelig

[Looop]

Huff.. veit ikke hva jeg ska gjøre lenger. Føler jeg er på vei å bli deprimert.

Jeg er hjemme med baby på 1 år å har etter han fått barnehage ikke noen jobb å gå til.

Tenker mye på hva jeg ska søke som når jeg kan, eventuellt studere. Står helt fast.

Samtidlig er det noen venner som plutselig kuttet meg ut.

Venner som kanskje det er min feil at jeg mistet for jeg er dårlig til å ta kontakt å jeg liker dem ikke så godt. Men har tenkt at det er bedre enn INGEN venner..

Har ingen lenger.. Vil begynne på kurs eller noe før å møte litt folk å få opp livsgleden men finner ikke noe som jeg vil..

Har klump i maven konstant.

Ingen jobb, ingen venner.

Er så lei meg

Hva kan jeg gjøre?

Vær så snill noen å kom med noen ideer eller tips til meg..

Jeg trenger det.

Har en følelse av at ingen liker meg lenger.

Er en uintressant person.

Finnes det glad piller som ikke er på resept?

Noen inspill?

pls...

Vet ikke hvor jeg skal poste dette

Endret 29. januar 2009 av Looop

[Gjest Yihaa]

Du må vel egentlig bare ta tak selv og sette opp en plan for livet ditt.

Hva du ønsker å gjøre, hva du kan gjøre, hva som er realistisk gjennomførbart. Mål, delmål, drømmer, ringvirkninger osv.

Hvorfor tror du at du er deprimert? Er det fordi du ikke har jobbår på skole? Føler du deg ensom? Sliter du i forholdet?

Hvis du går hjemme hele dagen uten jobb/skole og med barn i barnehagen, foreslår jeg at du i alle fall går en tur ut hver dag uansett vær. En lang tur!

Og mens du funderer på hva du skal gjøre med livet ditt kan du vel ta deg en deltidsjobb, pusse opp hjemme, få deg en hobby, bli mer bevisst på hva du ønsker.... Og det å beholde "venner" du ikke en gang liker noe særlig, det høres ikke sunt ut. Og piller høres også rimelig usunt ut. Du må selv ta et aktiv grep, ikke tro at medisiner kan løse noe for deg.

Det er ikke lett å ta seg selv i nakken og jobbe metodisk mot et bedre liv.

Det er veldig, veldig vanskelig.

Men alternativet er nok vanskeligere å leve med!

Lykke til!

[Looop]

Ikke noe svar.

Ønsker å bli sterkere psysiskt, blir så lett knekket.

Har verdens dårligste selvtillit.

Tør aldrig å si hva jeg egentlig mener, er så konfliktredd.

Finnes det bøker eller lignende for selvhjelp?

Har ikke råd till psykolog dessverre.

Søker hjelp her.

[Looop]

Du må vel egentlig bare ta tak selv og sette opp en plan for livet ditt.

Hva du ønsker å gjøre, hva du kan gjøre, hva som er realistisk gjennomførbart. Mål, delmål, drømmer, ringvirkninger osv.

Hvorfor tror du at du er deprimert? Er det fordi du ikke har jobbår på skole? Føler du deg ensom? Sliter du i forholdet?

Hvis du går hjemme hele dagen uten jobb/skole og med barn i barnehagen, foreslår jeg at du i alle fall går en tur ut hver dag uansett vær. En lang tur!

Og mens du funderer på hva du skal gjøre med livet ditt kan du vel ta deg en deltidsjobb, pusse opp hjemme, få deg en hobby, bli mer bevisst på hva du ønsker.... Og det å beholde "venner" du ikke en gang liker noe særlig, det høres ikke sunt ut. Og piller høres også rimelig usunt ut. Du må selv ta et aktiv grep, ikke tro at medisiner kan løse noe for deg.

Det er ikke lett å ta seg selv i nakken og jobbe metodisk mot et bedre liv.

Det er veldig, veldig vanskelig.

Men alternativet er nok vanskeligere å leve med!

Lykke til!

Hei. Satt å skrev når du svarte, så det ikke da.

Jeg går lange turer hver dag, jeg trener minst 4 ganger i uka.

Har tenkt meg ihjel for å få en hobby, finne noe jeg liker men jeg sår bom fast..

Det er så veldig rart at jeg tenker så mye på de som kuttet kontakt med meg å bli lei for det når jeg ikke engang liker dem.. Hvorfor i all verden reagerer jeg sånn!!?

Er klar over at jeg må ta tak i meg selv, men jeg har nådd bunnen.

Kanskje en bra bok som hjelper?

Er egentlig helt motsatnder av medisiner, er bare helt desperat nå..

Takk for svar!

[Gjest Yihaa]

Jeg går lange turer hver dag, jeg trener minst 4 ganger i uka.

Har tenkt meg ihjel for å få en hobby, finne noe jeg liker men jeg sår bom fast..

