Inviterer dere barnas lekekamerater på middag

[Gjest Stjernedryss]

Ble litt inspirert av et par tråder om dette med barn på besøk så jeg kom til å tenke på dette fra jeg var liten.

Når barna har lekekamerater på besøk blir de da spurt om de også vil ha middag, og får de sitte sammen med dere? Eller må de sitte f.eks på rommet til barnet deres å vente mens dere spiser. Jeg har opplevd alle situasjonene fra min egen barndom, og synes i hvertfall det var veldig spesiellt der jeg ble oppfordret til å sitte å vente på et annet rom.

[Gjest Gjest]

Ble litt inspirert av et par tråder om dette med barn på besøk så jeg kom til å tenke på dette fra jeg var liten.

Når barna har lekekamerater på besøk blir de da spurt om de også vil ha middag, og får de sitte sammen med dere? Eller må de sitte f.eks på rommet til barnet deres å vente mens dere spiser. Jeg har opplevd alle situasjonene fra min egen barndom, og synes i hvertfall det var veldig spesiellt der jeg ble oppfordret til å sitte å vente på et annet rom.

[ToveM]

Hvis det er noen som etter avtale er med hjem etter skoletid, får de servert middag. Er det bare noen som stikker innom, og de er på rommet og leker sammen, regner jeg med at de skal hjem til seg selv å spise, og de venter på rommet når vi spiser.

[Gjest Stjernedryss]

Hvis det er noen som etter avtale er med hjem etter skoletid, får de servert middag. Er det bare noen som stikker innom, og de er på rommet og leker sammen, regner jeg med at de skal hjem til seg selv å spise, og de venter på rommet når vi spiser.

Venter de på rommet fordi de vil det selv, eller fordi dere ikke ønsker å ha dem ved bordet?

[Piper]

Her spør vi om de vil ha, og de sitter sammen med oss ved bordet om de vil ha mat. Regner med at de takker nei, om de skal hjem og spise.

[Gjest Gjest]

I min barndom sa mødrene fra at, nå skal vi spise middag. Da gikk barna ut, eller jem til eg selv. Eller barna viste at når e skule spise middag,så gikk de hjem alene.

Det var vel fornuftig, ser jeg i dag. ved midagsbordet skal barn og voksne ha ro. Man tar opp stort og smått som har skjedd igjennom dagen. t erden gode samtlen skal være når fam. samles. Barna ska ikke stresse for at det sitter noen og venter. Dessuten måtte jeg gjøre lekser da middag var over. Det var ikke noe vi ventetmed til kvelds og ungene var trette.

En gang fikk jeg beskjedom å gå på rommet til noen og vente. Jegfølte det som straff, og ble en smule egstelig der jeg satt. Det var flere søsken som delte dette rommet. Det fløt ikke av lejer som det gjør i dag. jeg var livredd for at storebroren skulle komme inn.

Jeg ble aldri med inn der noe mere.

Hvorfor skal mn forvise et barn på et rom om man beder det inn?

Jeg har fortsatt medat vi samles rundt middagsbirdet, og de andre barna får gå hjem. Ville satt lite pris på at barna mine spiste middag borte.

SELVFØLGELIG INVITERER VI, MEN DET SKJER PÅ HELG.

[Gjest imli]

Jeg synes absolutt man bør invitere ungen på middag. Det gjorde alltid foreldrene mine når vi hadde venner på besøk, og så vidt jeg husker ble jeg alltid invitert til å spise når jeg var hos venner. Noe annet er vel ganske uhøflig? Man ville vel aldri plassert en voksen venn som var på besøk, på et rom der h*n måtte sitte mens familien spiste?

Er det nabounger, kan man jo be dem gå hjem, hvis det er sånn at de er der ofte.

Endret 19. januar 2009 av imli

[Gjest Stjernedryss]

Jeg synes absolutt man bør invitere ungen på middag. Det gjorde alltid foreldrene mine når vi hadde venner på besøk, og så vidt jeg husker ble jeg alltid invitert til å spise når jeg var hos venner. Noe annet er vel ganske uhøflig? Man ville vel aldri plassert en voksen venn som var på besøk, på et rom der h*n måtte sitte mens familien spiste?

Er det nabounger, kan man jo be dem gå hjem, hvis det er sånn at de er der ofte.

Jeg ville ha spurt om barnet var sultent og tilbydt det mat. Hvis han/hun ikke ville ha ville jeg nok servert litt drikke sammen med oss ved bordet. Det blir jo litt annerledes dersom barnet har 2 eller fler venner på besøk, da kan man vurdere om man har nok mat. Det å tilbringe tid sammen med familien må jo ikke nødvendigvis innebære å ekskludere andre.

[Gjest Gjest]

Både og. Noen ganger sendes de hjem, noen ganger får de tilbud om mat. Noen ganger får de sitte ved bordet uten å spise, andre ganger venter de i stua/på barnerommet.

[Gjest Gjest]

Da jeg var liten ventet jeg som regel på rommet til vennene mine (det var mye å gjøre der), og det samme skjedde hos meg. Og det synes jeg er helt på sin plass. Det er da ikke alltid man har mat nok til en ekstra person, eller har lyst til å ha en ekstra unge ved bordet, for den saks skyld.

Dette har vært helt vanlig så lenge jeg kan huske, så jeg synes overhodet ikke det er frekt eller spesielt. Jeg kommer nok til å gjøre det samme når jeg får barn.

[angeleyes]

Jeg har ikke barn selv, men svarer ut ifra slik det var når jeg var mindre.

