Skuffet over at folk ikke kan være ærlig om hvorfor de ikke kan komme

[Gjest sær gjest]

Kanskje hun hadde bestilt hunden, bordet, kameraet og ferieturen FØR hun var klar over at du skulle gifte deg laaangt unna. At hun nevnte alt dette for deg var sikkert en forklaring på hvorfor hun ikke har råd til å komme. Fordi om du ønsker å gifte deg utenlands så betyr ikke det at folk er forpliktet til å prioritere pengebruken sin etter det. Jeg takker nei til bryllupsinvitasjoner hvis det vil koste meg tusenvis av kroner å komme dit inkludert overnatting. Det er penger jeg ønsker å bruke på ferie med familien min.

[Wilmapia]

Utstoppet labrador på peishylla?

He,he...woops!

[Gjest Gjest]

Nå vet jeg hverken hvor i Norge gjestene bor eller hvor i Malaysia bryllupet skal holdes, men tar vi f.eks. Oslo - Kuala Lumpur som utgangspunkt så snakker vi om ca 16 timers reise hver vei og rundt 7.000,- per pers i bare fly. Så kommer overnatting i tillegg, samt reise utover Oslo-Kuala Lumpur. Og selvsagt vanlige bryllupsutgifter som gave og klær, og i tillegg mat og aktiviteter. + evt. vaksiner? Da jeg var i Thailand kostet vaksinene meg en drøy tusenlapp hvertfall.

Man reiser ikke til Malaysia på helgetur, så årets ferie blir dermed Malaysia.

Personlig kunne jeg veldig gjerne tenkt meg en tur til Malaysia og hadde gjerne sett på dette som en super mulighet til å reise, og pengene hadde gjerne vært verd det i og med at det er et reisemål jeg kunne tenke meg uansett. Men, hvis ikke Malaysia står langt opp på listen over ønskede feriemål kan jeg godt forstå at folk blir nødt til å prioritere bort bryllup som fort koster hvertfall 15.000,- per pers hvis man føler at det eneste man får ut av det er selve bryllupet.

Sånn er det bare. Jeg forstår at du er skuffet, og det må du selvsagt få lov til å være. I og med at dere har invitert såpass mange gjester går jeg ut i fra at du ønsker å dele dagen sammen med de du har nær, og da vil jo alle synes det er trist hvis det kommer få gjester.

Men, man kan nesten ikke forvente annet når bryllupet legges så langt unna.

Og jo, økonomi kan selvsagt spille inn. Godt mulig at venninnen din gjerne hadde reist - men ikke på bekostning av andre ting hun har ønsket seg. Hadde hun hatt ekstra penger hadde hun gjerne reist. Mens andre igjen ikke ønsker å dra til Malaysia i det hele tatt og bruker økonomi som unnskyldning.

[Gjest Gjest]

Jeg skal gifte meg i Malaysia, så er veldig klar over at det koster penger.

Hvordan er det mulig å be venner og familie prioritere SÅ mye tid og penger på å feire deres bryllup?

Det er hyggelig å bli bedt i bryllup, men jeg hadde nok hatt svært blandede følelser om bryllupsinvitasjonen kom med en usynlig regning på 10-15000 kroner, tror faktisk at jeg hadde opplevd det som frekt om det ikke invitasjonsteksten var noe a'la "Hei, vi gifter oss i Malaysia, hvis noen vil henge med så lager vi en fest!".

Utrolig at du forventer at hun enten har skrapt konto, eller blar opp de pengene. Klart hun har lyst til å være i bryllupet ditt, men lyst må ses i forhold til prislapp.

Du har gjort det altfor dyrt og tidkrevende for dine venner til å komme, og det er jo helt greit, hvis det betyr mest for deg å gifte deg i ditt hjemland, og ikke å ha omgangskretsen til stede. Det er jo en helt ålreit sak, men ikke vær snurt overfor venner og kjente som har flere ting å prioritere.

[Noli]

Hvordan er det mulig å be venner og familie prioritere SÅ mye tid og penger på å feire deres bryllup?

Det kommer jo litt anpå. Er man derfra og har hele familien sin der og f.eks. har studert i Norge, skjønner jeg godt at man vil gifte seg hjemme og samtidig invitere norske venner. Er man derimot oppvokst i norge og vil gifte seg i et annet land bare fordi det er kult, synes jeg det er temmelig frekt..

[Gjest Gjest]

Hva definerer du som å "ikke ha råd" da ts? Må man ha helt tom konto for å kunne si at man ikke har råd?

Om jeg har penger på konto, men de allerede er satt av til andre, viktige ting, kan jeg da si at jeg ikke har råd? Jeg har jo penger på konto, men ikke penger til bryllupet?

Jeg synes du er litt bridzilla, jeg. Venninnen din har ikke råd til både de tingene hun har spart til, OG bryllup. Du kan ikke forlange at folk skal droppe hundekjøp og ferier for å reise til Malaysia.