Så bra! jeg tror trening er rene medisinen hvis man er deprimert og misfornøyd. Jeg har selv hatt perioder der alt har vært grått og trist, og jeg kom meg ikke opp av sofaen, og er sikker på at jeg ble verre av det!

Det er jo vanskelig å lete etter en hobby, hvis man ikke har noe spesielt man ønsker å drive med.

Hva med å pusse opp noen rom. Det behøver ikke være dyrt, maling og nye gardiner f.eks. Sett på et radioprogram, musikk, en lydbok og jobb i vei.

Det er så veldig rart at jeg tenker så mye på de som kuttet kontakt med meg å bli lei for det når jeg ikke engang liker dem.. Hvorfor i all verden reagerer jeg sånn!!?

Jeg tror det er ganske menneskelig. hadde du hatt noen gode venninner i tillegg, ville du sikkert ikke brydd deg like mye om det. Men uansett stikker det nok litt.

Kan du ikke be noen mammamer i barnehagen til akedag, bakedag, lekedag osv med barn. og kanskje dere da kan avtale en konotur, en ost&vin-kveld osv. der dere samles uten barn. det er helt sikkert flere enn deg som føler deg ensomme.

[Gjest Wrangler]

Har du mann? Snakk med han!! Han kjenner deg.

Snakk med fastlegen, kanskje du er litt deprimert? Ikke for å diagnosere deg etter tre innlegge altså, men kan høres ut sånn. (ser ikke glede i ting, føler at alt er håpløst, tung og vanskelig, føler deg desperat etter å endre "noe")

Det er mye mer vanlig enn man tror med fødseldepresjoner....

Har ikke noen konkrete bøker å råde deg til å lese, men finnes masse selvhjelpsbøker der ute. Men JEG tenker at det beste er en samtalepartner, og der kan fastlegen din hjelpe deg.

www.thework.no kan være verd å sjekke ut, bok finnes det, men beste er å bestille time med en samtalepartner. (h*n stiller sprøsmål til deg som du selv må finne svaret på - men får hjelp til å finne svare som faktisk ligger inni deg)

Lykke til!

[Gjest Gjest_Looop_*]

Vi leier så oppussing legger vi ikke penger på her.

Vi har ikke noen barnehage, babyen er snart 11 måneder.

Ellers var det en bra ide med å treffe de andre mammaene.

Vi får antagligvis barnehageplass først til høsten..

Er hjemme med lillen hele dagene så er litt begrenset hva jeg kan finne på av hobbyer med hvis jeg skulle komme på noe..

Er mest løping etter han... ;-)

Føler meg fryktelig alene.

Er det noen som gått en kveldskurs eller noe bare foor å bli kjent med folk?

Har sett litt men ikke funnit noe..

Har en mann som jeg elsker over allt. Men han skjønner ikke alvoret..

Er vel ikke så lett å skjønne hvis man aldrig vært der selv.

Kan hende jeg allerede er lett deprimert for jeg har vanskelig å se glede i ting..

Har lett til å gråte derimot..

Ikke så mye som skal til nei.

Men må jeg til legen da? Legen min er veldig stresset å har ofte ikke helt tid til å høre på... :-/

Finnes det kanskje noen billig psykolog i oslo?

[Gjest Yihaa]

Jeg er hjemme med baby på 1 år å har etter han fått barnehage ikke noen jobb å gå til.

Å ja, da misforsto jeg. Oppfattet sitat over som om han gikk i barnehage.

Det finnes barselgrupper. Ta kontakt med helsestasjonen og hør om de har en barselgruppe du kan delta i.

Jeg gjorde det med eldstemann. Vi møttes først på svangerskapskurs, så på helsestasjonen. alt arrangert av helsestasjonen. Etterhvert begynte vi å møtes privat, hjemme hos hverandre eller på café. Vi trivdes så godt sammen at det ble hyppigere og hyppigere, og endte opp med treff en gang i uka.

[Gjest Gjest_Looop_*]

Å ja, da misforsto jeg. Oppfattet sitat over som om han gikk i barnehage.

Det finnes barselgrupper. Ta kontakt med helsestasjonen og hør om de har en barselgruppe du kan delta i.

Jeg gjorde det med eldstemann. Vi møttes først på svangerskapskurs, så på helsestasjonen. alt arrangert av helsestasjonen. Etterhvert begynte vi å møtes privat, hjemme hos hverandre eller på café. Vi trivdes så godt sammen at det ble hyppigere og hyppigere, og endte opp med treff en gang i uka.

Åå.. skjønner godt at det kunne tolkes feil ja..

Mente at når han får barnehageplass så har jeg ingen jobb å gå tilbake til som de fleste har.

Var i barselgrupp men den ble splittet dessverre. Var veldig forskjellige sjeler med i den. Funket ikke helt dessverre.

[Gjest Yihaa]

Men er det ikke en av disse du kan ta kontakt med igjen?

Og hvis du ikke har jobb, da må du søke jobb!

Ta event kontakt med NAV hvis du har problemer med å få jobb. Hør om de har noen kurs du kan delta på.

