Inviterer dere barnas lekekamerater på middag

[Gjest Emera]

Det er naturlig at vennene blir tilbudt middag her, så ja, det får de.

[Gjest Gjest]

Ja, problemet er jo ikke at man ikke får mat, men at man føler seg som en uønsket gjest.

Nettopp! Det var det jeg ville frem til. Vi har ofte unger på besøk som ikke er så veldig sultne at de MÅ ha mat, men de blir alltid inkludert ved matbordet allikevel, og de synes jo gjerne det er hyggelig å spise littegrann og delta i det sosiale rundt måltidet sammen med oss.

Hilsen gjest du siterte .

[camilla*]

Vi bor slik til at de fleste må kjøres for å komme til oss. Og ja - alle blir invitert til å spise sammen med oss. Synes det er koselig vi. Om de har spist før de kom så får de tilbud om å sitte ved bordet. Noen vil det, andre vil spille.

Tror det er mere vanlig på felt at de drar hjem når det er middag. Sønnen var hos en venn på feltet , og satt på rommet da de spiste. Han var skrubbsulten da han kom hjem. Hadde avtalt å være med hjem etter skolen og når vi skulle hente. Han har ikke vært der så lenge av gangen etter det..

[Gjest Gjest]

Ja, problemet er jo ikke at man ikke får mat, men at man føler seg som en uønsket gjest.

Jeg satt gjerne og ventet, og syntes det var helt naturlig. Ærlig talt, hvis man ikke tåler det så er man sykelig følsom.

[Gjest Stjernedryss]

Jeg satt gjerne og ventet, og syntes det var helt naturlig. Ærlig talt, hvis man ikke tåler det så er man sykelig følsom.

Og hvis verten forventer det er han/hun sykelig egoistisk.

[Gjest Molly84]

Når det er avtalt på forhånd at dattera mi skal ha med en venninne\r hjem, ser jeg på det som en selvfølge at jeg serverer de middag. Ellers er det som regel sånn at ungene spiser middag hjemme, og besøker hverandre når de er ferdige med det.

Da jeg var barn var det vanligste blandt mine venner at vi ventet på rommet, mens de vi var på besøk hos spiste. Kan ikke huske at jeg tenkte noe over det..

Forstår veldig godt at de som har 2-3 eller flere unger selv, ikke har anledning\råd\ork til å servere middag til alle deres venner til stadighet.

[Sans]

Jeg ser veldig godt argumentene når man har mange barn og/eller dårlig råd - det blir voldsomt om alt av venner skal spise middag der til alle tider!

Men når jeg var liten, spiste vi alltid middag hos hverandre - med mindre vi var i grenda jeg bodde (vi var 3-4 barnefamilier der), da gikk vi hjem. Ellers måtte man bli kjørt/til fra, og da var det naturlig at man spiste der man var, for det var tross alt en times gåtur hjem...

Min drøm: å ha et gigantisk kjøkkenbord med plass til alle de mange barna mine og de vennene de vil ha med hjem, og råd til å servere middag til alle! Jeg elsket de stundene når jeg var liten.... Det var sånn det var hos oss.

Uansett - har man avtalt besøk, så skal selvfølgelig besøket få middag, mener nå jeg. Utover det må man ta i betrakting forholdene rundt. Og jeg mener ikke det er naturlig at naboungen stikker innom fem minutter før middag og får servert maten der, når hans egen familie har middag omtrent samtidig.

[Jade]

Venner som må kjøres på besøk, får middag hos oss. Naboene stikker hjem for å spise, evt. kommer etter de har spist.

Hvis vi har nabobesøk når middagen er klar, går de enten hjem, eller fortsetter leken for seg selv mens gutten vår går til bords.

[Gjest Stjernedryss]

Jeg håper jeg får en sånn type "7th heaven" familie en gang jeg. Der alle alltid er velkommen enten de trenger et sted å sove eller bare vil stikke innom. Synes det er mye hyggeligere med en sånn familie, enn en familie der det gjelder å eksludere alle andre hver gang man skal ha familiestunder.

Hva gjør dere når dere får uanmeldt besøk av voksne da? Setter de alene i stua med en kopp kaffe, spør om de også er sultne, eller lar de sitte sammen med dere men serverer ikke mat. (Dersom man ikke har nok mat trenger man selvsagt ikke å servere noe)

[Jade]

Er det vanlig at voksne tropper opp uanmeldt på middagsbesøk (og droppet å spise mat hjemme, før de kom)? Vi pleier å lage middag som er sånn ca nok til familien og litt til. Hvis vi hadde fått gjester som forventet mat, hadde nok ingen blitt mette... Hadde jo vært kjekt med en heads up slik at vi kunne laget dobbel porsjon, og det gjør vi så gjerne, både til store og små gjester

[Gjest Stjernedryss]

Er det vanlig at voksne tropper opp uanmeldt på middagsbesøk (og droppet å spise mat hjemme, før de kom)? Vi pleier å lage middag som er sånn ca nok til familien og litt til. Hvis vi hadde fått gjester som forventet mat, hadde nok ingen blitt mette... Hadde jo vært kjekt med en heads up slik at vi kunne laget dobbel porsjon, og det gjør vi så gjerne, både til store og små gjester

Hos mamma og pappa skjer det hele tiden. Som regel har vi litt ekstra mat så gjester blir tilbydt mat (snakker om kun en ekstra nå). Det er jo ikke sånn at gjestene forventer å få middag selv om de dukker opp sånn i middagstider, men om man bor alene så er det jo lett å si ja takk når man blir tilbydt mat.

