Økonomi i forhold

[Gjest Gjest_Morten_*]

Jeg er mann, sent i 30-årene som er samboer med ei dame som er ca 10 år yngre enn meg. Vi har bodd sammen i et par år nå, og er glade i hverandre, men økonomien henger som en mørk sky over forholdet.

Situasjonen er:

Vi bor i mitt hus (som er nesten gjeldfritt), jeg jobber 100% og tjener snaut 400,000 i året, hun har ikke fast jobb og i fjor tjente hun ca 140,000 kr. Hun har forskjellige vikariater og frilans oppdrag, så inntektene varierer veldig fra måned til måned. Jeg forlanger ikke at hun skal betale husleie, men jeg har forsøkt å få henne til å ta sin del av f.eks. strøm, internett, kabel tv og andre "driftsutgifter", og mathandlingen. Dessverre har hun et veldig umodent (i mine øyne) forhold til penger, og ser på de pengene hun tjener som sine lommepenger. Jeg irriterer meg grønn når hun en måned kanskje har utbetalt 14000,- (maks hun fikk i fjor) og løper rett i butikken og kjøper seg en veske til 6000,- og shopper masse annet "fjas". Særlig når hun to timer senere nekter å betale matvarer for 500,- på Kiwi. Jeg har forsøkt å få henne til å forstå at når hun har så ujevn inntekt må hun spare de månedene hun tjener mye, så hun har penger de månedene hun tjener lite eller ingenting, men det går ikke "hjem" og det blir bare hyling og grining hver gang. Jeg er visstnok veldig kjip, og unner henne "ingenting". Disse tingene har hun også "sladret" til moren sin om, og jeg har fått et par skikkelige skyllebøtter om at jeg må jo kunne unne datteren hennes ditt eller datt når hun endelig har råd. Hun er det heller ikke mulig å snakke fornuftig med, så jeg unngår stort sett å besøke foreldrene hennes.

Jeg synes bare at det er feil at hun skal leve "gratis" på min regning, det blir jo meg som betaler restaurantregningen om vi spiser ute, jeg betaler alle boutgiftene våre, mat etc. Jeg unner henne selvsagt å kose seg litt i ny og ne, og jeg forstår at når hun har hatt lite eller ingen penger noen måneder er det hyggelig å kjøpe seg noe nytt, men jeg synes det er så håpløst at hun ikke sparer noen tusenlapper så hun har litt penger neste måned også.

Noen tips til hvordan jeg kan angripe dette og faktisk finne en løsning? Jeg elsker jenta mi, hun har mange flotte egenskaper og jeg vil ikke gi slipp på henne uten kamp, men økonomien er i ferd med å ødelegge forholdet vårt.

[Rosalie]

Jeg tror faktisk at eneste løsning er at dere bor hver for dere en periode. Først på den måten vil hun kunne se hva husleie, mat, strøm etc. faktisk koster.

Ellers er det fullt mulig å ha delt økonomi i samboerforhold. Kjøp mat kun til deg selv, gå ut og spis med andre, etc.

Hun velger selv å ha så lav inntekt, for øvrig.

[gullet76]

Her må dere bare sette dere ned, snakke og bli enig om en løsning. Dette vil være ødeleggende for forholdet i lengden. Skjønner godt at ønsker at hun tar del i felles utgiftene, og det kan du faktisk kreve når dere bor sammen.

Bli enig om et beløp utfra hennes gj.snitt mndinntekt som hun kan bidra med. Det settes inn på utgiftskonto til fellesutgifter, anbefaler også en matkonto med to kort så slipper dere krangle om hvem som skal betale maten. Sier seg selv at hun ikke kan bidra med like mye som deg når hun i gj.snitt har utbetalt 7000 kr i mnd.

[Gjest Gjest_tine_*]

Fytti h for ei megge! At du gidder. Hun er umoden og sleip. Behandler deg som om du skulle vært faren hennes. Og jeg mistenker at dersom du setter foten ned skikkelig, så dumper hun deg og finner seg en annen "sugar daddy" å snylte på.

[Gjest Gjest]

Jeg er mann, sent i 30-årene som er samboer med ei dame som er ca 10 år yngre enn meg. Vi har bodd sammen i et par år nå, og er glade i hverandre, men økonomien henger som en mørk sky over forholdet.

Situasjonen er:

Vi bor i mitt hus (som er nesten gjeldfritt), jeg jobber 100% og tjener snaut 400,000 i året, hun har ikke fast jobb og i fjor tjente hun ca 140,000 kr. Hun har forskjellige vikariater og frilans oppdrag, så inntektene varierer veldig fra måned til måned. Jeg forlanger ikke at hun skal betale husleie, men jeg har forsøkt å få henne til å ta sin del av f.eks. strøm, internett, kabel tv og andre "driftsutgifter", og mathandlingen. Dessverre har hun et veldig umodent (i mine øyne) forhold til penger, og ser på de pengene hun tjener som sine lommepenger. Jeg irriterer meg grønn når hun en måned kanskje har utbetalt 14000,- (maks hun fikk i fjor) og løper rett i butikken og kjøper seg en veske til 6000,- og shopper masse annet "fjas". Særlig når hun to timer senere nekter å betale matvarer for 500,- på Kiwi. Jeg har forsøkt å få henne til å forstå at når hun har så ujevn inntekt må hun spare de månedene hun tjener mye, så hun har penger de månedene hun tjener lite eller ingenting, men det går ikke "hjem" og det blir bare hyling og grining hver gang. Jeg er visstnok veldig kjip, og unner henne "ingenting". Disse tingene har hun også "sladret" til moren sin om, og jeg har fått et par skikkelige skyllebøtter om at jeg må jo kunne unne datteren hennes ditt eller datt når hun endelig har råd. Hun er det heller ikke mulig å snakke fornuftig med, så jeg unngår stort sett å besøke foreldrene hennes.

Jeg synes bare at det er feil at hun skal leve "gratis" på min regning, det blir jo meg som betaler restaurantregningen om vi spiser ute, jeg betaler alle boutgiftene våre, mat etc. Jeg unner henne selvsagt å kose seg litt i ny og ne, og jeg forstår at når hun har hatt lite eller ingen penger noen måneder er det hyggelig å kjøpe seg noe nytt, men jeg synes det er så håpløst at hun ikke sparer noen tusenlapper så hun har litt penger neste måned også.

Noen tips til hvordan jeg kan angripe dette og faktisk finne en løsning? Jeg elsker jenta mi, hun har mange flotte egenskaper og jeg vil ikke gi slipp på henne uten kamp, men økonomien er i ferd med å ødelegge forholdet vårt.

Sett opp budsjett. Og spør hvordan hu skulle klart seg om hun skulle bodd i leilighet alene.

Spør hva hu tror hun selv bruker i strøm, mat og div hver mnd. Du lar deg utnytteav en unge som griner seg til alt.

Nest gang dere skal spise ute, eller om hun spør dere skal ut. Da sier du: desverre, så har jeg betalt kommunale avgifter i dag, så det må bli neste mnd

[hufsa!]

Heia,Fy f...kvinnfolk og penger sier jeg bare!!De er så egoistiske at jeg blir fly forbanna,er dame selv men heldigvis ikke en av de.Her deler man det man har, men når de jobber tror de at det er bare mine og de kan jeg bruke på det jeg vil!!Har man en partner så tar man hensyn og har pengene isammen!!Du burde si en mnd at du skal kjøpe deg noe som koster neste hele mndlønnen og si:denna mnd må du ta utgiftene!Da tenker jeg det blir liv i heimen,he he.Her hos oss har vi pengene isammen,bet reg og kjøper mat fra den som har penger på kortet,enkelt og greit.Nei,sett foten ned og si ifra at nå er det nok.Ho må jo bidra til fellskapet.Vil ho ikke det,så betyr pengene mere enn deg og da er det på tide å bytte ho ut.lykke til.

[Gjest Illiya]

Hadde vi ikke en tråd her for en stund siden hvor situasjonen var akkurat den samme, bare sett fra damens side?

Da fikk hun ihvertfall råd om å komme seg i jobb og slutte å syte. Hvis det var samme dame, har hun visst ikke tatt til seg rådene hun fikk....

Hun høres ut som en snylter, du bør sette foten ned og enten lage et nytt system for fordeling av godene, få henne til å ta andre jobber enn bare de hun er utdannet for, eller rett og slett be henne flytte ut for å være kjærester i stedet for samboere.

[Gjest Illiya]

Her er tråden:

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?sho...&hl=inntekt

[inga:)]

hun utnytter deg... dere burde bo fra hverandre en periode så ser hun hva det koster å bo...

[Gjest Gjest]

beklager å si det, men du har funnet deg en snylter. det som kjennetegner snyltere er at de manipulerer mennesker og gjør seg "avhengig" av andre. slik kan de jobbe minst mulig og få andre til å betale mest mulig for en.

det er dessverre alt for mange snyltere rundt omkring, og mange dumsnille mennesker lar seg lure. men det er jo fordi disse menneskene spiller på de riktige knappene.. stakkars meg- tendenser og gjerne griner litt. blir så god å ha med å gjøre når noe blir betalt av andre. mange snyltere har mange forskjellige manipulerende triks for å få den andre til å betale. og dama di er uten tvil en av de. og hun har blitt så despo i sine forsøk at hun setter mora si opp mot deg!!!

det virker som om hun har liten arbeidsmoral, hun prøver virkelig ikke hardt nok til å bidra til fellesskapet.

[Gjest Gjest]

Hvis damen i den tråden det blir linket til er damen din så har du en stor utfordring forran deg.

Jeg synes ikke du skal akseptere at hun ikke bidrar til felleskassen. Du må nok belage deg på å betale en større andel enn henne, men det virker du jo inneforstått med. Jeg ville faktisk krevd at hun bidro med x antall tusen i måneden for å dekke hennes del av mat, strøm og andre faste utgifter. Hennes lønn skal på ingen måte anses som hennes lommepenger!

Jeg har forståelse for at det kan være vanskelig å få seg fast jobb, og en midlertidig jobb kan legge hinder både for intervjuer, frilansoppdrag og småjobber som er relevant, men på et eller annet tidspunkt må hun stikke fingeren i jorden og innse realitetene. Man kan ikke gå i årevis under dekke av å være jobbsøkende og ha litt småjobber innimellom. Er det så vanskelig å finne en jobb innen hennes bransje så må hun faktisk akseptere å finne seg en annen jobb. Midlertidig eller vurdere å skifte bransje.

Min mann er ferdig med masteren sin nå til våren, og jeg vil selvsagt forsørge han så godt jeg kan hvis han ikke får seg jobb med en gang. Og han skal selvsagt få tid til å søke jobber og være litt kresen. Men hvis snakker om måneder (hvertfall mer enn 6 mnd) og år så er det stopp. Har han ikke funnet noe da så må han finne en annen måte å tjene penger på.

Denne damen snylter på deg rett og slett, og det er ikke greit. Sett krav til henne. Hadde hun vært enslig hadde hun for lengst vært tvunget ut i jobb for å få hjulene til å gå rundt. Det er noe hun må forstå.

[Gjest Gjest_Perhaps_*]

Jeg tror faktisk at eneste løsning er at dere bor hver for dere en periode. Først på den måten vil hun kunne se hva husleie, mat, strøm etc. faktisk koster.

Ellers er det fullt mulig å ha delt økonomi i samboerforhold. Kjøp mat kun til deg selv, gå ut og spis med andre, etc.

Hun velger selv å ha så lav inntekt, for øvrig.

Enig i dette. Jeg synes du er sammen med en kvinne som høres umoden/urealistisk ut.

[Gjest Gjest]

Sett opp budsjett. Opprett regningskonto - og felles matkonto (med to kort). Ønsker hun ikke dette, så må du ta et valg; godta snyltingen eller avslutte forholdet.

