Skuffet over at folk ikke kan være ærlig om hvorfor de ikke kan komme

[Gjest TS]

TS her, takk for svar, virkelig! Jeg setter pris på det, og begynner å få ting i riktig perspektiv.

Det jeg derimot ikke kan forstå er hvordan folk kan mene at det er egoistisk og frekt at jeg vil ha bryllupet i hjemlandet mitt? Hele familien min bor der, det er da naturlig at man vil at familien skal være der på den store dagen? Skulle jeg latt vær å invitere kjente og kjære her i Norge da? Syns noen her driver med ren hetsing uten at de egentlig skjønner situasjonen.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg hadde sett på en slik invitasjon som en glimrende mulighet til å planlegge en ferietur til Malaysia!

Var forøvring i bryllup i USA i sommer og la dermed ferien dit! Supert og ikke minst gøy!

[Gjest Gjest]

Nå har jeg søkt litt, og det absolutt raskeste jeg har funnet er Oslo - Kuala Lumpur på 15 timer. Det inkl. 75 min mellomlanding i Amsterdam, noe som på ingen måte kan omtales som en lang mellomlanding.

Returen har jeg ikke funnet under knappe 17 timer.

De aller fleste treffene jeg får opp er med lengre reisetid.

Men ok, la oss ta utgangspunkt i 15 timer ned og 17 timer hjem igjen, totalt 32 timer.

I tillegg bør man regne 2 timer for innsjekking hver vei og minimum en halvtime for å hente bagasjen og gå gjennom tollen (trolig vil det la langt lengre tid enn 30 min fra du lander i Kuala Lumpur til du er ute av flytplassen, men jeg legger godviljen til). Vi er da oppe i 37 timer.

Vi snakker her om gjennomsnittlig 18,5 time hver vei fra du setter foten på den ene flyplassen til du kan gå ut døren på den andre.

I tillegg kommer selvsagt reise hjemmefra til flyplassen, og fra flyplassen til der du skal være i Malaysia. Hvis man mot formodning ikke bor i Oslo, og ikke skal til Kuala Lumpur, så snakker vi om mange timer.

Det er faktisk mange i Norge som bor flere timers kjøring unna nærmeste flyplass, så timene kan i mange tilfeller løpe fort.

[aline]

Det jeg derimot ikke kan forstå er hvordan folk kan mene at det er egoistisk og frekt at jeg vil ha bryllupet i hjemlandet mitt? Hele familien min bor der, det er da naturlig at man vil at familien skal være der på den store dagen? Skulle jeg latt vær å invitere kjente og kjære her i Norge da? Syns noen her driver med ren hetsing uten at de egentlig skjønner situasjonen.

Jeg synes ikke det er egoistisk eller frekt å ville ha bryllupet i Malaysia, uansett om du kommer derifra eller ikke. Folk får få lov til å ha bryllupet sitt der de vil.

Det blir frekt dersom man blir sur på gjestene som ikke kan komme, og som ikke kommer med en grunn bruden selv synes er bra nok. Men da er det brudens forventninger til de rundt seg og deres valg, som jeg kan være med på at kanskje kan være frekt.

150 mennesker er ganske mye, når det bare er venner og kjente, ikke familie. Du kan nok ikke regne med at en stor del av dem har råd eller mulighet til å komme siden det tross alt er såpass langt unna. Men at 30 stykk av venner, faktisk ønsker å legge ferien sin, og så mye utgifter, ned i å være med på bryllupet ditt, synes jeg er en ganske stor sak jeg!

Det er da snakk om 30 stykker som planlegger kanskje en av årets store ferier, etter hvor du skal gifte deg, det er ikke noe å kimse av!

Jeg hadde sett på en slik invitasjon som en glimrende mulighet til å planlegge en ferietur til Malaysia!

Det ville jeg også, dersom jeg hadde hatt mulighet til det uten at jeg da måtte droppe andre ting som stod hjertet mitt kjært og som jeg hadde spart og jobbet for en stund allerede.