[Arkana]

Hjemmefra er jeg vant til at venner fikk spise sammen med oss, men det var svært varierende hva andre praktiserte. Hos enkelte ble venner konsekvent aldri bedt om å spise middag med familien, noe jeg husker som ganske rart. Litt merkelig også at ikke foreldre tenker over dette selv, at barnet deres jevnlig spiser hos andre, men at de selv aldri gjør det samme mot deres venner. Husker også flere anledninger hvor jeg var på bytur med en venninne og foreldrene og enkelte foreldre aldri ville finne på å spandere f.eks. en is eller brus hvis de kjøpte dette til sine barn, mens slik spandering var en selvfølge for mine foreldre når jeg hadde venninner med.

Uansett, jeg har i allefall tenkt å gjøre slik mine foreldre gjorde, og tenker at det må da også være koselig å være flere samlet til middag, og ikke minst gir det en fin mulighet til å bli godt kjent med barnas venner.

[Gjest Gjest]

Mulig det er annerledes hos andre, men da jeg var liten avtalte vi aldri å komme på besøk. Vi bare kom, og stort sett var vi hos hverandre hver eneste dag. Jeg ville sett på det som merkelig å bli invitert på middag hver eneste gang jeg var hos bestevenninnen min, eller omvendt.

For meg er det en sånn ting man gjør en gang i blant, ikke hver dag man er hos en venn når det er middagstid (noe som stort sett skjedde hver dag da jeg var liten).

[Gjest storfamilie]

Hos oss er barnas venner alltid velkommen, og det er sjelden at vi ikke har huset fullt. Men det er stort sett kun planlagte besøk som får mat, eller hvis vi har mye mat den dagen. De andre må vente mens vi spiser.

Jeg er ikke enig i at dette er egoistisk eller at vennene er uønsket ved bordet. Hos oss har vi det sånn pga at vi har 6 egne barn, og sikkert 4 venner i huset ved middagstider. Vi har kun økonomi til å lage middag til 8 pers desverre. 4 personer til ved middagsbordet er ganske mye ekstra mat!!!!

Men hvis det er noen av vennene som er veldig sultne så får de selvfølgelig en skive..................

Da jeg var liten fikk jeg noen ganger mat hos venner og noen ganger måtte jeg vente på rommet. Det synes jeg var helt greit.

[Gjest Gjest]

Vi var seks i familien, og flere gikk ikke rundt bordet hos oss. Mengden mat var også beregnet. I nabolaget var det helt gjengs at barna spiser hjemme, og at man ventet på rommet når familien spiste middag.

Men det var stas å spise hos den venninnen hvor jeg alltid fikk være med på middagen, foreldrene der var ikke norskfødte og laget annerledes mat.

[Gjest Gjest]

Jeg håper jeg får en sånn type "7th heaven" familie en gang jeg. Der alle alltid er velkommen enten de trenger et sted å sove eller bare vil stikke innom.

Ugh. Høres vanvittig slitsomt ut. Jeg er glad livet ikke er en kristen amerikansk tv-serie.

[Gjest imli]

Mulig det er annerledes hos andre, men da jeg var liten avtalte vi aldri å komme på besøk. Vi bare kom, og stort sett var vi hos hverandre hver eneste dag. Jeg ville sett på det som merkelig å bli invitert på middag hver eneste gang jeg var hos bestevenninnen min, eller omvendt.

For meg er det en sånn ting man gjør en gang i blant, ikke hver dag man er hos en venn når det er middagstid (noe som stort sett skjedde hver dag da jeg var liten).

Det kommer jo veldig an på hvordan man bor! Bor man i et nabolag med masse unger, er det jo bare å stikke innom. Og da kan man jo bare sende ungene hjem når det er middag. Men bor man på landet med langt til nærmeste venner, synes jeg det er naturlig at ungen som er på besøk får mat.

[Gjest Stjernedryss]

Det jeg reagerer mest på er ikke at man ikke har nok mat til naboungene til en hver tid, men at gjesten må sitte alene på et eget rom å vente mens familien har "familietid".

[angara]

Det jeg reagerer mest på er ikke at man ikke har nok mat til naboungene til en hver tid, men at gjesten må sitte alene på et eget rom å vente mens familien har "familietid".

Enig. Jeg husker at jeg opplevde å måtte sitte alene på et rom og vente, et par ganger jeg var på besøk hos andre. Jeg husker at jeg ble veldig usikker, og lurte på hva dette betød, og det var ingen god følelse. Hjemme hos oss fikk alltid gjestene lov til å spise med oss hvis de ville, og jeg var ikke vant til noe annet.

[Gjest Marillia]

Da jeg vokste opp, var det ikke vanlig å spise middag hos lekekamerater uten at det var avtalt på forhånd. Vi bodde nært hverandre, og gikk mye inn og ut hos hverandre. Mine foreldre har aldri vært særlig gjestfrie mot våre lekekamerater på den måten, så jeg ønsket å gjøre det annerledes med mine barn.

I alle år har vi praktisert at alle gjester er velkommen til middag. For et års tid siden, ble dette til slutt et problem: vi hadde middagsgjester så og si hver dag, og ikke bare en gjest. Til slutt resulterte det i at det ble helt håpløst å beregne middag, og vi måtte gjøre litt mer avtaler med barna om dette. Det vil si at de avtaler litt mer med venner om å bli med hjem, og når vennnene skal hjem. Å la barn sitte på i et annet rom mens vi spiser, er helt uaktuelt. Jeg må si at jeg ikke syntes det var gøy å lage middag til 3-4 ekstra hver dag. Det ble også veldig vanskelig å beregne middag, trettenåringer spiser like mye som en voksen, så det var enklere sånn sett når de var mindre.

Nå har det roet seg, og igjen er det blitt hyggelig med ekstra middagsgjester.