Økonomi i forhold

[Gjest gdyj]

siden det er så stor aldersforskjell på dere, ville jeg passet meg for å begynne med en oppdragerrolle som eks å bo fra hverandre o.l .

du er kjæresten hennes, ikke faren.

hadde det vært meg i hennes situasjon hadde jeg ike lært noe av "nå skal jeg lære deg slik og slik" - men jeg hadde respondert mye mer på en alvorlig prat om hvordan den andre parten faktisk følte at jeg manglet respekt og forståelse.

du må jo fortelle henne akkurat det du sier her: at dette går utover forholdet.

det er ingen tvil om at hun har et veldig usunt og egoistisk forhold til økonomi, og hun har ingen forståelse for hva det har krevd for deg å faktisk være gjeldfri.

dette har ingenting med alder å gjøre, slik vil hun nok være om ti år også desverre.

jenta er bortskjemt og egoistisk, og jeg tipper det vil vise seg på andre områder også.

selv ville jeg FØR jeg flyttet sammen med noen tatt en økonomiprat, hvor man kom frem til klare forventninger om fordeling.

så det er faktisk ikke bare hennes feil, du må og ta et ansvar for at du ikke har tatt noen forholdsregler.

og dette må du gjøre nå.

spør henne rett ut: hva synes du er rimelig at du skal betale? så kommer du med et forslag du synes er rimelig.

konsekvensen av å ikke bli enige, er å bestille en time til økonomisk rådgivning for par.

det hjelper ikke mye å nekte å betale på resturant osv, det skaper bare mer konflikt.

[angara]

Flott at du har benyttet dagene hun har vært borte til å tenke over økonomi. Og sette opp budsjett. MEN: For å la dette gå så smertefritt som mulig, ikke presenter disse skjemaene for henne, ferdiguttenkte planer etc som også angår henne. Det er mest taktisk å la henne være med på dette fra starten, sette dere ned og se om hun er enig, eller diskutere mulige løsninger.

Jeg ville nok fort fått piggene ute og gått i (urimelig) forsvarsposisjon dersom jeg ble presentert med et perdig prosjekt som jeg ikke hadde deltatt i utformingen av. Lykke til!

[Gjest]

Jeg ville som noen har nevnt latt henne betale sine deler, og i hennes navn. Greier hun det ikke så går det jo utover henne.

Sambo eier leiligheten her og han betaler da husleie og lån, jeg betaler da såklart både mat (storinnkjøpene i hvertfall), internett, nrk lisens og evt andre ting som hvis vi bruker mer strøm enn det vi betaler i leien så må vi etterbetale. Jeg kjøper inn husholdningsting (vaskepulver, tørkepapir), og jeg betaler også for sengetøy, puter, håndklær o.s.v om det trengs.

[Gjest Gjest]

Jeg ville som noen har nevnt latt henne betale sine deler, og i hennes navn. Greier hun det ikke så går det jo utover henne.

Sambo eier leiligheten her og han betaler da husleie og lån, jeg betaler da såklart både mat (storinnkjøpene i hvertfall), internett, nrk lisens og evt andre ting som hvis vi bruker mer strøm enn det vi betaler i leien så må vi etterbetale. Jeg kjøper inn husholdningsting (vaskepulver, tørkepapir), og jeg betaler også for sengetøy, puter, håndklær o.s.v om det trengs.

Det betyr altså at du betaler alle nødvendige utgifter og blir sittende med skjegget i postkassa når det blir slutt mellom dere, mens samboeren din sitter med en delvis nedbetalt leilighet. Han nyter godt av deg og løper ingen risiko ved evt brudd.

[Gjest]

Det betyr altså at du betaler alle nødvendige utgifter og blir sittende med skjegget i postkassa når det blir slutt mellom dere, mens samboeren din sitter med en delvis nedbetalt leilighet. Han nyter godt av deg og løper ingen risiko ved evt brudd.

Jeg betaler ingenting til sambo, og alt jeg har kjøpt her inne er mitt. Så om jeg og sambo går fra hverandre vil han bli delvis uten møbler og ville måtte betale mat og andre utgifter selv, og vil mest trolig måtte selge ettersom han ikke vil greie å betale både leilighet og mat.

Jeg har ikke råd til å kjøpe meg inn i leiligheten og ser liten vits i å betale husleie, velger da heller å betale mat.

[Gjest Christabelle]

Det betyr altså at du betaler alle nødvendige utgifter og blir sittende med skjegget i postkassa når det blir slutt mellom dere, mens samboeren din sitter med en delvis nedbetalt leilighet. Han nyter godt av deg og løper ingen risiko ved evt brudd.

Det var dette jeg tenkte på også; mange kvinner som har gått i denne fellen!

[Gjest Gjest]

Jeg betaler ingenting til sambo, og alt jeg har kjøpt her inne er mitt. Så om jeg og sambo går fra hverandre vil han bli delvis uten møbler og ville måtte betale mat og andre utgifter selv, og vil mest trolig måtte selge ettersom han ikke vil greie å betale både leilighet og mat.

Så du mener seriøst at han vil måtte selge leiligheten fordi han ikke vil få råd til mat??? Kom ned på jorda! Klart han kan leve lenge med å bruke lite penger på mat. Gamle møbler er også lett å fikse, alle har en onkel med en gammel sofa og en tante med kokekar. Møbler og mat representerer ikke verdier, det er løpende utgifter og tapte kroner.

Samboeren din er heldig. Han kan bruke hele lønna si på å betale ned boliglånet, mens du tar alle de andre utgiftene og lar han spise opp pengene dine...

[Gjest]

Så du mener seriøst at han vil måtte selge leiligheten fordi han ikke vil få råd til mat??? Kom ned på jorda! Klart han kan leve lenge med å bruke lite penger på mat. Gamle møbler er også lett å fikse, alle har en onkel med en gammel sofa og en tante med kokekar. Møbler og mat representerer ikke verdier, det er løpende utgifter og tapte kroner.

Samboeren din er heldig. Han kan bruke hele lønna si på å betale ned boliglånet, mens du tar alle de andre utgiftene og lar han spise opp pengene dine...

Når han har betalt husleie og lån så har han ca 1000 kr igjen maks. Og må han selge leiligheten vil han ikke få nok for den til å kunne betale ned lånet heller pga leiligheten har gått såpass ned i pris siden han kjøpte den.

Jeg kan betale han 4000 i leie, men disse pengene vil uansett gå til mat og jeg vil ikke få noen som helst andel i leiligheten hans.

Endret 29. januar 2009 av Gjest

[Gjest Gjest]

Til ts:

Hva med at dere blir enige om at hun betaler en viss prosentdel av inntekten sin til deg (som du så disponerer videre til felles utgifter)? Hvis hun har veldig ustabil inntekt kan det føles "urettferdig" for henne den måneden hun kun tjener 2000 kroner og må bruke alt på regninger, mens det vil føles urettferdig for deg den måneden hun tjener 20.000 kroner og kun trenger å bruke 2000 på felles utgifter. Blir dere enige om en prosentsats blir det kanskje mer rettferdig for begge to?

Dere må jo diskutere dere fram til et tall, men la oss si at hun betaler 50% av inntekten sin inn i felleskassa. Da vil hun alltid ha litt igjen til eget forbruk (så du slipper å spandere når dere skal ut og slikt) selv i en dårlig måned, og du vil nyte godt av det de månedene hun tjener godt. Det er jo bedre at det går en større del til felleskassa enn at hun skal sløse alt bort på dyre vesker osv.

Jeg skjønner godt følelsen av å ville unne seg selv litt ekstra når man endelig har tjent litt penger etter en knager periode. Men ei veske til 6000 kroner er ikke å unne seg "litt" ekstra, det er å sløse. Hun kan jo heller unne seg ei veske til 2-300 kroner, en tur til frisøren eller konsertbilletter når hun har tjent litt ekstra. Hun trenger litt gangsyn når det gjelder penger!

[Gjest Gjest]

Dere må jo diskutere dere fram til et tall, men la oss si at hun betaler 50% av inntekten sin inn i felleskassa. Da vil hun alltid ha litt igjen til eget forbruk (så du slipper å spandere når dere skal ut og slikt) selv i en dårlig måned, og du vil nyte godt av det de månedene hun tjener godt. Det er jo bedre at det går en større del til felleskassa enn at hun skal sløse alt bort på dyre vesker osv.

Må bare kommentere denne, synes det er et godt forslag, men dette med å slippe å spandere blir litt drøyt. Hvis TS er oppriktig glad i sin kjæreste og ser for seg en framtid med henne, ser jeg ikke noe problem i at han spanderer både mat, gull og grønne skoger! Han har åpenbart en mye bedre økonomi enn henne, og hvis han synes han har råd til å gå ut å spise og spandere på kjæresten sin, så er vel det bare deilig? Man må ikke bli helt firkantet heller! Selv om denne jenta selvfølgelig trenger litt økonomisk opplysning:)

Hvis man skal telle så likt på absolutt alt, risikerer man å ende opp som et gnient petimeter, og det kan man jo prøve å unngå når man er i den heldige situasjon at man har råd til å spandere på andre...

[Gjest ballegurk]

Når han har betalt husleie og lån så har han ca 1000 kr igjen maks. Og må han selge leiligheten vil han ikke få nok for den til å kunne betale ned lånet heller pga leiligheten har gått såpass ned i pris siden han kjøpte den.

Jeg kan betale han 4000 i leie, men disse pengene vil uansett gå til mat og jeg vil ikke få noen som helst andel i leiligheten hans.

Dere burde dele på husleie og lån, slik at du kjøper deg gradvis inn i leiligheten. På den måten fordeler dere risiko for tap ved salg av leiligheten, og samtidig muligheten for gevinst. Dette er rettferdig for både han og deg.

Hvis det blir veldig ujevnt i forbruksbudsjettet deres (mat o.l.) etter dere så får heller den som har mest til overs betale dette. Da vil dere få en bedre oversikt over den økonomiske fordelingen dere imellom. Dette vil gjøre det mye enklere ved et eventuelt brudd for begge parter. Sørg for å få alt skriftlig. Det er dyrt med advokat!

[Gjest ballegurk]

Til ts:

Sørg for at dere har alle økonomiske avtaler dere imellom skriftlig. Selv om du betaler avdrag og lån, kan det likevel hende at du ellers må dele på verdistigningen på huset, selv hun bare bidrar med driftsutgifter.

[Krista83]

Til ts:

Sørg for at dere har alle økonomiske avtaler dere imellom skriftlig. Selv om du betaler avdrag og lån, kan det likevel hende at du ellers må dele på verdistigningen på huset, selv hun bare bidrar med driftsutgifter.

Men i dette tilfellet betaler hun jo ikke et øre inn til fellesskapet... Kan han likevell være nødt til å dele verdistigning??

[Gjest Gjest]

Men i dette tilfellet betaler hun jo ikke et øre inn til fellesskapet... Kan han likevell være nødt til å dele verdistigning??

aldri i verden om jeg hadde delt no verdistigning på huset (i denne finanskrisa er det ikke mye verdistigning på huset. snarere tvert i mot.)

men anyway, hadde jeg aldri delt ei krone med en snylter.

hvis hun skal være på dette viset, skulle jeg jammen vist samme mynt tilbake. kjøpt kun til meg selv. det er ikke snakk om at hun ikke har råd til å bidra, hun er bare utrolig egostisk, og spiller på alle dine strenger for å få det som hun vil. gjerrig knark og snylter- det er nettopp det hun er!

[Gjest Gjest]

aldri i verden om jeg hadde delt no verdistigning på huset (i denne finanskrisa er det ikke mye verdistigning på huset. snarere tvert i mot.)

men anyway, hadde jeg aldri delt ei krone med en snylter.

hvis hun skal være på dette viset, skulle jeg jammen vist samme mynt tilbake. kjøpt kun til meg selv. det er ikke snakk om at hun ikke har råd til å bidra, hun er bare utrolig egostisk, og spiller på alle dine strenger for å få det som hun vil. gjerrig knark og snylter- det er nettopp det hun er!

Synes dette er å overdrive kraftig. Hun er nok heller bare ung og naiv, og uten fast/stabil inntekt. Hun trenger kunnskap og erfaring. Gjerrigknark og snylter blir man ikke før man har noe å spinke på. Det er TS som risikerer å bli en gjerrigknark hvis han skal ta en del av svarinnleggene alvorlig.

