Gjest Muppi Skrevet 25. juli 2003 #21 Del Skrevet 25. juli 2003 Det var deilig å finne denne tråden, for jeg er helt lik som mange av dere!!Skal gifte meg neste år, og er 31 år, så barn skal jo liksom være det neste. Er bare så utrolig redd for att barn vil komme mellom oss to. Det jeg mener er att jeg er så redd for att vi ikke kan ha det romantisk sammen(drikke rødvin i soffaen, og kose oss)reise bort, slappe av etter jobb, i det hele tatt, vil det være rom for oss to, eller vil 24 timer i døgnet dreie seg om barnet, og kan barn ødelegge ting??Blir ting mindre romantisk, eller går det ann å ha begge deler??? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 25. juli 2003 #22 Del Skrevet 25. juli 2003 Hei. Jeg har lest hele tråden nå også. Og jeg burde vel egentlig ikke svare, for jeg har det helt annerledes. Jeg er 27 og har kjempelyst på barn. Men det betyr ikke at jeg ikke ville godta om noen av mine venninner fortalte meg at de ikke vil ha barn. Hver person får ta sine valg i livet. Og jeg må si at det er langt mer voksent å si at man ikke har lyst på barn enn å få uplanlagte barn omtrent før man er ferdig med videregående. Lykke til uansett. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Montezuma Skrevet 25. juli 2003 #23 Del Skrevet 25. juli 2003 Er det ikke deilig å vite da, at du slipper å ta den avgjørelsen her og nå? Du kan bestemme og ombestemme deg så mange ganger du vil! Og uansett hva du kommer til å velge til slutt, så er det DITT valg, og ikke noe noen andre kan gjøre noe med. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Zalomine Skrevet 25. juli 2003 #24 Del Skrevet 25. juli 2003 Jeg er en av "disse andre", som regel rett elsker barn, og har visst at ejg ville ha egen så lenge jeg kan huske. Da ejg var 7 skrev jeg på "hva jeg vil bli som voksen" rett og slett MOR! Jeg lyser opp i et smil når jeg ser en unge på bussen, eller den n ydelige i barnevogna da vi gikk på butikken i dag, som satt og titta ut av vogna, rundt mora og bak på oss som gikk bak. Nydelig. Jeg gleder meg til å bli mor. Det er ikke derved sagt at jeg ville begynne å produsere ungene når jeg var 7, eller 17. Jeg er nå 24 år, og fortsatt barnløs, av egen frie vilje. Jeg er samboer med verdens beste fyr, men venter rett og slett på at jobb og andre økonomsike pusslebiter skal falle på plass. Men, jeg respekterer at enkelte mennesker ikke vil ha barn, klart jeg gjør. Men når en unge på 16-17-18-19 år (jada, nå blir noen fornærmet for at jeg kaller disse unger, så la oss si ungdom da) står og sier "jeg skal ALDRI ha barn", så tenker (og av og til sier jeg også) "vi får nå se om noen år". For dette er ikke et valg de fleste er klar for å ta som tenåring, kanskje ikke i løpet av 20-årene heller. Man kan vite tidelig at barn er noe man VET man vil ha, men de fleste må være vesentlig eldre for å vite at de ALDRI vil ha barn. At man i ung alder tenker at "barn nå ville være det verste som kunne hende meg" slik Tristessa skriver, det har gjerne sammenheng med at man er "for ung"/"ikke klar/moden". Det betyr ikke at man ALDRI vil ønske seg at barn, men at man ikke gjør det enda. For de fleste dukker dette ønsket opp før eller siden, men for noen gjør det det ikke. Jeg respekterer fullstednig at noen er frivillig barnløse livet gjennom, men de fleste tenåringer vet ikke noe om hva de vil senere i livet. Vi vet jo ingen av oss hva som venter rundt neste sving... Men ja, det er viktig å være åpen og ærlig om slike følelser ovenfor personer man kansje tenker å dele livet med. Det er OGSÅ viktig å væer åpen og ærlig (ovenfor seg selv også) om at man KAN ombestemme seg! Men noen mennesker vil ikke ha barn. Dem om det. Det er ikke vår sak å blande oss i hva andre mennesker velger i sine liv. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Tamara Skrevet 25. juli 2003 #25 Del Skrevet 25. juli 2003 Jeg liker barn. Jeg blir ikke helt mør i hjerterota hver gang jeg ser en baby, men jeg liker barn. Mitt eget barn derimot: Han ELSKER jeg! Med hele meg. Han er meningen med livet mitt. For ham kan jeg ofre alt. Sånn er jeg. At andre IKKE er sånn, det er helt ok. Jeg ville aldri snakket nedlatende om et menneske som ikke ønsket seg barn. I mitt stille sinn ville jeg kanskje ristet på hodet og tenk "hvordan kan noen IKKE ville ha barn?", men det er jo fordi det for MEG er helt utenkelig å være uten Knotten min. Vi er alle forskjellige, med forskjellige ønsker. Det eneste vi alle bør ha, er respekt for disse forskjellene. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå