Skuffet over at folk ikke kan være ærlig om hvorfor de ikke kan komme

[Gjest Gjest_Kim_*]

Du tar feil! Du ER en bridezilla!

Du har sendt ut 150 invitasjoner for et bryllup sim skal være på Malysia!

Jeg synes faktisk 30 bekreftede er ganske bra i så måte.

Jeg hadde aldri i verden brukt av mine penger på å tekkes andre menneskers bryllupsfetisj.

Dine ønsker er rett og slett urealistiske, kom ned på jorda og du vil få langt større oppmøte til ditt bryllup.

[Gjest Gjest]

Et lite tankeeksperiment: Se for deg situasjonen for hver enkelt av de 150 gjestene hadde feiret bryllup i utlandet (noen kanskje med hverandre så det ikke hadde blitt 150 enkelttilfeller, men prinsippet blir det samme...). Ville du brukt 10000 kr på å reise i bryllupet i alle tilfellene? For mange vil nok svaret på dette spørsmålet bli nei.

[Jade]

Hvis jeg bare kunne kjøpt barcelonatur, rasehund, kamera og spisebord på neste lønning, så hadde jeg med glede sagt ja til en slik invitasjon. Men hun det er snakk om her, må sikkert spare - som de fleste av oss andre.

Hvis det er for sent å få svar når svarfristen går ut, så har brudeparet seg selv å takke som ikke satte fristen tidligere. Vi har satt SU 1,5 mnd før bryllupet. Da har vi god tid til å purre på de som har glemt å svare, og dermed god tid til å lage bordplassering, bordkart, festmeny og bordkort, kjøpe inn passende mengder alkohol og kaker og si fra til cateringen osv.

[Gjest Yihaa]

Et lite tankeeksperiment: Se for deg situasjonen for hver enkelt av de 150 gjestene hadde feiret bryllup i utlandet (noen kanskje med hverandre så det ikke hadde blitt 150 enkelttilfeller, men prinsippet blir det samme...). Ville du brukt 10000 kr på å reise i bryllupet i alle tilfellene? For mange vil nok svaret på dette spørsmålet bli nei.

Et bra tankeeksperiment!

[Gjest Gjest_Numfa_*]

Et lite tankeeksperiment: Se for deg situasjonen for hver enkelt av de 150 gjestene hadde feiret bryllup i utlandet (noen kanskje med hverandre så det ikke hadde blitt 150 enkelttilfeller, men prinsippet blir det samme...). Ville du brukt 10000 kr på å reise i bryllupet i alle tilfellene? For mange vil nok svaret på dette spørsmålet bli nei.

Men nå har vel ikke TS sagt at hun forventer at alle 150 kommer, har hun vel?

[Piper]

Men nå har vel ikke TS sagt at hun forventer at alle 150 kommer, har hun vel?

Hun bare forventer at de skal prioritere bryllupet deres fremfor andre ting, og de som ikke kommer skal heller ikke kunne bruke pengene sine på andre ting.

[Bomull]

Jeg blir overrasket over at man i det hele tatt forventer at så mange som 150 personer er interessert i å reise så langt for å feire bryllupet. Det ville aldri falle meg inn å invitere flere enn de aller nærmeste til noe slikt. Og i likhet med Piper er det bare noen få mennesker jeg hadde brukt så mye penger på: 2, kanskje 3 av de aller beste venninnene mine og min søster.

Og som mange andre påpeker er det stor forskjell på å ha råd og ønske å bruke så mye penger på et bryllup.

[Gjest Gjest]

Du vil at folk skal være takknemlige for å bli invitert. Men tror du de føler seg spesielle når det er invitert 150 gjester og de må dekke hele reisen selv?

Min samboer har en barndomskamerat som skal gifte seg til sommeren, og for å komme oss dit må vi reise til en annen kant av landet. Jeg liker ikke kameraten hans noe særlig, og er egentlig lite interessert i å ha så mye utgifter for å gå i bryllupet hans. Jeg synes generelt sett at det er kjedelig å måtte reise langt av gårde for et bryllup hvor man ikke får vært noe særlig sammen med brudeparet uansett - de kommer jo til å være opptatte av hverandre og alle de andre gjestene som er tilstede (gamle tanter osv.). Bryllup er jo egentlig en egoistisk fest hvor man feirer seg selv...

[Gjest Gjest]

Jeg skal gå mot strømmen her og si at jeg er litt enig, selv om man har en svarfrist så er det jo greit å ha en sånn ca tall på hvor mange som kan tenke seg å komme. Og når dette er folk du sier er venner, altså du ser dem da ofte, så er det jo heller ikke det spor vanskelig å heller si at "nei, jeg kan ikke", heller enn å ikke vite noe, eller å å ta den som dessverre mange gjør: Aldri svarer.

Jeg tror jeg ville vært fristet å si at når fristen nærmer seg, at de som ikke har svart til da, da er det for sent. Virkelig være streng og minne folk på at "svar nå eller ikke kom". Kanskje de da plutselig kommer på at "oj jo jeg vil jo komme og jeg kan!".

Og folk som "ikke har råd til å gjøre det", men som plutselig har penger til ca alt mulig annet i verden, jeg skjønner at du reagerer på den. Så klart, det kan være andre grunner, men dessverre tar mange den unnskylningen der uten å komme på at folk vil huske at man brukte den, for å så skryte av alt man har kjøpt seg..

Skrekkeksempelet er jo folk som skylder deg penger, "men det er så trangt med penger nå, du får til neste lønning/stipend". Så stikker man på byen og leker dronning med taxi begge veier og spanderer løst, og kjøper seg gjerne et nytt plagg også, uten at det egentlig er noen grunn til å feire. Når man da påpeker at "penger til alkohol og fest har du, men ca samme summen til meg det ble for mye?", så får man fort sure miner og garantert aldri de pengene.. Det er veldig tåpelig oppførsel, det jeg TVILER jo ikke på det kan være noe der hos venninna de også, men du skal jo ikke være 100% sikker. Kan jo være hun følet at dette er penger "brukt på deg" og ikke "seg selv", og derfor ikke vil.

Jeg ville svært gjerne hatt en unnskyldning for å stikke til utlandet ei helg, for å møte deg, se et nytt land (eller bare en ny by! man rekker jo å se seg om litt!), se du bli gift osv. Da ville jeg heller utsatt ting jeg kan kjøpe når som helst, både bikkje og alt annet KAN kjøpes på neste lønning. Det er nok av bikkjer og ta av i verden, venner bryllup kommer (stort sett!) bare en gang. Så det er jo litt rar tankegang, men jeg er impulsiv MEN kan planlegge. At jeg heller flyr til utlandet nå og tar det andre senere.

Har man satt en svarfrist, så har folk til den fristen å tenke seg om. Det er faktisk folk som ikke VET før svarfristen. Selv om man snakker sammen hver dag. Det er jo dumt å si at ja, jeg kommer, og så viser det seg at noe kommer opp og du ikke kan reise likevel. Om man er usikker, så venter man til fristen med å si ifra.

Og hvordan kan du sammenligne at folk ikke betaler tilbake penger de skylder deg, og det å bruke sine egne penger? Det er jo bare latterlig.

Om du har så høy lønning at du kan kjøpe rasehund (og det er faktisk lang ventetid på enkelte rasehunder), spisebord, ferie og kamera på EN lønning, så er du bedre lønnet enn de fleste av oss Til disse tingene hadde jeg måttet spare i flere måneder, nemlig. Jeg klarer max spare 4 000 i måneden, og når en rasehund koster 15 000, et spisebord 5 000 og kameraet noen tusenlapper og ferien en god del, så ser du vel at det tar meg laaaaang tid å spare opp til dette, over et halvt år.

Mener du da at det er urimelig at jeg bruker penger jeg har spart i over et halvt år på å reise halve jorden rundt i et bryllup?