[Gjest Gjest]

Takk for tilbakemeldinger og konstruktive svar! KG er ikke "kvinnereiret" jeg fryktet!

Jeg har vurdert å foreslå at vi skal bo fra hverandre en periode, men jeg har en stygg følelse av at det ikke vil komme så mye ut av det. Hun kommer sannsynligvis bare til å flytte inn i sokkelleiligheten til foreldrene sine, og bo der gratis til vi eventuelt flytter sammen igjen. Altså vil hun ikke finne ut hva ting faktisk koster.

Hun har vært bortreist i helgen, så jeg har benyttet anledningen til å sette opp budsjetter og et forslag til fordeling av utgifter basert på hennes gjennomsnittsinntekt. Jeg har også bestemt meg for å være langt mindre "snill" når det gjelder spising ute og annen "luksus" jeg hittil har betalt. Det hjalp å høre at jeg ikke er totalt urimelig og kjip!

Forresten tror jeg ikke dama i tråden det er linket til er min samboer - heldigvis har hun litt mer realistisk syn på livet, om ikke mye...

[Shaz]

Stå på krava, du blir utnyttet !

[Jane F.]

Huff slikt er kjipt! føler med deg. Det er så vanskelig for man vil jo ikke at det skal ødelegge forholdet, noe som det kan gjøre om man lar det gå over for lang tid.

Men for å gi henne en wake up call kan det jo være en ide å sette noe over på henne. Feks at internett og kabel har hennes navn på. For da blir ting litt mer håndfast og det blir hennes egen avgjørelse om hun vil betale de eller ikke. Litt slemt men kanskje det må til.

[Gjest TS]

Huff slikt er kjipt! føler med deg. Det er så vanskelig for man vil jo ikke at det skal ødelegge forholdet, noe som det kan gjøre om man lar det gå over for lang tid.

Men for å gi henne en wake up call kan det jo være en ide å sette noe over på henne. Feks at internett og kabel har hennes navn på. For da blir ting litt mer håndfast og det blir hennes egen avgjørelse om hun vil betale de eller ikke. Litt slemt men kanskje det må til.

Takk for forslaget, det var en god ide!

Jeg hadde faktisk kabel-TV og internett, jeg innstallerte det fordi hun ønsket det. Jeg er ikke noe TV-menneske og jeg har en jobb hvor jeg sitter klistret til en PC det meste av dagen så jeg har lite behov for det på fritiden. Skal vurdere å foreslå dette :-)

[Gjest TS]

Takk for forslaget, det var en god ide!

Jeg hadde faktisk ikke kabel-TV og internett, jeg innstallerte det fordi hun ønsket det. Jeg er ikke noe TV-menneske og jeg har en jobb hvor jeg sitter klistret til en PC det meste av dagen så jeg har lite behov for det på fritiden. Skal vurdere å foreslå dette :-)

Skriveleif!

[Jane F.]

Håper det ordner seg for dere

Endret 26. januar 2009 av Jane F.

[Susan Sto Helit]

Det er helt tydelig at du må gjøre NOE her, for du kan ikke la henne fortsette slik.

Bra at du nå har satt opp budsjetter o.l.

Jeg er absolutt for at man skal dele utgifter etter evne når man bor sammen, men da skal man også ha forbruk etter evne.

(Altså, siden du tjener mest, er det retferdig at du betaler mest. Men ikke at du betaler alt!)

Vis henne de økonomiske dokumentene du har laget. Si klart ifra at om hun ikke forsøker å forbedre seg, så vil dette faktisk ødelegge forholdet deres.

(Hvis hun ikke engang vil forsøke, så kan du like gjerne kaste henne ut med en gang. Er bedre for deg det, enn denne irritasjonen over lang tid før du må gi opp alikevel.)

Det er jo forøvrig tydlelig at det er moren som er opprinnelsen til problemet her. Hun har tydelig lært opp datteren til å bli en snylter, og ikke kunne verdien av penger.