Jeg slo!

[Gjest Ussel mamma]

Barnevernsvakten og politiet har vært og hentet datteren min for en halv time siden.Jeg ble sint fordi hun ville leke med barbie isteden for å spise middag.

I sinne over at hun var så trassig slo jeg henne og ødela barbiedukken hennes.Naboen hørte at hun skrek og ringte politiet.Jeg skammer meg over meg selv.Det er poteter og saus utover hele veggen her etter anfallet mitt og jeg savner henne og angrer så fælt.Er redd for at de ikke vil la meg se henne igjen.Alt er kaos her jeg har sånn angst.Hjelp meg! Hva skal jeg gjøre?

[Gjest Basta]

Når du slår barn bør du faktisk ikke ha omsorg for barnet! Veldig bra at naboen din reagerte, det er virkelig alt for mange som overser slike ting. Du har trådt langt over streken når du blir så sinna fordi en unge vil leke fremfor å spise middag! Syns du har fått som fortjent, ingen sympati fra meg.

(Sikkert nok av andre tøtter her inne som syns det er synd i seg)

[Gjest Gjest]

Hjelp meg! Hva skal jeg gjøre?

Hjelpe deg selv..?

Jo, du får se ungen din igjen i mange, mange år. Det er ikke sikkert dog at ungen din burde være hos deg, akkurat nå de første årene. Og hvis du ikke hjelper deg selv, kan det være at ungen ikke vil ha noe kontakt med deg når h*n er 18år engang. Derfor burde du gjøre ditt beste for deg selv og for ungen din, med å skaffe deg hjelp.

-Skaffe psykolog

-Finne ut hvorfor du har et så stort sinne, og hvor det kommer i fra.

-Finne ut hva som løser ut sinnet ditt, og andre problemer du sikkert får ut i fra det å ha problemer med sinnet.

-Si til deg selv at du klarer det, å faktisk hjelpe deg selv. Men at du ikke trenger å gjøre det helt alene.

-Skaff deg hjelp fort, og få en bedre fremtid for deg selv og ungen din

[Gjest Gjest]

Når du slår barn bør du faktisk ikke ha omsorg for barnet! Veldig bra at naboen din reagerte, det er virkelig alt for mange som overser slike ting. Du har trådt langt over streken når du blir så sinna fordi en unge vil leke fremfor å spise middag! Syns du har fått som fortjent, ingen sympati fra meg.

(Sikkert nok av andre tøtter her inne som syns det er synd i seg)

Ja, jeg gir sympati. Det er ikke lett å ha problemer, og slike problemer finnes. Nei,det er ikke riktig. Men jeg har selv blitt slått noen ganger da jeg var barn, og det siste jeg ville at pappa skulle få høre, var dette! Personer som har slike problemer trenger hjelp, ikke mer skyldfølelse som gjør at de blir umotiverte og vrang.

[camilla*]

Kan ikke barnevernet hjelpe mor med å komme igang med tiltak for å kontrollere sinne?

Slik jeg forstår barnevernet så ønsker de lengst mulig at barna bor hos sine foreldre og setter inn tiltak hjemme.

Er det vanlig å komme inn og hente et barn etter en telefon og ikke vurdere hjemmet , ha møter , snakket etc ?

De må ha sagt noe, gitt informasjon ol. ??

[Gjest Gjest]

Kan ikke barnevernet hjelpe mor med å komme igang med tiltak for å kontrollere sinne?

Slik jeg forstår barnevernet så ønsker de lengst mulig at barna bor hos sine foreldre og setter inn tiltak hjemme.

Er det vanlig å komme inn og hente et barn etter en telefon og ikke vurdere hjemmet , ha møter , snakket etc ?

De må ha sagt noe, gitt informasjon ol. ??

I akutte tilfeller kan det gjøres i samarbeid med politiet.

Men du får se barnet igjen snart. Og hvis du tar imot behandling og lærer sinnemestring så kan du bli en trygg og god mamma for barnet ditt igjen.