[Gjest Gjest]

Synes dette er å overdrive kraftig. Hun er nok heller bare ung og naiv, og uten fast/stabil inntekt. Hun trenger kunnskap og erfaring. Gjerrigknark og snylter blir man ikke før man har noe å spinke på. Det er TS som risikerer å bli en gjerrigknark hvis han skal ta en del av svarinnleggene alvorlig.

Dama er i slutten av 20-årene, slik jeg har skjønt det. Da kan man ikke skylde på alderen i hvertfall.

[Gjest Gjest]

Må bare kommentere denne, synes det er et godt forslag, men dette med å slippe å spandere blir litt drøyt. Hvis TS er oppriktig glad i sin kjæreste og ser for seg en framtid med henne, ser jeg ikke noe problem i at han spanderer både mat, gull og grønne skoger! Han har åpenbart en mye bedre økonomi enn henne, og hvis han synes han har råd til å gå ut å spise og spandere på kjæresten sin, så er vel det bare deilig? Man må ikke bli helt firkantet heller! Selv om denne jenta selvfølgelig trenger litt økonomisk opplysning:)

Hvis man skal telle så likt på absolutt alt, risikerer man å ende opp som et gnient petimeter, og det kan man jo prøve å unngå når man er i den heldige situasjon at man har råd til å spandere på andre...

Klart det er greit å spandere på kjæresten/samboeren sin. Men hvis en person selv velger å ha lav inntekt (ved å heller vente på drømmejobben enn å ta den jobben som byr seg), så blir det feil at den som tjener mest skal spandere hele tida. Vi snakker tross alt ikke om en Røkke-inntekt her heller da. Da hadde det vært annerledes. Men med en normalt grei inntekt har man gjerne ikke penger i overflod uansett, selv om man tjener bedre enn partneren.

[Gjest Gjest]

Klart det er greit å spandere på kjæresten/samboeren sin. Men hvis en person selv velger å ha lav inntekt (ved å heller vente på drømmejobben enn å ta den jobben som byr seg), så blir det feil at den som tjener mest skal spandere hele tida. Vi snakker tross alt ikke om en Røkke-inntekt her heller da. Da hadde det vært annerledes. Men med en normalt grei inntekt har man gjerne ikke penger i overflod uansett, selv om man tjener bedre enn partneren.

[/quote

TS ønsker seg vel egentlig et forhold hvor partene er mer jevnbyrdige økonomisk. Slik at de kan dele utgiftene og bytte på å spandere på hverandre. Da får han heller bytte ut partneren med en annen som har bedre økonomi. Det burde vel gå greit. De eier ikke noe sammen og har ikke barn sammen. Økonomi er alfa og omega i et forhold.

[Gjest Gjest]

TS her, tenkte jeg fikk komme med en oppdatering på situasjonen.

Vi har hatt en lengre samtale om økonomi og fordeling av utgifter i forholdet, og av en eller annen grunn klarte jeg faktisk å få gjennomført samtalen uten at det endte med tårer og en kjempekrangel (noe denne typen samtaler alltid har ført til tidligere).

Jeg viste henne oversikten over våre månedlige utgifter og hun gikk med på å dekke kabel-tv og internett, og vi skal opprette en felles matkonto hvor hun skal bidra med en fast sum hver måned. Jeg håper og tror vi har kommet et stykke på vei og at hun faktisk forstår litt mer nå.

Takk for rådene - nå gjenstår det å se om ting virkelig forbedrer seg:-)

[Gjest Gjest]

Klart det er greit å spandere på kjæresten/samboeren sin. Men hvis en person selv velger å ha lav inntekt (ved å heller vente på drømmejobben enn å ta den jobben som byr seg), så blir det feil at den som tjener mest skal spandere hele tida. Vi snakker tross alt ikke om en Røkke-inntekt her heller da. Da hadde det vært annerledes. Men med en normalt grei inntekt har man gjerne ikke penger i overflod uansett, selv om man tjener bedre enn partneren.

Jeg spanderer gjerne på min samboer selv om han har "valgt" lav inntekt. (Har startet egen bedrift) For meg er det viktigere at han trives med jobben sin og får oppfylt sine drømmer enn at vi har lik økonomi. Heldigvis er vi enige om det, så penger har vi aldri kranglet om. Da jeg var student forsørget han meg og nå forsørger jeg han- veldig greit.