[Gjest Gjest]

TS, det du egentlig ville var at venninna de skulle fortelle hvorfor hun ikke hadde råd? eller har jeg misforstått?

Jeg hadde lånt penger av en venninne av meg og skulle betale henne tilbake når jeg fikk råd, i mellomtiden spanderte min kjæreste sydentur på meg, hvor han betalte alt. Jeg fikk en rasende telefon av min venninne om at hun syntes det var dårlig gjort og ikke betale tilbake pengen jeg hadde lånt når jeg tilsynelatende hadde råd til å reise til syden.

Hun beklaget seg for at hun hadde blitt så sint når hun forsto at dette var en gave jeg hadde fått av min kjæreste.

Det jeg vil frem til er at du kansje ikke vet om din venninne har betalt både hund, kjøkken, kamera og barcelona tur alene men at noe er sponset eller gaver hun har fått?

Jeg skal selv sende ut innbydelser nå i februar til bryllup i juni, men jeg vet at noen da må reise helt fra nordnorge og andre fra langt nede i sør europa for og kunne komme, har stor forståelse om de ikke vil prioritere sin sommerferie og penger til mitt bryllup.

[Jade]

"Værsågod, her er en invitasjon. Jeg har herved full råderett over du og din manns budsjett"

Hvis vi vrir litt på dette. Sett at veninnen din allerede har kjøpt både hund, ferietur, spisebord og kamera FØR hun fikk invitasjonen. Og ikke hadde råd til å komme i bryllupet ditt. Hadde du da forventet at hun skulle selge f.eks. hunden, spisebordet og kameraet for å få råd til å reise i bryllupet? "Det skulle jo bare mangle at de heretter spiste middagen sin på stuebordet, eller det knøttlille kjøkkenbordet de kanskje har."

Uansett. Hvis jeg hadde hatt valget, så hadde jeg ikke reist i bryllupet som kostet mangfoldige tusen, med mindre jeg hadde veeeeldig god råd. Selv om jeg hadde beløpet på konto, så betyr det ikke at jeg har råd til det, når det er masse annet jeg trenger. Ditt bryllup er ikke viktigere enn hennes Barcelona-tur som hun kanskje har gledet seg til kjempelenge.

Og det er ikke frekt å ikke ha svart, når fristen ikke har gått ut.

Altså, meningen med denne tråden er bare å dele min frustrasjon over at folk ikke setter mer pris på å bli invitert.

Jeg blir alltid glad for å bli invitert i bryllup. Men kan jeg ikke, så kan jeg ikke, og vil jeg ikke, så vil jeg ikke (og aldri i livet om jeg hadde fortalt bruden det!). At bruden derimot skal bestemme hva jeg bruker penger på, setter jeg ikke pris på!

[prinsessa]

Jeg syns du skal gå litt i tankeboksen igjen om hvor dere skal ha bryllupet. Jeg forstår det slik at dere begge 2 er norske og har bedt med 150 norske gjester til Malaysia?

Hvis jeg har forstått dette riktig, må jeg si at dette er galskap. Som andre sier en slik tur kommer på minimum 15000,- pr pers + at man må være borte i 10-14 dager. Man drar ikke 1 uke dit. Nå tenker jeg på min situasjon. Jeg er 2 barns mor og har 2 barn i barnehage. Jeg vil da måtte ordne barnevakt til mine barn i 10 dager. Brukt 10 dager av feriedagene mine. Dette året kunne vi ikke som en familie dra på ferie men det er kun mor og far som får ferie i år. Og sist men ikke minst brukt minimum 30.000. Om jeg så hadde vunnet 100.000 hadde jeg aldri dratt i dette bryllupet pga den livssituasjonen jeg er i. Hadde det bare vært meg og mannen mulig at vi hadde dratt, men jeg er ikke sikker.

Du må jo også huske på at flesteparten må be om ferie fra jobben, ikke sikkert det er like lett å få svar fra arbeidsgiver så lang tid i forveien.

Et vennepar av meg er faktisk i en ganske lik situasjon som gjestene deres og de syns dette er veldig vanskelig. Bryllupet foregår i syd-europa og man skal være borte i 1 uke. Dette foregår ved skolestart og de har en datter som skal begynne på skolen i år. Kostnaden blir minst 20.000 for denne uken. De skal ordne med barnevakt for 3 barn. Alle besteforeldre er i full jobb. De er i et fryktelig dilemma for de som skal gifte seg er veldig gode venner av de. Ikke vet hva de skal gjøre, de er redde for å skuffe vennene sine men samtidig er det nesten umulig for de å dra.

Jeg syns ikke det er det granne rart at folk ikke setter mer pris på å bli bedt, du har jo satt dem i et fryktelig dilemma så fremt ikke alle er barnløse og at du skal betale hele reisen.

