Økonomi i forhold

[Gjest ballegurk]

TS her, tenkte jeg fikk komme med en oppdatering på situasjonen.

Vi har hatt en lengre samtale om økonomi og fordeling av utgifter i forholdet, og av en eller annen grunn klarte jeg faktisk å få gjennomført samtalen uten at det endte med tårer og en kjempekrangel (noe denne typen samtaler alltid har ført til tidligere).

Jeg viste henne oversikten over våre månedlige utgifter og hun gikk med på å dekke kabel-tv og internett, og vi skal opprette en felles matkonto hvor hun skal bidra med en fast sum hver måned. Jeg håper og tror vi har kommet et stykke på vei og at hun faktisk forstår litt mer nå.

Takk for rådene - nå gjenstår det å se om ting virkelig forbedrer seg:-)

Så flott da

[Gjest Gjest]

Til TS

Jeg syns du er vedig generøs som er fornøyd med at hun betaler internett og kabeltv- det kan ikke bli mer enn under 1000,- i mnd. Hvis hun betaler inn på matkont, burde det tilsvare halvparten av matbudsjettet- i slutten av 20-årene bør man faktisk kunne fø seg selv, det bruker selv en student klare.

Når det gjelder husarbeide syns jeg det er rett og rimleig at hun gjør en del mer enn deg - i alle fall når hun har lite eller ikke jobb- i deres forhold bidrar du mest økonomisk, og da hun kunne bidra på en annen måte- tid har hun åpenbart nok av.

[Nika_83]

Jeg ville bare si at jeg er veldig glad for at jeg tok meg tiden til å lese disse innleggene!

Jeg og kjæresten min skal flytte sammen. ENDELIG! Jeg er student (har et lite avbrekk nå pga sykdom) og han har fast jobb. Som person liker jeg ikke å være "skyld" i penger til andre. Og nå er det snakk om at vi skal kjøpe oss ny seng bla. Jeg har jo ikke mulighet til å "spøtte i" (jeg er nordnorsk om dere skulle lure ) like mye som han har. Liker ikke å tenke på det. Vil jo helst at jeg skal kunne bidra med like mye!

I tillegg til dette så kommer ikke vi til å bo sammen fast hele tiden. Jeg er flyttet hjem til foreldrene mine for å bli bedre og så snart jeg er frisk skal jeg jo selvfølgelig komme meg i jobb (Liker som sagt ikke å snylte på folk).

Han er snillheten selv, så han sier at jeg ikke trenger å betale noe husleie,strøm eller internett siden jeg ikke blir å bo der 100% av tiden. Så det jeg har tenkt er at når jeg er der i lengre perioder, så kommer jo jeg mest sannsynlig å gå til innkjøp av all mat som skulle være nødvendig for denne perioden.

Lurer vel egentlig på om det er noen som har noen forslag å komme med hvordan dette kan løses greit og enkelt...? Og om dere synes dette høres greit ut...? Jeg er jo selvsagt interessert i å ta min del av utgiftene selv om vi som sagt ikke blir boende sammen 100% av tiden.

[Gjest Gjest]

Jeg ville bare si at jeg er veldig glad for at jeg tok meg tiden til å lese disse innleggene!

Jeg og kjæresten min skal flytte sammen. ENDELIG! Jeg er student (har et lite avbrekk nå pga sykdom) og han har fast jobb. Som person liker jeg ikke å være "skyld" i penger til andre. Og nå er det snakk om at vi skal kjøpe oss ny seng bla. Jeg har jo ikke mulighet til å "spøtte i" (jeg er nordnorsk om dere skulle lure ) like mye som han har. Liker ikke å tenke på det. Vil jo helst at jeg skal kunne bidra med like mye!

I tillegg til dette så kommer ikke vi til å bo sammen fast hele tiden. Jeg er flyttet hjem til foreldrene mine for å bli bedre og så snart jeg er frisk skal jeg jo selvfølgelig komme meg i jobb (Liker som sagt ikke å snylte på folk).

Han er snillheten selv, så han sier at jeg ikke trenger å betale noe husleie,strøm eller internett siden jeg ikke blir å bo der 100% av tiden. Så det jeg har tenkt er at når jeg er der i lengre perioder, så kommer jo jeg mest sannsynlig å gå til innkjøp av all mat som skulle være nødvendig for denne perioden.

Lurer vel egentlig på om det er noen som har noen forslag å komme med hvordan dette kan løses greit og enkelt...? Og om dere synes dette høres greit ut...? Jeg er jo selvsagt interessert i å ta min del av utgiftene selv om vi som sagt ikke blir boende sammen 100% av tiden.

Dere bør ikke flytte sammen. Det vil nok de fleste her inne mene. At du bør bo hjemme hos foreldrene dine og evt spare til du har råd til å bidra like mye i samlivet som det din kommende samboer gjør. Så du bør 1)bli frisk 2) tjene penger. Deretter kan du begynne å tenke på et evt samliv.

For ordens skyld: jeg er helt uenig i denne petimetertenkningen som mange KG-ere bedriver, dette at man skal bidra likt i kroner og øre. Minner meg om de som satt og ruget på egne drikkevarer under bordet på fester i studietiden, eller hadde navnelapper på maten sin i kjøleskapet. Oslo-fenomen.

[Susan Sto Helit]

Jeg ville bare si at jeg er veldig glad for at jeg tok meg tiden til å lese disse innleggene!

Jeg og kjæresten min skal flytte sammen. ENDELIG! Jeg er student (har et lite avbrekk nå pga sykdom) og han har fast jobb. Som person liker jeg ikke å være "skyld" i penger til andre. Og nå er det snakk om at vi skal kjøpe oss ny seng bla. Jeg har jo ikke mulighet til å "spøtte i" (jeg er nordnorsk om dere skulle lure ) like mye som han har. Liker ikke å tenke på det. Vil jo helst at jeg skal kunne bidra med like mye!

I tillegg til dette så kommer ikke vi til å bo sammen fast hele tiden. Jeg er flyttet hjem til foreldrene mine for å bli bedre og så snart jeg er frisk skal jeg jo selvfølgelig komme meg i jobb (Liker som sagt ikke å snylte på folk).

Han er snillheten selv, så han sier at jeg ikke trenger å betale noe husleie,strøm eller internett siden jeg ikke blir å bo der 100% av tiden. Så det jeg har tenkt er at når jeg er der i lengre perioder, så kommer jo jeg mest sannsynlig å gå til innkjøp av all mat som skulle være nødvendig for denne perioden.

Lurer vel egentlig på om det er noen som har noen forslag å komme med hvordan dette kan løses greit og enkelt...? Og om dere synes dette høres greit ut...? Jeg er jo selvsagt interessert i å ta min del av utgiftene selv om vi som sagt ikke blir boende sammen 100% av tiden.

Jeg synes det dere allerede har blitt enige om er en fin ordning.

Du betaler mat når du er der, men ikke noe når du ikke er der.

Du bor jo egentlig ikke der, du er mer på besøk.

Når du har blitt frisk, og kommet deg ut i jobb, kan dere heller ta opp diskusjonen igjen, og kanskje betale etter evne eller noe istedenfor.

(Altså at begge betaler f.eks. 50% av sin lønn inn på en felles konto, og denne brukes til å dekke faste og løpende utgifter.)