Om du har spart til noe lenge, og satt av penger til dette, så har du penger på konto. Mener du da at uansett hva folk ber deg med på, så kan du ikke si at du ikke har råd? Det er ikke en unnskyldning, og det er ikke å skryte av alt en har kjøpt seg. Det er en forklaring på hvorfor en ikke har råd.

At du ikke skjønner at ikke alle bare kan "ta det på neste lønning" e noget skremmende. Likeså at du forventer at folk skal bruke penger de har satt av til andre ting, og gjerne spart i månedsvis, på et bryllup. Og du bør kanskje sjekke hvor Malaysia ligger på kartet Det er umulig å ta en helgetur dit, ettersom reisen én vei tar minst halvannet døgn. Så det går vekk 4 dager bare i reising.

Det later til at du bor alene, ettersom du mener at ts skal bruke alle pengene på å reise i bryllup, på bekostning av ting som kommer hele familien til gode. En hel familie skal måtte spise ved stuebordet i noen måneder til fordi ho mor skal reise i bryllup. En hel familie må vente på en etterlengtet hund i et halvt år, fordi mor reiser i bryllup. Høres det rettferdig ut, synes du?

Jeg har ikke en eneste venninne jeg ville brukt så mye penger på. Jeg ville reist for min søster, men hun er såpass jordnær at hun aldri ville lagt bryllupet sitt til et sted hvor nesten ingen av gjestene hadde hatt råd til å komme.

[Gjest Stjernedryss]

Hvorfor åpne tråden med at du ikke en en bridezilla når du er stjerneeksempel på Bridezilla

[Gjest Gjest_vinterbrud_*]

Jeg vil bare først starte med å si at jeg på ingen måte er noen bridezilla som tenker at bryllupet mitt er det største som har skjedd verden. Jeg forventer ikke at alle som jeg har invitert skal komme i bryllupet mitt heller (da jeg skal gifte meg i utlandet fordi jeg kommer fra utlandet) og vet at min store dag ikke er alle andres store dag.

Vi sendte ut invitasjoner for 6 mnd siden og svarfristen nærmer seg. Av de 150 vi har invitert har bare 30 stk greid å gi et klart svar om de kommer eller ikke. Det er flere som jeg betraker som gode venner, som fortsatt ikke har greid å gi et ordentlig klart svar om de kommer eller ikke, noe jeg syns er vanlig folkeskikk og høflighet. Dette er frusterende da jeg snart må bestille mat og antall bord.

Av de som har svart og som ikke kommer, er blant annet en veldig god studievenninne av meg. Hun sier at hun ikke har råd til å komme, og det har jeg full forståelse for. Det jeg derimot ikke har forståelse for er at hun plutselig skal kjøpe hund, reise til Barcelona, kjøpe nytt spisebord, kjøpe fotokamera osv. Hun har råd til dette, men ikke råd til å komme? Den unnskyldningen syns jeg blir for tynn. Jeg fortrekker faktisk at hun forteller meg at hun ikke har lyst, for det er jo så lett å gjennomskue.

Altså, meningen med denne tråden er bare å dele min frustrasjon over at folk ikke setter mer pris på å bli invitert. Er det for mye å be om at de man betrakter som gode venner hvertfall kan gi deg ett ærlig svar, eller hvertfall gi et klart svar? Jeg blir bare så lei meg og skuffet.

Jeg må også si at du er urimelig. Hun har ikke råd fordi hun prioriterer andre ting, og det er da helt opp til henne. Om jeg måtte velge mellom et bryllup i utlandet og hund så hadde i alle fall ikke jeg kommet i bryllup.

Når det gjelder at folk er trege til å svare så burde dere tenkt på dette når dere sendte ut innbydelser og satte svarfrist. Mange har sikkert rett og slett glemt det hele. Om dere ville gi en indikasjon på at de skulle inviteres til utlandet så ville jeg heller sendt ut "save the date" og senere invitasjon med KORT frist. Da glemmer ikke folk det hele.

