Gutt på 4

[Gjest Gjest]

Jeg er stemor til en gutt på 4 år. Jeg tror at han er nokså bortskjemt når han er hos sin mor, selv om det kanskje ikke spiller noen rolle.

Han spør ofte faren sin om å få kos, og da er det alltid med en sånn sytete stemme. Det er akkurat som han må gjøre seg til og gjøre seg sårbar hver gang han skal spørre om en kos. Faren hans sier ofte i andre sammenhenger at han ikke skal ha en sånn sytete stemme når han prater. Men sier ingenting i dette tilfellet. Jeg merker at jeg blir litt lei av denne sårbare, "sytete" stemmen, og syns han burde lære seg at han kan spørre på en vanlig måte, og skjønne at han vil opnnå det samme da også, uten å gjøre seg til.

jeg oppfatter ikke mine tantebarn som spesielt "sytete" når de prater og heller ikke at de gjør seg sårbar. Kan dette ha noe med at han er skilsmissebarn?? Og burde jeg si til mannen min at han kanskje burde lære sønnen at han skal prate annerledes. El er det bare teit av meg å fokusere på dette i hele tatt??

[Gjest fisk]

Ja til det siste. La det være. Gutten savner faren når han ikke er der og har behov for å være "liten" av og til. Slik større barn kan gjøre når de får et søsken. De vokser det av seg. Far kan spørre ham om det er noen grunn til at han gjør det, og si at han er like glad i ham selv om han ikke er der hele tida. Så går det seg til.

[Gjest Gjest]

Ja til det siste. La det være. Gutten savner faren når han ikke er der og har behov for å være "liten" av og til. Slik større barn kan gjøre når de får et søsken. De vokser det av seg. Far kan spørre ham om det er noen grunn til at han gjør det, og si at han er like glad i ham selv om han ikke er der hele tida. Så går det seg til.

Jo det gjør han nok. Men samtidig er han en skikkelig mammadalt og vil helst være hos henne. Nå er han jo hos henne mesteparten av tiden og da er kanskje dette også mest naturlig??

jeg tenkte kanskje at det var dumt at han følte at han måtte gjøre seg til for å få en klem, da dette er noe barn skal få ubetinget, om du skjønner..

[thumbalina]

Kanskje far bør gi gutten litt mer kos uten at gutten må spørre om det?

[Gjest Gjest]

Kanskje far bør gi gutten litt mer kos uten at gutten må spørre om det?

Det er nok ingen mangel på kos fra far

Gutten trenger aldri å spørre om det, da han får masse kos når han er her. Sånn sett er han nok en gutt som er svært elsket av både far og mor og får masse oppmerksomhet fra folk rundt seg. Virker på en måte som at det er andre grunner til at han skal ha kos. Men nå er ikke jeg noe ekspert på barn, så jeg vet ikke

[thumbalina]

Det er nok ingen mangel på kos fra far

Gutten trenger aldri å spørre om det, da han får masse kos når han er her. Sånn sett er han nok en gutt som er svært elsket av både far og mor og får masse oppmerksomhet fra folk rundt seg. Virker på en måte som at det er andre grunner til at han skal ha kos. Men nå er ikke jeg noe ekspert på barn, så jeg vet ikke

Ok - det var jo godt da =) Er litt i samme situasjon selv. Er bonusmamma til en gutt på 7 - og han legger også til seg en sånn sutretebabystemme når han vil noe fra pappaen sin.. gjør seg litt mer barnslig enn han er... tror det er noe som følger med det å være skilsmissebarn.. de blir litt mer needy, og klengete.. selv om han får masse kjærlighet, omsorg og oppmerksomhet fra både meg, pappaen, biomor og kjæresten til biomor..

Selv om vi sier han må slutte med å sutre, og prøver å ignorere det - så hjelper det lite.. tror rett og slett barnet vil være "liten" rundt foreldrene sine fordi de ser de mindre - eller det blir feil å si mindre.. men ser de mer oppstykket... for jeg vil jo nesten tro at skilsmissebarn nesten får mer oppmerksomhet av foreldrene enn "vanlige" barn.. for skilsmissebarn har feks supersjeldent barnevakt og sånne ting for foreldrene vil jo gjerne ha så mye samvær som mulig med barnet når det først er der...

ble kanskje litt rotete dette.. men tror bare dere må prøve å overse sutringen, og heller positivt bemerke det når han ikke gjør det. Så går det nok over etterhvert.. tror bare skilsmissebarn trenger ekstra trygghet veldig lenge.

[Gjest mamma mø]

Det kan også hende at han er en typisk fireåring.

Jeg har ei jente på fire som også driver meg til vanvidd med sytete babystemem for tiden.

Og hun er ikke skilsmissebarn. Venninne hennes i barnehagen gjør visst det samme for tiden. Antagelig er det en slags rollelek.

[Gjest ts]

Det kan også hende at han er en typisk fireåring.

Jeg har ei jente på fire som også driver meg til vanvidd med sytete babystemem for tiden.

Og hun er ikke skilsmissebarn. Venninne hennes i barnehagen gjør visst det samme for tiden. Antagelig er det en slags rollelek.

Det er ikke babystemme det er snakk om.. Mere sånn stemme man har når man er lei seg, dog han er ikke lei seg.

Jeg har også tenkt at dette har en sammneheng med at han er skilsmissebarn, men jeg vet jo ikke. Jeg ønsker veldig at han skal be om kos uavhengig av omstendigheter.

Samtidig tror jeg ikke dette er et stort problem, og er helt sikke rpå at dette forandrer seg. Men jeg undrer ofte over ting barn gjør og sier, og skilsmissebarn har ofte et litt annet utgangspunkt..