Kommer barnet mitt til å bli godtatt?

[Gjest Gjest_*Maria*_*]

Jeg har i den siste tiden fått en stor interesse for bakgrunnen min og hva det kan gjøre med mitt eventuelle barn.

Det har seg slik at jeg er adoptert fra Colombia, jeg kom til Norge da jeg var bare noen uker gammel. I oppvekstem min, og særlig i tenårene, slet jeg med fortiden min. Følte meg aldri 100%godtatt- jeg var hverken colombianer eller nordmann. Kunne ikke karakterisere meg som innvandrer heller. Ble utsatt for litt mobbing også, og det var utrolig sårt.

Nå er jeg 25år, og har de siste 8 årene slått tankene ifra meg. Jeg er sammen med mennesker som ikke har fordommer eller ser på meg som annerledes.... En flott mann har jeg også fått..

I desember fikk jeg den gode nyheten. Jeg var gravid, sammen med mannen jeg vil dele resten av livet sammen med Alt var fryd og gammen, helt til nå i de siste ukene. Jeg har brukt mye tid på å tenke på hvordan det lille barnet mitt kommer til å bli sett på, og om han kommer til å bli plaget av bakgrunnen sin. Slik som jeg.

Selv har jeg hatt en helt vanlig norsk oppvekst, jeg har ansett meg selv som "hvit", men aldri følt at ønsket mitt om å bli godtatt som norsk har blitt oppfylt...Ble jo alltid konfrontert med spørsmål som "hvordan liker du deg i Norge da?" og "du snakker veldig godt norsk" osv...

Jeg er jo mørk i huden, har svart hår og er liten ift. gjennomsnittet, så jeg kan jo ikke klandre de nysgjerrige heller.

Kommende far til barnet er middels høy, lys i huden, blondt hår. Og jeg sitter her med det sterke ønsket om at hans gener må vinne frem. Jeg føler meg så utrolig råtten, og som en dårlig mor. Allerede før barnet er kommet.

Spørsmålet mitt er: Vil dere anse barnet mitt som en annerrangs "nordmann", eksotisk, flerkulturell, kreolsk, utlending, innvandrer.... eller vil han bli godtatt?

Og vil det avhenge sterkt av hudfargen han/hun får?

[Gjest Gjest]

Jeg er halvt norsk og halvt asiater, men har ikke de samme opplevelsene som barn som deg. Ja, jeg er annerledes og det er helt greit. Det plaget meg mer når folk lurte på ting og ikke spurte- jeg vil heller oppklare misforståelser og forklare med en gang.

Min sønn er 1/4 asiatisk og det er det ingen som har reagert på, så vidt jeg vet.

Det er kanskje overflødig å si det, men jeg dømmer ingen ut fra hudfarge, navn o.l. Jeg tror det kommer til å gå veldig fint med deg og barnet ditt!

[Gjest Gjest]

Det kommer helt sikkert til å gå bra. Noen spørsmål kan sikkert dukke opp, men det er som regel av nysgjerrighet. Barnet får jo sikkert norske navn, så sånn sett vil folk forstå at barnet er norsk.

Har selv familie med annen hudfarge (selv om de ser på seg selv som 100% norske - født i Norge osv). Og jeg verken tror eller håper at de opplever mye negativt pga hudfarge.

Du kommer til å få et nydelig barn!

[Gjest Stjernedryss]

Spørsmålet mitt er: Vil dere anse barnet mitt som en annerrangs "nordmann", eksotisk, flerkulturell, kreolsk, utlending, innvandrer.... eller vil han bli godtatt?

Og vil det avhenge sterkt av hudfargen han/hun får?

Jeg synes du virker litt dømmende selv jeg. Er det noen motsetning mellom å bli sett på som eksotisk og å bli godtatt da?

[Gjest Gjest]

Verden har blitt mer flerkulturell de siste ti årene - til og med i Outgcast-Norge. Defor vil det gå bra.

[Gjest Gjest_*Maria*_*]

Takk for svar.

Antakelig er det bare svangerskapshormonene som herjer, men dette er virkelig et tungt tema for meg akkurat nå...

Og ja, vi vil gi barnet vårt et norskt navn.

Nysgjerrighet synes jeg er helt greit, men vil jo selvfølgelig at han skal føle seg norsk og godtatt også.

Leser endel på div. forum. Det finnes jo såmange med smårasistiske meninger...

Kunne jeg bare ha vært ei helt vanlig norsk jente med lyst hår og blå øyne

Det har alltid vært drømmen min... Husker når jeg var liten og prøvde å vaske vekk brunfargen min, siden jeg hadde hørt at det var fordi jeg var skitten. Også unngikk jeg å spise brunost(favorittpålegget mitt) fordi de andre barna sa at det var det som gjorde meg brun...