Tror også du er litt egosentrisk, et bryllup er som regel en pliktfest for andre enn brudeparet. Og når dere i tillegg inviterer til utlandet med de ekstrakostnadene dette medfører så kan du ikke forvente at folk hopper i taket pga invitasjonen.

En praktisk løsning til slutt. Kan du ikke sende en liten reminder e-mail om at fristen nærmer seg, så får du i alle fall klarhet i hvem som kommer.

[Frøken eple]

Det at man ikke har råd til å reise til utlandet for å delta i et bryllup bør ikke være det samme som at man er helt blakk. Man må få lov å kjøpe seg kamera og alle de andre tingene som kanskje er mye viktigere for henne enn bryllupet ditt. Nå vet jeg ikke hvilket utland du skal gifte deg i, men bryllup er dyrt - og kommer sikkert til å koste like mye som alt det andre hun skulle...

ps. morsomt med innlegg som starter "jeg er ikke en bridezilla, MEN..."

[Frøken eple]

Tror også du er litt egosentrisk, et bryllup er som regel en pliktfest for andre enn brudeparet. Og når dere i tillegg inviterer til utlandet med de ekstrakostnadene dette medfører så kan du ikke forvente at folk hopper i taket pga invitasjonen.

Det er jeg uenig i, jeg synes det er KJEMPEHYGGELIG med bryllup og blir veldig glad om jeg blir invitert

[Gjest Gjest]

Det er jeg uenig i, jeg synes det er KJEMPEHYGGELIG med bryllup og blir veldig glad om jeg blir invitert

Ikke når festen skal være i Malaysia....

[Frøken eple]

Ikke når festen skal være i Malaysia....

Jo... egentlig... men jeg hadde selvsagt også forventet at det ikke var selvsagt at jeg takket ja...

[Gjest Gjest]

Jo... egentlig... men jeg hadde selvsagt også forventet at det ikke var selvsagt at jeg takket ja...

Du om det....

[Shaz]

Vent til svarfristen har gått ut før du klager.

Og bryllup i Malaysia hadde jeg virkelig ikke forventet at folk hadde tatt seg råd til.

[Noli]

Hadde det vært søsteren min eller mannen sin søster, hadde jeg nok reist. Men det hadde dessverre IKKE vært med glede, og det tror jeg nok jeg hadde gitt uttrykk for temmelig tidlig i planleggingen, forutsatt at de fortalte om planene så tidlig..

[Gjest Flode]

Jeg reiste til utlandet da ei av mine venninner giftet seg for noen år siden. Jeg irriterer meg litt over det den dag i dag, men valgte å reise slik at bruden ikke ble skuffet. Det må sies at dette er ei veldig god venninne av meg. Vi var bare 10 personer som reiste fra Norge og bruden satte stor pris på at vi kom. Dette bryllupet var riktignok i europa, men var så absolutt ikke verdt pengene for min del. Jeg betalte fly, 3 netter på hotell (alle måtte bo på det samme hotellet pluss at bryllupet varte i 2 dager), taxi til og fra flyplassen (alle kom og reiste til ulike tider derfor var det ikke organisert transport), klær, gave til brudeparet, mat (den ene dagen måtte vi betale for middagen) og ikke minst alkohol. Bryllupet kostet meg ca 9000kr totalt.

En liten digresjon: Måtte du virkelig kjøpe gave når du skulle reise så langt og bruke så mye penger???

(Hmmm... Ikke spør hvorfor det var det jeg hang meg opp i i hele denne lange tråden... )

Veronica88: Hvis du har så mye penger at du kan kjøpe deg hund, spisebord, tur til Barcelona og kamera på ei lønning, kan vi bli bestevenner da??

Endret 20. januar 2009 av Flode

[Jade]

Flode: Når du allerede har tømt bankkontoen og brukt 9000 for å gå i bryllup, kan du liksågodt selge spisebordet ditt på finn.no og kjøpe bryllupsgave også. Det er liksom ikke slik at du har råd til å spise de neste månedene uansett