Hjemme hos meg ble alle mine venninner spurt om de ville ha middag så lenge jeg ikke hadde med flere enn to venninner. Da hadde vi ikke nok mat til gjester mamma ikke hadde regnet med til middagen. I tillegg hadde de selskap av hverandre mens jeg spiste.

Jeg ble også tilbudt middag hos alle mine venninner unntatt en eller to. Der satt jeg på rommet mens venninnen min spiste. Det var ikke noe problem det, men husker jeg stusset litt de første gangene jeg var med disse venninnene hjem. Sikkert fordi jeg var vant til å bli spurt om jeg ville ha noe.

[Gjest Chrizzy]

Jeg inviterer de på middag. Om det er flere venner på besøk så hender det at jeg ikke inviterer de, da kan jo de som er der holde hverandre med selskap på rommet.

[Gjest ¤bella¤]

Jeg kommer et åpent hjem, hvor mine venner alltid har fått middag om de har vært hos oss når det var middagstid, og kommer garantert til å videreføre det.

[Crow Jane]

Enig med innlegg #6.

Så lenge man ikke besøket til poden er planlagt (være med hjem fra skolen og sånt), så bør middagen være en familietid. Husker selv at venninnene mine og jeg ventet på rommene til hverandre uten at det var noe rart. Som voksen ville jeg nok foretrukket at de besøkende gikk hjem - dersom de bodde i nærheten, slik som venner stort sett gjør.

Måte på hvor mye vi skal koste for curlinggenerasjonen...av og til er det faktisk barna som skal tilpasse seg - uten at det er noe frekt eller omsorgssvikt av den grunn.

[ToveM]

Enig med innlegg #6.

Så lenge man ikke besøket til poden er planlagt (være med hjem fra skolen og sånt), så bør middagen være en familietid. Husker selv at venninnene mine og jeg ventet på rommene til hverandre uten at det var noe rart. Som voksen ville jeg nok foretrukket at de besøkende gikk hjem - dersom de bodde i nærheten, slik som venner stort sett gjør.

Måte på hvor mye vi skal koste for curlinggenerasjonen...av og til er det faktisk barna som skal tilpasse seg - uten at det er noe frekt eller omsorgssvikt av den grunn.

Ser heller ikke problemer med at barn kan vente på rommet den korte tiden vi bruker på å spise i alle fall. Der har de Tv/spill og masse leker de kan kose seg med. Vil de ikke vente kan de vel fint finne ut selv om de skal gå hjem.

[Gjest Stjernedryss]

I det hjemmet jeg har vokst opp i har uanmeldte besøkende i middagstider blir tilbydt mat enten de er barn eller voksen. For meg er familietid at familien er samlet, men ikke nødvendigsvis at familiet er samlet uten andre tilstede.

Hva mener dere med at "middag bør være familietid"? Istedet for å kamuflere det sånn kan dere vel heller si rett ut at dere synes det er slitsomt eller irriterende med andres barn ved middagsbordet.

[Gjest Mysticgirl]

Nei jeg er alenemor og har ikke råd til at andre unger skal spise middag hver dag her, da det er unger her nesten bestandig.Har tre unger som også har mange venner, så da hadde det blitt en dyr affære,,,

Så det er av og til når jeghar nok mat at jeg spørr om de vil ha og enkelte ganger de nå vente på rommet ja.

[Gjest Gjest]

I det hjemmet jeg har vokst opp i har uanmeldte besøkende i middagstider blir tilbydt mat enten de er barn eller voksen. For meg er familietid at familien er samlet, men ikke nødvendigsvis at familiet er samlet uten andre tilstede.

Hva mener dere med at "middag bør være familietid"? Istedet for å kamuflere det sånn kan dere vel heller si rett ut at dere synes det er slitsomt eller irriterende med andres barn ved middagsbordet.

Må si meg enig med deg. Middag er familietid her også, men har ingenting imot at det er flere enn familien tilstede. Å la barnas venner sitte på barnerommet mens vi spiser er utenkelig for meg, med mindre barnet som er på besøk sier at h*n ønsker det selv. Venner på besøk får alltid spørsmål om de vil ha mat. Har bare opplevd et par ganger at ungene har hatt mer enn to venner (til sammen) på besøk en hverdag, så er vanligvis ikke noe problem med mengde mat. I helgene har det hendt at vi har måttet ut for å kjøpe noe ekstra, men det har ikke gjort oss så mye.

Vi lever litt etter "der det er hjerterom er det husrom"-regelen. For meg gjelder det også middag og vanlige hverdagsbesøk.

Mine foreldre inkluderte alltid mine venner i middag o.l. hjemme, men jeg husker flere episoder der jeg satt usikker og alene på andres barnerom og ventet på venner som spiste middag. For meg var det ingen hyggelig opplevelse, selv om jeg selvsagt fikk leke med lekene der...

[Gjest *Mim*]

Ja, alltid.

Men vi bor slik til at besøkende stort sett kjøres hit, de kan ikke stikke hjem og spise, liksom.

[Gjest Stjernedryss]

Mine foreldre inkluderte alltid mine venner i middag o.l. hjemme, men jeg husker flere episoder der jeg satt usikker og alene på andres barnerom og ventet på venner som spiste middag. For meg var det ingen hyggelig opplevelse, selv om jeg selvsagt fikk leke med lekene der...

Ja, problemet er jo ikke at man ikke får mat, men at man føler seg som en uønsket gjest.