[Gjest Gjest_*Maria*_*]

Jeg synes du virker litt dømmende selv jeg. Er det noen motsetning mellom å bli sett på som eksotisk og å bli godtatt da?

Det er ikke i min hensikt å være dømmende, og jeg ordla meg litt feil. Beklager hvis noen tok det ille opp

[Gjest Gjest]

Det har alltid vært drømmen min... Husker når jeg var liten og prøvde å vaske vekk brunfargen min, siden jeg hadde hørt at det var fordi jeg var skitten. Også unngikk jeg å spise brunost(favorittpålegget mitt) fordi de andre barna sa at det var det som gjorde meg brun...

Det jeg tenker er at det blir en viktig oppgave for deg som mor å lære opp barnet ditt til å heve seg over slike kommentarer og være stolt av seg selv.

[Gjest Gjest]

Mulatter er jo aldeles nydelige. Jeg tror ikke akkurat barnet ditt blir mobbet fordi det har en mor som er adoptert fra Colombia. For alt vi vet kan det bli mobbet på grunn av skoene han eller hun kommer til å gå med, men Norge er ærlig talt ikke så rasistisk at alle som ikke er likbleke og blonde blir mobbet.

Det verste du kan gjøre er vel å fokusere på at barnet ditt er annerledes, for det er det ærlig talt ikke.

Personlig er jeg gravid og livredd for å få en som er like lys som meg (min mann er øørlittegranne mørkere), fordi jeg bare tåler sol i maks ti minutter midt på dagen.

[momo]

Jeg ville ikke sett på det barnet som annerledes, ville faktisk ikke tenkt noe over det i det hele tatt.

Datteren min har da flere venner som kommer fra forskjellige steder i verden. Men jeg ser da på alle de som bare vanlige barn og venner av min datter. Tror de fleste foreldre er sånn og, og barna.

Og min store drøm i hele min barndom var og få svart hår og brune øyne og mørkere hud. Syntes jo det var så utrolig vakkert.

[Gjest Stjernedryss]

Det er ikke i min hensikt å være dømmende, og jeg ordla meg litt feil. Beklager hvis noen tok det ille opp

Tok det ikke ille opp, men det å være litt annerledes, eksotisk osv kan jo like gjerne være positivt som negativt. Tror i alle fall ikke du har noe å frykte. Klart barnet kan risikere å bli møtt med negative kommentarer, men det oppever jo alle barn i løpet av livet. De alle fleste kommer uansett til å være positivt instillt og man tenker vel ikke så mye over hudfargen på et barn uansett i dag.

[Furstina]

Jag tror det kan beror mycket på var ni bor och var barnehage och skola ligger. I dag är det också vanligare med folk med icke nordiskt ursprung.

På min sons förra dagis/barnehage var det barn med rötter (eller föräldrar uppväxta i Sverige var ena eller båda förälder har rötter i) i Sverige, Norge, Finland, Ryssland, Libanon, Irak, Thailand, Kenya, Eritrea, Irland, Kina.

På det nuvarande dagiset är det inte fullt lika blandat men ändå barn med rötter från Norden, Afrika, Östra asien, Irak, Ungern, Tjeckien, och jag vet inte var.

Det är barn med en svensk förälder och en förälder med 50/50 svenskt och något annat.

Barnen är ljusa och blonda, de är mörka, de är bruna i olika nyanser. De har svart hår och blåa ögon, de har afrikakrulligt hår, gyllene docklockar, mörka lockar, rakt och tunnt ljust hår, de har svart och spikrakt asiatiskt hår.

Jag tycker faktiskt att det är riktigt härligt att se alla barnen där ingen sticker ut som "udda" och "annorlunda" för alla är sina egna.

Så var det inte när jag växte upp.

[Cata]

Har ikke barn selv, men ville ikke reagert på en nyanseforskjell i fargen for å si det slik. Har da kjent flere adopterte opp gjennom årene og selv om jeg selvfølgelig har lagt merke til at de ikke er etnisk norske rent utseendemessig så har jeg alltid tenkt på dem som norske.

[Gjest Gjest_Thea_*]

Og min store drøm i hele min barndom var og få svart hår og brune øyne og mørkere hud. Syntes jo det var så utrolig vakkert.

Jeg synes også det er pent, det er ikke noe kult å ha rødt hår og fregner ihvertfall!!!!

Tror ikke ungen din blir mobba, men derimot at han blir ekstra populær blant jentene. Synes sånne blandinger er digg. Kjenner en gutt som er det, og han får alltid de fineste jentene.

Ikke sånne røde krølltopper som meg..

[Gjest Gjest_*Maria*_*]

Hei, TS her

Jeg må innrømme at svarene deres beroliger meg veldig. Jeg håper også de som sitter inne med noe annet også skriver.

