Den store rettskrivningstråden

[Gjest Eurodice]

"Det er ikke det jeg spør om"

eller

"Det er ikke det jeg spørr om"

Den første setningen er riktig.

[Gjest Eurodice]

Det her er kanskje litt off-topic men når dere leser innleggene mine, kan dere kommentere om det er noen skrivefeil da?

Feil plassering av komma eller en setning som jeg kan skrive annerledes for å gjøre den mer lesbar.

Mener du bare de innleggene du skriver i språkforumet, eller generelt? Hvis det er i andre fora, vil du vel heller ha PM om det?

[Gjest badeand1]

Mener du bare de innleggene du skriver i språkforumet, eller generelt? Hvis det er i andre fora, vil du vel heller ha PM om det?

Jeg mener i alle innleggene mine, men blir kanskje litt off-topic å rette opp skrivefeil i andre tråder. :/

PM ville vært fint.

[Gjest Herr Drue]

Jeg mener i alle innleggene mine, men blir kanskje litt off-topic å rette opp skrivefeil i andre tråder. :/

PM ville vært fint.

Nå skal jeg grille deg.

[Kelsier]

Hvis det er noe som irriterer meg så er det unødvendig bruk av stor forbokstav. At folk ikke kan særskriving, er en ting. Det kan jeg forstå som en konsekvens av at engelsk får stadig større plass i hverdagen.

Men hvorfor i all verden insisterer folk på å skrive for eksempel "norske" med stor N, til tross for at det er midt inni et ord? Enda verre står det til med substantivene. Er det fordi man har tatt til seg tyske grammatikkregler? Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor.. Det er sabla simpelt å lære seg hvor man skal bruke stor forbokstav i det norske språk; i begynnelsen av en setning og ved egennavn. Jeez.

[Kosemose]

Tråd ryddet for krangel og avsporing

Kosemose, mod

[Gjest Herr Drue]

Hvis det er noe som irriterer meg så er det unødvendig bruk av stor forbokstav. At folk ikke kan særskriving, er en ting. Det kan jeg forstå som en konsekvens av at engelsk får stadig større plass i hverdagen.

Men hvorfor i all verden insisterer folk på å skrive for eksempel "norske" med stor N, til tross for at det er midt inni et ord? Enda verre står det til med substantivene. Er det fordi man har tatt til seg tyske grammatikkregler? Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor.. Det er sabla simpelt å lære seg hvor man skal bruke stor forbokstav i det norske språk; i begynnelsen av en setning og ved egennavn. Jeez.

Det er da ikke SÅ rart at folk skriver norsk med stor N. Det kommer av at Norge skrives med stor N, og trolig også fordi man skriver sånne ting med stor forbokstav på engelsk.

[Gjest Herr Drue]

Og forresten, jeg tror ikke orddeling nødvendigvis kommer av engelskinnflytelse. De som er "skyldige" i dette, virker som generelt lite beleste mennesker. Husk at sammenligna med ti-femten år sida, er det veldig mange flere mennesker som skriver i dag - befolkningsgrupper som kanskje ikke skrev så mye før. Det er derfor naturlig at det blir flere skrivefeil. Jeg utelukker ikke engelsk påvirkning helt, men jeg tror ikke vi skal konkludere med at det er en direkte årsak.

[Gjest Ludovie]

Og forresten, jeg tror ikke orddeling nødvendigvis kommer av engelskinnflytelse. De som er "skyldige" i dette, virker som generelt lite beleste mennesker. Husk at sammenligna med ti-femten år sida, er det veldig mange flere mennesker som skriver i dag - befolkningsgrupper som kanskje ikke skrev så mye før. Det er derfor naturlig at det blir flere skrivefeil. Jeg utelukker ikke engelsk påvirkning helt, men jeg tror ikke vi skal konkludere med at det er en direkte årsak.

Men for - la oss si - 20-25 år siden, var det svært lite særskrivingsfeil. Folk kunne ha grove stavefeil, feil bruk av og/å, og vansker med å skille muntlig språk/dialekt fra skriftspråk, men særskrivingsfeil var det altså lite av. Jeg tror det er to "hovedsyndere" her: Engelsk tror jeg nok er én av dem, men en viktigere en er muligens stavekontroller i tekstbehandlingsprogrammer og lignende. Folk med dårlige skriveferdigheter har sikkert en tendens til å stole mer på stavekontrollen enn på seg selv, så dermed aksepterer de det når programmet foretrekker f.eks. 'mote guru' fremfor 'moteguru'. Dessuten er det kanskje slik at for folk med lese- og skrivevansker så ser 'mote guru' litt "bedre" ut, og er lettere å lese enn 'moteguru'? For meg er det helt omvendt - jeg synes at tekster med mange særskrivingsfeil er litt vanskelige å lese. Men vi vet jo at dyslektikere og andre med lese- og skrivevansker har en annen lesestrategi enn andre, så det er ikke så usannsynlig om det skulle være slik at ord/uttrykk som er særskrevet gir en "lettere" leseropplevelse for dem enn ord/uttrykk som er sammenskrevet.