[Gjest Gjest]

Du vet vel at fly fra Bodø ikke tar 10 timer?

Selvsagt, om man må vente/overnatte osv blir det fort mange ekstra timer, og som du ser brukte jeg en del lengre tid enn nødvendig til Malaysia så jeg er nok mer klar over det du skriver enn du tror.

Men man skulle vel tro at TS ikke har invitert folk hun vet bruker 30 timer en vei? Eller... Glem det, jeg ser jo i tråden at det faktisk ikke er sikkert hun har tenkt på det.

Hva har Bodø med saken å gjøre? :klø:

At du har klart å få fatt i billetter med bare 14 timers reisetid hver vei er jo fint for deg.

Men mange bor altså langt fra nærmeste flyplass. Kjøretid til flyplassen + tid til innsjekking + ta innenriks fly for å komme til en flyplass som kan ta meg ut av landet + ventetid på denne flyplassen blir fort opp i over 10 timer. Hver vei. Og total reisetid blir da fort opp i 30 timer.

Særlig om man skal ha billige billetter, da får man jo ofte de rutene med mange og lange mellomlandinger. Og med lange mellomlandinger snakker jeg minst 5 timer. Da jeg skulle til LA hadde jeg 2 mellomstopp, på henholdsvis 6 og 7 timer, altså 13 timer bare i venting på flyplassen.

[Gjest Gjest]

TS her, takk for svar, virkelig! Jeg setter pris på det, og begynner å få ting i riktig perspektiv.

Det jeg derimot ikke kan forstå er hvordan folk kan mene at det er egoistisk og frekt at jeg vil ha bryllupet i hjemlandet mitt? Hele familien min bor der, det er da naturlig at man vil at familien skal være der på den store dagen? Skulle jeg latt vær å invitere kjente og kjære her i Norge da? Syns noen her driver med ren hetsing uten at de egentlig skjønner situasjonen.

Det er ikke frekt at du arrangerer bryllupet i hjemlandet ditt. Å forvente at folk kommer, er derimot frekt.

Jeg har blitt bedt i bryllup på Sri Lanka. Men da gjorde brukden det klinkende klart at hun overhodet ikke forventet at jeg skulle komme, og at hun absolutt skjønte det om jeg ikke kom. Og OM jeg kunne komme, så ville hun ta det som en gledelig overraskelse.

Det er det at du blir sur for at hun sier hun "ikke har råd" som er frekt. Det at du blir sur over at hun bruker sine egne penger på seg selv, på ting hun har spart til, i stedet for å bruke dem på deg. Hun skal enten bruke pengene på å komme i bryllupet ditt, eller ikke i det hele tatt.

[Gjest Faerie]

Har dere vurdert å ha en (mer uhøytidelig) etterpåfest hjemme i Norge senere? Det er sikkert mange som ønsker å være med å feire dere men som ikke har mulighet.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Det er ikke frekt at du arrangerer bryllupet i hjemlandet ditt. Å forvente at folk kommer, er derimot frekt.

Jeg har blitt bedt i bryllup på Sri Lanka. Men da gjorde brukden det klinkende klart at hun overhodet ikke forventet at jeg skulle komme, og at hun absolutt skjønte det om jeg ikke kom. Og OM jeg kunne komme, så ville hun ta det som en gledelig overraskelse.

Det er det at du blir sur for at hun sier hun "ikke har råd" som er frekt. Det at du blir sur over at hun bruker sine egne penger på seg selv, på ting hun har spart til, i stedet for å bruke dem på deg. Hun skal enten bruke pengene på å komme i bryllupet ditt, eller ikke i det hele tatt.