Allikevel: jeg er glad for at vi har kommet så langt Takk for alle svar dere har gitt. Det gir meg mye å tenke på.

Selv vokste jeg opp på bygda, og det var ikke så vanlig å være annerledes. Jeg kjente bare hvite mennesker helt til den dagene jeg flyttet hjemmeifra for å studere. Da var jeg 16, og ble kastet ut idet.

Vi kommer til å flytte til byen/utkanten av byen(Oslo) når vi får barnet, og der er det jo som kjent veldig mange nasjonaliteter. Dette skal gå bra!

Maria

[cilja]

Beklager har ikke lest annet enn ditt første innlegg...

Jeg tror en av de viktige oppgavene du har er å lære barnet ditt om bakgrunnen sin. Hjelp barnet til å føle en positiv stolthet av hvem hun eller han er.

Det er bra for noen å alltid hige etter å være noe de ikke er. Mye lettere å lære seg å være glad i seg selv akkurat slik man er.

Vi har barn som er halvt afrikanske og halvt norske. Gutten min går i 2. klasse og er en trygg og grei gutt, som så langt ikke er blitt oppmerksom på at andre ser på ham som annerledes enn dem. Den tid kommer nok, men jeg frykter den ikke. Både mannen min og jeg er veldig stolte av å være akkurat en slik familie som vi er. Langt fra typisk norsk, og stolt av det.

[Gjest Gjest]

Beklager å måtte si du er overfladisk. Når barnet ditt får en litt annen hud nyanse enn nordmenn flest enn så lenge, og du gjør dette til et problem? Ja da lurer jeg på hva nordmenn flest sliter med av problemer....

Det kan skje så uendelig mye mer enn hun nyanse forskjell, så hvorfor bry seg??

[Gjest Patti Labella]

Takk for svar.

Antakelig er det bare svangerskapshormonene som herjer, men dette er virkelig et tungt tema for meg akkurat nå...

Det var det første jeg også tenkte. Men du skal selvsagt få lov til å føle det du måtte ønske. Må bare si meg enig med alle andre her at jeg aldri ville ha reagert på dette. Det er jo så vanlig nå til dags. Jeg synes du skal jobbe litt med selvfølelsen din, tro at du er noe, støtt deg selv, tro på deg selv og si bare pene ord til deg selv.

Lykke til med svangerskap og fødsel.

[Wildrose]

Hei. Først gratulerer med lykkelige omstendigheter.

Det er veldig trist at du har opplevd så mye problemmer i oppveksten din pga. etnisk opprinnelse, rasisme og uvitenhet.

Selvsagt er det mennesker som kansje vil si noe til barnet deres, men jeg tror de fleste er såpass med at det ikke kommer til å bli noe problem. Jeg selv er halvt norsk og halvt karsmirsk og har aldri opplevd rasisme egentlig.(vokst opp ved et tettsted i nærheten av Oslo og vår famile var den enste "blandingsfamilien" i området.) Er selv mørk i håret,og mer gylden enn 100% fødte nordmenn. Min datter har faktisk lyst hår og blå øyne! Ser egentlig ikke at hun er kvart karsmirsk i det hele tatt. Pappaen er mørkeblond med blå øyne. Alle mine søsken har også fått lyse barn. Barnet deres blir jo også halvparten av hver. Som sagt, man har aldri noen garantier for hva mennesker sier og gjør, derfor er det viktiger å lære barnet såkalte riktige verdier. Hvis selvsikerhet selv og slapp mer av, dette tror jeg kommer til å gå helt fint. Blir sikkert veldig søt, pleier ikke ofte såkalt "blandingsbar" dette da?:)Lykke til.

[Gjest Gjest_Thea_*]

Beklager å måtte si du er overfladisk. Når barnet ditt får en litt annen hud nyanse enn nordmenn flest enn så lenge, og du gjør dette til et problem? Ja da lurer jeg på hva nordmenn flest sliter med av problemer....

Det kan skje så uendelig mye mer enn hun nyanse forskjell, så hvorfor bry seg??

Å, jeg er så lei slike kommentarer. Skikkelig unødvendig er det, og vitner om manglende empati og oppdragelse!

Ta meg da, som sliter med spiseforstyrrelser, skal jeg liksom ikke få lov til å poste om problemene mine og diskutere rundt det fordi barn i Afrika har det verre og er underernærte? Synes dette blir så altfor feil.

TS: Vet at graviditeten kan gjøre mange kvinner veldig sårbare, og siden du har hatt en tung barndom pga. mobbing av opprinnelse, så skjønner jeg godt at du lurere på hvordan det vil bli for ditt barn.

Håper og tror vi har kommet såpass langt at vi respektere hverandre for den vi er inni, isteden for å dømme utsiden.

Lykke til! Og ja, jeg tror barna dine kommer til å bli vakre