[Gjest Herr Drue]

Men for - la oss si - 20-25 år siden, var det svært lite særskrivingsfeil. Folk kunne ha grove stavefeil, feil bruk av og/å, og vansker med å skille muntlig språk/dialekt fra skriftspråk, men særskrivingsfeil var det altså lite av. Jeg tror det er to "hovedsyndere" her: Engelsk tror jeg nok er én av dem, men en viktigere en er muligens stavekontroller i tekstbehandlingsprogrammer og lignende. Folk med dårlige skriveferdigheter har sikkert en tendens til å stole mer på stavekontrollen enn på seg selv, så dermed aksepterer de det når programmet foretrekker f.eks. 'mote guru' fremfor 'moteguru'. Dessuten er det kanskje slik at for folk med lese- og skrivevansker så ser 'mote guru' litt "bedre" ut, og er lettere å lese enn 'moteguru'? For meg er det helt omvendt - jeg synes at tekster med mange særskrivingsfeil er litt vanskelige å lese. Men vi vet jo at dyslektikere og andre med lese- og skrivevansker har en annen lesestrategi enn andre, så det er ikke så usannsynlig om det skulle være slik at ord/uttrykk som er særskrevet gir en "lettere" leseropplevelse for dem enn ord/uttrykk som er sammenskrevet.

Men er det virkelig en større andel orddelingsfeil nå i forhold til før? Hva baserer man en sånn påstand på? Nå husker jeg ikke hvordan folk skrev for 25 år sida, så jeg skal ikke virke for bastant, men jeg vil tro det er vanskelig å dokumentere en slik utvikling.

[Gjest Ludovie]

Men er det virkelig en større andel orddelingsfeil nå i forhold til før? Hva baserer man en sånn påstand på? Nå husker jeg ikke hvordan folk skrev for 25 år sida, så jeg skal ikke virke for bastant, men jeg vil tro det er vanskelig å dokumentere en slik utvikling.

Hehe, det er bare en påstand fra min side. Men da jeg gikk på skolen, så jeg så å si aldri slikt, og det var derfor heller aldri noe tema i norsktimene, for folk gjorde rett og slett ikke slike feil (det jeg vet, i alle fall). Det var først utover nittitallet at det begynte å bre om seg. Dette skjedde samtidig med at flere og flere begynte å bruke tekstbehandlingsprogrammer.

Igjen, dette er bare min personlige erfaring og oppfatning, og dermed som sagt bare en påstand som jeg ikke kan backe opp med fakta. Men det hadde jo vært veldig interessant å se om det er andre som har lignende erfaring/oppfatning, eller tvert imot, som ikke har det.

[AnonymBruker]

Hehe, det er bare en påstand fra min side. Men da jeg gikk på skolen, så jeg så å si aldri slikt, og det var derfor heller aldri noe tema i norsktimene, for folk gjorde rett og slett ikke slike feil (det jeg vet, i alle fall). Det var først utover nittitallet at det begynte å bre om seg. Dette skjedde samtidig med at flere og flere begynte å bruke tekstbehandlingsprogrammer.

Igjen, dette er bare min personlige erfaring og oppfatning, og dermed som sagt bare en påstand som jeg ikke kan backe opp med fakta. Men det hadde jo vært veldig interessant å se om det er andre som har lignende erfaring/oppfatning, eller tvert imot, som ikke har det.

Jeg har gjort meg noe av de samme tankene som deg, men har kun egen erfaring og ingen vitenskapelige fakta å underbygge tankene med.

Jeg jobbet i ungdomsskolen for 10-15 år siden. På denne tiden hadde overgangen mellom innlevering av dataskrevne og håndskrevne oppgaver begynt så smått, og elevene fikk lov å levere dataskrevne stiloppgaver. Jeg observerte en betydelig større mengde særskrivingsfeil blant de som leverte dataskrevne oppgaver sammenliknet med de håndskrevne. Den gangen var ordlisten og rettefunksjonene i Word mye dårligere tilpasset det norske språket enn i dag. Automatisk deling av et utall ord som skal sammenskrives ble foreslått, og de fleste sammenskrivinger fikk en rød krøll under seg.