Tenk på hva som er best for barnet. Hvis du har et sinneproblem er det best for barnet at dere får hjelp. Se på politiet og barnevernet som ressurspersoner og ta imot all den hjelpen dere kan få. For barnet ditt var det bra at naboen ringte. Det er svært skadelig for barn å vokse opp i hjem hvor det utøves vold.

Som Camilla skrev ønsker barnevernet lengst mulig at barna bor hos sine foreldre og setter inn tiltak hjemme.

[Gjest Ussel mamma]

Jeg savner henne sånn allerede.Jeg bor i en liten bygd på landet og sitter helt alene med tankene mine her hjemme alene nå.Har ikke noe nettverk her.Jeg orker ingen ting.Alt er ødelagt.Jeg er redd.Jeg har ringt bv-vakta akkurat nå,men de sier at jeg ikke kan få noe svar om hva som vil skje før tidligst i morgen.

Jeg får angst når jeg ser det tomme barnerommet og den ødelagte barbiedokka som jeg klipte av alt håret på i sinne.Jeg har den ved siden av dataen nå.Jeg er forferdelig.

[Gjest Pest]

Ja, du gjorde noe fælt og du trenger hjelp. Ring fastlegen din i morgen og be om hjelp. Om du ikke har nettverk trenger du den hjelpen du kan få fra annet hold.

[Gjest Ussel mamma]

Ja, du gjorde noe fælt og du trenger hjelp. Ring fastlegen din i morgen og be om hjelp. Om du ikke har nettverk trenger du den hjelpen du kan få fra annet hold.

Jeg bor i ei lita bygd og det er ikke så mange leger her og han jeg har brukt før er så sur og har aldri tid til å høre på meg.Det er ingen vits.

[Gjest Ussel mamma]

Jeg hater meg selv.Jeg orker ikke se meg i speilet og jeg savner henne så det ikke er til å holde ut.Jeg vil gi henne en klem og si unnskyld.Jeg slo med knytteneven sånn at øyet ble mørkeblått.Jeg skal kjøpe ny barbiedukke også.En som er mye dyrere enn den hun hadde.

[Gjest Gjest]

For det første skal det nok litt mere til før politiet dukker opp på døra. Det sjer ikke fordi en nabo hører en unge skrike. Isåfall måtte dette ha skjedd flere ganger. Barn skrivker av og til så høyt pga småting at det høres ut som de blir banka gul og blå selv om dette ikke er tilfelle.

Ellers er vel ikke det første man gjør etter å ha blitt fratatt datteren å sitte her på kg.

Så nei, den må du dra lenger på landet med..

[Gjest Gjest_Mamma_*]

For å ai det sånn så har jeg vanskelig for å tro denne historien. Virker veldig tvilsom. Så jeg kommer ikke med noen råd om hverken det ene eller det andre.

Jeg hater meg selv.Jeg orker ikke se meg i speilet og jeg savner henne så det ikke er til å holde ut.Jeg vil gi henne en klem og si unnskyld.Jeg slo med knytteneven sånn at øyet ble mørkeblått.Jeg skal kjøpe ny barbiedukke også.En som er mye dyrere enn den hun hadde.

[Wildrose]

Jeg savner henne sånn allerede.Jeg bor i en liten bygd på landet og sitter helt alene med tankene mine her hjemme alene nå.Har ikke noe nettverk her.Jeg orker ingen ting.Alt er ødelagt.Jeg er redd.Jeg har ringt bv-vakta akkurat nå,men de sier at jeg ikke kan få noe svar om hva som vil skje før tidligst i morgen.

Jeg får angst når jeg ser det tomme barnerommet og den ødelagte barbiedokka som jeg klipte av alt håret på i sinne.Jeg har den ved siden av dataen nå.Jeg er forferdelig.