Men jeg har da aldri sagt at jeg er sur? Jeg er lei meg, men jeg er langt i fra sur. Det syns jeg er en forskjell. Jeg har heller aldri sagt at jeg FORVENTET at hun skulle komme. Og jeg har heller ikke oppført meg noe annerledes mote henne. Jeg syns bare timingen hennes var rar. Jeg krevde heller ikke å vite hvorfor hun ikke hadde mulighet til å komme. Hun sa at hun ikke hadde penger, jeg tenkte "ja, det kan jeg jo forstå". Men når hun begynner å snakke løst om at hun kanskje skulle ta en hoppe på tur til Barcelona og kjøpe et spisebord hun tilfeldigvis gikk forbi, rett etter at hun hadde sagt at hun absolutt ikke hadde noe penger - det syns jeg bare var litt leit å høre.

[Gjest Gjest]

Men jeg har da aldri sagt at jeg er sur? Jeg er lei meg, men jeg er langt i fra sur. Det syns jeg er en forskjell. Jeg har heller aldri sagt at jeg FORVENTET at hun skulle komme. Og jeg har heller ikke oppført meg noe annerledes mote henne. Jeg syns bare timingen hennes var rar. Jeg krevde heller ikke å vite hvorfor hun ikke hadde mulighet til å komme. Hun sa at hun ikke hadde penger, jeg tenkte "ja, det kan jeg jo forstå". Men når hun begynner å snakke løst om at hun kanskje skulle ta en hoppe på tur til Barcelona og kjøpe et spisebord hun tilfeldigvis gikk forbi, rett etter at hun hadde sagt at hun absolutt ikke hadde noe penger - det syns jeg bare var litt leit å høre.

Du har jo beskyldt henne for å ikke være ærlig. Det er temmelig surmaget, sånn jeg ser det...

Hvorfor var det leit å høre? Hun sa hun ikke hadde råd, ikke at hun ikke hadde NOE penger. Man kan fint ikke ha råd til Malaysiatur, og likevel ha råd til å reise til Barcelona og kjøpe bord. Ser du virkelig ikke det? Skulle hun latt være å kjøpe disse tingene hun hadde lyst på og råd til? Hun kunne ikek komme i bryllupet ditt, og derfor så skal hun ikke få kjøpe seg ting hun har råd til, for SINE EGNE penger?

Hva mener du hun skulle gjort?

[aline]

Har dere vurdert å ha en (mer uhøytidelig) etterpåfest hjemme i Norge senere? Det er sikkert mange som ønsker å være med å feire dere men som ikke har mulighet.

Dette tror jeg også kunne vært koselig. For det ER nok mange som kunne tenke seg å være med å feire den store begivelsen, men som ikke har mulighet til å reise helt til Malaysia.

[Gjest Gjest]

Jeg er lei meg, men jeg er langt i fra sur.

Det er uansett litt merkelig å bli lei seg fordi en venninne ikke vil bruke såå mye tid og penger på et bryllup.

Jeg har heller aldri sagt at jeg FORVENTET at hun skulle komme.

Hvordan kan du da si at du er lei deg fordi hun ikke kommer?

Jeg syns bare timingen hennes var rar.

Hva er rart med å kjøpe spisebord når man finner et man liker og å ta seg en hoppe-på-tur til Barcelona når man får lyst?

Hun sa at hun ikke hadde penger, jeg tenkte "ja, det kan jeg jo forstå". Men når hun begynner å snakke løst om at hun kanskje skulle ta en hoppe på tur til Barcelona og kjøpe et spisebord hun tilfeldigvis gikk forbi, rett etter at hun hadde sagt at hun absolutt ikke hadde noe penger - det syns jeg bare var litt leit å høre.

Hvor har du fått det fra at hun "absolutt ikke har noe penger"? Hun har bare ikke så mye penger at hun ville finne på å prioritere så mye av dem på et bryllup til en venninne. Noe de fleste her på KG heller ikke ville prioritert. Selv har jeg over 100 000 på sparekontoen, men et bryllup i Malaysia når nok ikke opp på prioriteringslisten likvel (pengene er tiltenkt bilkjøp til sommeren).

[Ciara]

Jeg synes du er storforlangende.