[Gjest *lucky*]

Via dette forumet traff jeg noen damer i nærheten med barn på samme alder som meg, veldig koselig! http://www.dinbaby.com/dinbaby_site/innhold/dib_treff

Klikk deg inn på ditt fylke å se om det er noen som treffes eller du kan lage et nytt innlegg der du søker nye bekjente evt noen som kan leke litt med ungen din.

[Gjest Gjest]

Venner som kanskje det er min feil at jeg mistet for jeg er dårlig til å ta kontakt å jeg liker dem ikke så godt. Men har tenkt at det er bedre enn INGEN venner..

Folk du ikke liker så godt kan da ikke kalles dine venner?

Det er bedre å bare ha det bra i ditt eget selskap, enn å være med folk du ikke liker bare for å være med noen.

Dropp å holde kontakten med de du ikke liker, og bruk tiden på bli kjent med deg selv og hva du ønsker.

[Gjest Gjest_Looop_*]

Men er det ikke en av disse du kan ta kontakt med igjen?

Og hvis du ikke har jobb, da må du søke jobb!

Ta event kontakt med NAV hvis du har problemer med å få jobb. Hør om de har noen kurs du kan delta på.

Jeg vil veldig gjerna ha jobb!!!

Men der er litt av problemet akkurat nå. Har ikke mulighet å jobbe fordi vi ikke har barnehage...

Søker deltid men det er faktiskt ikke så lett å få.

Ska se på dinbaby siden etter folk som er i samme sits!!

Takker allesammen for svar!

hjelper bare å skrive litt her faktiskt.

[Gjest Yihaa]

Lag deg dagbok her, da vel!

Etterhvert får du deg noen nettvenner her også, kanskje.

Det er ikke lett å være motløs og deprimert. Jeg håper du klarer å snu situasjonen! Kanskje med hjelpe fra andre? Det er veldig lett for oss andre å si at du skal gjøre slik og sånn, men av egen erfaring vet jeg at det ikke er lett!

Men likevel: stå på! Livet er så kort - gjør ditt ytterste for å få max ut av det!

[miss~Audrey]

Huff.. veit ikke hva jeg ska gjøre lenger. Føler jeg er på vei å bli deprimert.

Jeg er hjemme med baby på 1 år å har etter han fått barnehage ikke noen jobb å gå til.

Tenker mye på hva jeg ska søke som når jeg kan, eventuellt studere. Står helt fast.

Samtidlig er det noen venner som plutselig kuttet meg ut.

Venner som kanskje det er min feil at jeg mistet for jeg er dårlig til å ta kontakt å jeg liker dem ikke så godt. Men har tenkt at det er bedre enn INGEN venner..

Har ingen lenger.. Vil begynne på kurs eller noe før å møte litt folk å få opp livsgleden men finner ikke noe som jeg vil..

Har klump i maven konstant.

Ingen jobb, ingen venner.

Er så lei meg

Hva kan jeg gjøre?

Vær så snill noen å kom med noen ideer eller tips til meg..

Jeg trenger det.

Har en følelse av at ingen liker meg lenger.

Er en uintressant person.

Finnes det glad piller som ikke er på resept?

Noen inspill?

pls...

Vet ikke hvor jeg skal poste dette

Hei,

Du må rett og slett gjøre noe aktivt. Venner kommer ikke av seg selv. Spesielt ikke i et land som Norge:) Det er sikkert mange andre nybakte mødre som deg som er ensomme. Hva med å prøve å finne noen gjennom forumet her? Ikke begynn på lykkepiller, det fjerner ikke problemet, bare utsetter det. Det er leger og psykologers enkleste og minst effektive måte å bli kvitt en pasient på. Dessuten virker det som du er deppa fordi du er alene og ikke fordi du har noe kjemisk feil i hjernen din.. Å begynne å trene, som noen andre har nevnt, eller å gå turer hjelper på humøret, da serotonin (kroppens naturlige lykkehormon) utløses når blodkarene under bena dine knuses;) Så kom deg ut, beveg deg, ikke vær redd for å ta kontakt med nye mennesker.

PS - du burde prøve å jobbe med rettskrivingen din også, det var en smule vanskelig å forstå alt du prøvde å formidle med alle ordfeilene og og/å feilene.. Håper du tar dette som konstruktiv kritikk..

[Gjest Gjest]

Kanskje der finnes en åpen barnehage i nærheten. Der vil du treffe andre hjemmeværende foreldre.

Ellers har kanskje røde kors eller kirkens bymisjon noen tilbud?

Ønsker deg lykke til, for det er en kjedelig situasjon å være i.

[Gjest Yihaa]

PS - du burde prøve å jobbe med rettskrivingen din også, det var en smule vanskelig å forstå alt du prøvde å formidle med alle ordfeilene og og/å feilene.. Håper du tar dette som konstruktiv kritikk..

Behøver TS å ha mer å tenke på nå?

Min mening, TS, er at det ikke var noe problem å forstå hva du skriver. Jeg misforsto dette med barnehage, men det kan skje alle.