Uff dette var trist. Må være tøft å være så alene i en slik situasjon. Min erfaring er at hvis man har et ukontrollert sinne (og sikkert mye tristhet i etterkant)er det noe som ligger bak. Altså, søk hjelp, da kommer dette sikkert til å gå bra. Men viljen din til å få hjelp til forandringer må være sterk. Er den det, og du er villig til å jobbe hardt med deg selv, ja så kommet dette sikkert til å gå fint. Lykke til med livet ditt videre. Håper at alt ordner seg for dere.

[Furstina]

Tråden er ryddet

/Furstina (mod)

[helenen]

Hele grei høres ut som oppspinn spør du meg. Men hvis det er sant, og du TS ikke gidder å oppsøke lege engang fordi han/hun "var så sur" sist gang, så får du ha det så godt. Og jeg tror neppe det viktigste for dattera di i denne situasjonen er å få en dyrere barbiedukke.

[cilja]

Jeg hater meg selv.Jeg orker ikke se meg i speilet og jeg savner henne så det ikke er til å holde ut.Jeg vil gi henne en klem og si unnskyld.Jeg slo med knytteneven sånn at øyet ble mørkeblått.Jeg skal kjøpe ny barbiedukke også.En som er mye dyrere enn den hun hadde.

Om jenta var hos deg fra du slo henne til øyet ble mørkeblått så hadde du vel plenty av tid til å roe ned og få sagt unnskyld... eller?

Hva hente mellom utbruddet ditt og til politiet kom?

Barbiedukken er det miste problemet til jenta di. Du må få søke hjelp til å få orden på deg selv først og fremst.

[Gjest Gjest_Pia_*]

Barnevernsvakten og politiet har vært og hentet datteren min for en halv time siden.Jeg ble sint fordi hun ville leke med barbie isteden for å spise middag.

I sinne over at hun var så trassig slo jeg henne og ødela barbiedukken hennes.Naboen hørte at hun skrek og ringte politiet.Jeg skammer meg over meg selv.Det er poteter og saus utover hele veggen her etter anfallet mitt og jeg savner henne og angrer så fælt.Er redd for at de ikke vil la meg se henne igjen.Alt er kaos her jeg har sånn angst.Hjelp meg! Hva skal jeg gjøre?

Jeg synes det er ille at du sitter på nettet og utbroderer denne tragedien. Bruk heller tiden din på å finne noen som kan hjelpe deg. Dette blir fråtsing i tragedier, og det motbyr meg!

[jolie]

Tråden er ryddet.

-jolie (mod)

[Gjest Gjest]

Slik jeg forstår barnevernet så ønsker de lengst mulig at barna bor hos sine foreldre og setter inn tiltak hjemme.

Er det vanlig å komme inn og hente et barn etter en telefon og ikke vurdere hjemmet , ha møter , snakket etc ?

De må ha sagt noe, gitt informasjon ol. ??

Dersom de kom inn og tok henne etter et slag, må det være noe mer. De rykker ikke ut og tar et barn sånn uten videre. Og da mener jeg undersøkelser, møter osv som camilla over her sier.

For det første skal det nok litt mere til før politiet dukker opp på døra. Det sjer ikke fordi en nabo hører en unge skrike. Isåfall måtte dette ha skjedd flere ganger. Barn skrivker av og til så høyt pga småting at det høres ut som de blir banka gul og blå selv om dette ikke er tilfelle.

Ellers er vel ikke det første man gjør etter å ha blitt fratatt datteren å sitte her på kg.

Så nei, den må du dra lenger på landet med..

Innlegget er endret. -jolie (mod)

Endret 30. januar 2009 av jolie

[Tryllepiken]

Jeg tror ikke det første man gjør i en sånn situasjon er og logge seg inn på KG, men og sitte og gråte for seg selv! Så hvis dette er sant, synes jeg synd på både mamman og barnet, da mamman med engang dette har skjedd skriver det inn på en kvinneguide..