Jeg har selv giftet meg i utlandet, men det var i Europa. Vi hadde bare en håndfull gjester som var nær familie og svært nære venner. Vi dekket fly tur-retur og hotell. Vi ønsket oss heller ingen bryllupsgave, fordi vi syntes selskapet deres var mer enn nok. Likevel forhørte jeg meg med dem på forhånd, før vi bestemte oss for hvor bryllupet skulle finne sted, om de kunne tenke seg å være med på noe slikt. For de måtte jo ta noen feriedager uansett, og det kommer fort ekstra utgifter: mat, sightseeing etc. Nå syntes alle det var et strålende opplegg og kombinerte turen med resten av sommerferien, men man kan ikke ta slikt for gitt. Folk er forskjellige, har forskjellige prioriteringer og forskjellig økonomi. Det var viktigere for meg å feire dagen med disse personene enn hvor den fant sted, så hadde de ikke ønsket å være med hadde jeg definitivt giftet meg hjemme i Oslo.

[Ciara]

Men jeg kan jo tilføye at jeg synes de inviterte kan være ærlige. Selv hadde jeg nok rett og slett sagt at jeg hadde for mange utgifter som kom opp til at jeg hadde kunnet prioritere å bruke så mye penger på bryllup. Det er en ærlig sak.

[Gjest bytty]

Men jeg har da aldri sagt at jeg er sur? Jeg er lei meg, men jeg er langt i fra sur. Det syns jeg er en forskjell. Jeg har heller aldri sagt at jeg FORVENTET at hun skulle komme. Og jeg har heller ikke oppført meg noe annerledes mote henne. Jeg syns bare timingen hennes var rar. Jeg krevde heller ikke å vite hvorfor hun ikke hadde mulighet til å komme. Hun sa at hun ikke hadde penger, jeg tenkte "ja, det kan jeg jo forstå". Men når hun begynner å snakke løst om at hun kanskje skulle ta en hoppe på tur til Barcelona og kjøpe et spisebord hun tilfeldigvis gikk forbi, rett etter at hun hadde sagt at hun absolutt ikke hadde noe penger - det syns jeg bare var litt leit å høre.

Jamen ærlig talt. Hun har ikke penger til å delta i bryllupet ditt. Det er ikke det samme som at hun ikke har penger overhodet. Hun trenger pengene til andre ting - tur til Barcelona, spisebord, eller bare spare dem rett og slett, fordi at det kan være lurt. Etter min mening kan man fint si at man ikke har råd til et bryllup i Malaysia selv med 100 000 på konto som man ikke har spesifikke planer med - rett og slett fordi man anser det riktigere og bedre å disponere disse pengene annerledes. Man trenger ikke være blakk for å mene at man ikke har råd til å gjøre en spesifikk ting!

Ellers er jeg uenig med de som mener det er egoistisk av deg å invitere til bryllup i Malaysia. Det må man da få lov til uansett om man kommer fra et annet land eller ikke, og de inviterte bør se på det som en ære å bli invitert. Men det er selvsagt enda mindre grunn for brudeparet til å forvente at de kommer jo lengre unna Norge eller vedkommendes hjemsted festen holdes.

[Gjest sær gjest]

Jeg forstår at du ønsker å ha bryllupet i Malaysia, det er ikke der det ligger for meg. Jeg blir også beæret over å bli invitert i bryllup, men velger selv om jeg har mulighet til å delta både pga. tid og økonomi.

Jeg skjønner også at du er skuffet over at venninnen din ikke kommer, men jeg forstår ikke hvorfor du setter spørsmålstegn ved hennes årsaker. Det er ikke til å komme fra at det vil koste mye penger og tid for gjestene dine å delta på din dag, det er det vi prøver å få deg til å forstå. Hvis kostnadene ved å delta på din dag vil gå utover andre innkjøp man har planlagt, eller går utover familiens felles ferie, da forstår jeg at noen må takke nei.

Forstår du ikke det?

[Frøken eple]

TS her, takk for svar, virkelig! Jeg setter pris på det, og begynner å få ting i riktig perspektiv.