Den gangen jeg selv var skoleelev, noen få år tidligere, var særskriving heller ikke tema hos oss. Trolig ble det ikke sett på som noe stort problem på den tiden. På slutten av 80-tallet var det jo langt færre som hadde PC hjemme, og ikke minst som fikk lov (av far) til å skrive skoleoppgavene sine på PC-en.

I tillegg til tekstbehandling og engelskpåvirkning har jeg en teori til om hvorfor dette er et større problem i dag:

Den gangen vi leverte håndskrevne oppgaver kunne vi "jukse" litt med ord vi var usikre på om skulle særskrives eller ei. Dette ble gjort ved å skrive litt utydelig, og lage et mellomrom som var så lite at læreren ikke nødvendigvis visste om det skulle tolkes som mellomrom eller ei Det kan derfor hende at problemet rett og slett ble maskert.

Denne muligheten er ikke like tilgjengelig i Word.

[Gjest Best]

Ord som sikkert har vært nevnt før, men:

-i fjord... det heter i fjor!

-komplemang og interessangt, skrives kompliment og interessant!

Ellers må dere gjerne påpeke mine egne skrivefeil. Bommer ofte med plasseringen av komma, ikke minst på tekstmeldinger, når det går litt fort i svingene, og setningene mister mening.

[Gjest Herr Drue]

Ord som sikkert har vært nevnt før, men:

-i fjord... det heter i fjor!

-komplemang og interessangt, skrives kompliment og interessant!

Ellers må dere gjerne påpeke mine egne skrivefeil. Bommer ofte med plasseringen av komma, ikke minst på tekstmeldinger, når det går litt fort i svingene, og setningene mister mening.

"I fjor" er egentlig litt interessant. Mange sier det med tjukk L, og jeg vil tro at det er en av grunnene til at det feilstaves. Det stammer forresten fra norrønt "fjorð", så uttalen med tjukk L er berettiget

[Gjest Chillpill]

"I fjor" er egentlig litt interessant. Mange sier det med tjukk L, og jeg vil tro at det er en av grunnene til at det feilstaves. Det stammer forresten fra norrønt "fjorð", så uttalen med tjukk L er berettiget

Hvordan da? Uttales ikke "ð" som en slags stemt d-lyd? http://en.wikipedia.org/wiki/Eth

Den er vel nærmere r enn tjukk l? "ð" og "r" er jo dentale, mens i uttale av "tjukk l" (retrofleks flapp) ligger tungen lengre bak: http://no.wikipedia.org/wiki/Retrofleks_flapp.

Endret 14. mars 2012 av Chillpill

[Gjest Herr Drue]

Joda, men rð-har utvikla seg til å bli tjukk-l. Alle orda (ja, til og ordet "ord") som gård, hard, osv, har blitt skrevet med -rð.

http://nn.wikipedia.org/wiki/Tjukk_l

[Gjest Chillpill]

Joda, men rð-har utvikla seg til å bli tjukk-l. Alle orda (ja, til og ordet "ord") som gård, hard, osv, har blitt skrevet med -rð.

http://nn.wikipedia.org/wiki/Tjukk_l

Aha, skjønner, kombinasjonen av r og ð, altså. Takk for oppklaringen!

[Gjest Herr Drue]

Aha, skjønner, kombinasjonen av r og ð, altså. Takk for oppklaringen!

Jeg vet ikke helt hvorfor det har blitt sånn. Jeg skal prøve å finne ut av det

[Gjest Chillpill]

Jeg vet ikke helt hvorfor det har blitt sånn. Jeg skal prøve å finne ut av det

Når jeg tenker meg om, er jo [r] alveolar. Hvis det dreier seg om en "alveolar flap" (som jeg tror er vanlig i områder med tjukk l, i alle fall på Østlandet) beveger jo tungen seg bakover, men motsatt vei av tjukk l: http://nn.wikipedia.org/wiki/Eittslags-r

Så de to lydene er jo i samme "område", og det er kanskje ikke så rart at de har blitt slått sammen, på en måte. Men her svikter det lille jeg husker fra fonetikken (det var dessuten i engelsk også, så ikke stor hjelp i dette tilfellet).

[Fantomina]

.

Endret 23. februar 2015 av Fantomina