Det jeg derimot ikke kan forstå er hvordan folk kan mene at det er egoistisk og frekt at jeg vil ha bryllupet i hjemlandet mitt? Hele familien min bor der, det er da naturlig at man vil at familien skal være der på den store dagen? Skulle jeg latt vær å invitere kjente og kjære her i Norge da? Syns noen her driver med ren hetsing uten at de egentlig skjønner situasjonen.

Jeg synes ikke du er egoistisk som vil ha bryllupet der, men jeg synes du er urealistisk som ikke skjønner at venninna di ikke har råd men likevel skal ha hund etc etc.

[Frøken eple]

Nå har jeg søkt litt, og det absolutt raskeste jeg har funnet er Oslo - Kuala Lumpur på 15 timer. Det inkl. 75 min mellomlanding i Amsterdam, noe som på ingen måte kan omtales som en lang mellomlanding.

Returen har jeg ikke funnet under knappe 17 timer.

De aller fleste treffene jeg får opp er med lengre reisetid.

Men ok, la oss ta utgangspunkt i 15 timer ned og 17 timer hjem igjen, totalt 32 timer.

I tillegg bør man regne 2 timer for innsjekking hver vei og minimum en halvtime for å hente bagasjen og gå gjennom tollen (trolig vil det la langt lengre tid enn 30 min fra du lander i Kuala Lumpur til du er ute av flytplassen, men jeg legger godviljen til). Vi er da oppe i 37 timer.

Vi snakker her om gjennomsnittlig 18,5 time hver vei fra du setter foten på den ene flyplassen til du kan gå ut døren på den andre.

I tillegg kommer selvsagt reise hjemmefra til flyplassen, og fra flyplassen til der du skal være i Malaysia. Hvis man mot formodning ikke bor i Oslo, og ikke skal til Kuala Lumpur, så snakker vi om mange timer.

Det er faktisk mange i Norge som bor flere timers kjøring unna nærmeste flyplass, så timene kan i mange tilfeller løpe fort.

Har du seriøst brukt tid på å finne ut dette? knis

[Ce'Nedra]

Det er forskjell i pris på å dra til Malaysia og Barcelona.. En tur til Barcelona koster bare en brøkdel av det billetten til Malaysia gjør..

Hunder betyr mye for mange mennesker, og det går foran mye. Regner med at du ikke ville ventet med å bli gravid for når det passet andre enn deg selv og partner?

Spisebord er noe man trenger, og sånt noe går foran det meste.

Jeg skjønner at du synes det er trist og blir skuffet, det ville jeg også blitt. Men det betyr ikke at det ikke er urimelig.. Klart man ikke kan styre følelser, og jeg synes denne venninnen hadde gode grunner.

[Gjest Gjest]

TS har sagt hun er fra Malaysia. Hvis de skal bo resten av livet i Norge er det NATURLIG etter min mening å legge bryllupet der. Jeg ville sett på det som en fantastisk mulighet til å se landet og oppleve min gode venninnes kultur og hjemland (jeg er gift, men har ikke barn). Dersom jeg hadde hatt barn hadde jeg nok ikke dratt. Det blir for vanskelig.

TS blir skuffet over at venninnen prioiterer alt mulig annet tull som er der like mye etter bryllupet. Bryllup i Malaysia får man oppleve en gang. Og er det en god venninne skal man ha mistet jobben uken før invitasjonen kom for å droppe å dra! Jeg vil tro at partnere er invitert og da kan jeg ikke skjønne hvorfor man ikke vil legge ferien til Malaysia.

Denne tråden er gjennomsyret av norske, negative og "ikke-tro-du-er-noe" holdninger.

Kos dere med samfunnshusbryllupene deres, med hjemmelaget koldbord og egenprodusert "drink-kart!"

[Gjest Gjest]

... og til Ce'Nedra... jo jeg ville ventet med å bli gravid hvis jeg hadde muligheten å dra til Malaysia i bryllup!