[Gjest Gjest]

Jeg reiste til utlandet da ei av mine venninner giftet seg for noen år siden. Jeg irriterer meg litt over det den dag i dag, men valgte å reise slik at bruden ikke ble skuffet. Det må sies at dette er ei veldig god venninne av meg. Vi var bare 10 personer som reiste fra Norge og bruden satte stor pris på at vi kom. Dette bryllupet var riktignok i europa, men var så absolutt ikke verdt pengene for min del. Jeg betalte fly, 3 netter på hotell (alle måtte bo på det samme hotellet pluss at bryllupet varte i 2 dager), taxi til og fra flyplassen (alle kom og reiste til ulike tider derfor var det ikke organisert transport), klær, gave til brudeparet, mat (den ene dagen måtte vi betale for middagen) og ikke minst alkohol. Bryllupet kostet meg ca 9000kr totalt.

I ettertid har jeg, egoistisk nok, tenkt litt på hva jeg ellers kunne brukt alle tusenlappene til. Jeg kjente bare 4 av de andre gjestene (totalt ca 130 gjester) så det ble ikke så veldig morsomt for min del. Store språkutfordringer (brudgommen er fra dette landet) gjorde det hele til en litt pinlig opplevelse. Jeg var singel og reiste derfor helt alene. Tror det er lettere dersom man er to eller flere som reiser sammen. Det blir ikke til at man tar ferien sin helt alene i et fremmed land bare pga invitasjon til ett bryllup.

[Gjest Gjest]

må si meg enig i innlegget som syns det var merkelig å be 150 personer til utlandet! hadde jeg skulle giftet meg i utlandet, hadde jeg nok bare bedt nærmeste familie og venner. blir så fort dyrt!

vi skal gifte oss på østlandet, og jeg syns det er litt "ekkelt" for de som bor i bergensområdet. de må jo betale fly og hotell... noen er jo 4-5 i familien... derfor prøver vi å få plass til flest mulig hjemme hos oss, slik at de hvertfall slipper å bo på hotell!

kan jo også si at selv om invitasjonene ble sendt ut i god tid, svarte de fleste rett før fristen gikk ut. hvis du begynner å bli stresset ang. mat ol, burde dere vel satt fristen litt tidligere... vi hørte med cateringen vår når de senest måtte ha beskjed hvertfall

hvis jeg hadde vært veldig usikker på om jeg hadde råd/lyst til å bruke såpass mye penger på et bryllup tror jeg også at jeg hadde drøyd å svare til siste liten...

så får vi håpe de du ønsker aller mest å tilbringe dagen med blir med

[Gjest Glør]

Man har ingenting å bli fornærmet over når fristen ikke har løpt ut enda. Flertallet vil svare de siste dagene før, og etter fristen, det er bare sånn folk er. Så det må man bare ta med i beregningen, og sette fristen minst en uke før den reelle fristen.

Og at folk ikke prioriterer ett bryllup i Malaysia skjønner jeg godt. Hadde jeg og kjæresten hatt 30k til overs (noe vi aldri har) er det ganske mange andre land vi heller hadde brukt ferien vår på. Å reise til Malaysia, bare fordi en venninne hadde fått det for seg at hun skulle gifte seg der, hadde nok ikke kommet på tale uansett.

[Numfa]

Jeg syns veldig mange av svarene her er ekstremt bastante og ikke helt gjennomtenkt. Jeg forstår godt av TS er skuffet over at en god venninne ikke kommer i bryllupet. Det er en normal menneskelig reaksjon å føle seg skuffet når noen du vil skal komme ikke har mulighet til det, men selvfølgelig kan man ikke kreve å få vite grunnen til at en person ikke kommer.

Jeg tror mange glemmer at det går mye tanke i hvem man skal invitere i sitt bryllup. Jeg skal selv ha et bryllup i utlandet, ikke fordi jeg er egoistisk eller at jeg har lyst på et billig bryllup. Rett og slett fordi alle i familien min er der. Jeg har bodd i Norge i altfor mange år og har funnet kjærligheten med en norsk gutt. Vi har invitert vår nærmeste familie og venner. Som jeg har forstått er TS opprinnelig fra Malaysia? Hvis det er tilfellet forstår jeg veldig godt at hun har lyst å ha bryllupet sitt der. Det virker som veldig mange her går til angrep før de i det hele tatt har lest ferdig.

Uansett, et utenlandsk bryllup koster massevis av penger (noe som veldig mange her allerede har satt opp et budsjett på), og det at vennene dine ønsker å bruke pengene på noe som de kanskje har ønsket seg lenge, syns jeg heller ikke du kan sette spørsmålstegn til. På den annen side forstår jeg også hvor disse følelsene kommer fra. Mange her snakker om prioriteringer: At hvis venninnen din ønsker å prioritere hund, spisebord eller tur til Barcelona så er det jo opp til henne. Det er det absolutt. Men prioriteringer kan også gå den andre veien. Det er også lov å prioritere å delta i en god venninnes bryllup.

[angara]

Jeg kunne nok vurdert å reise til Malaysia i bryllup, hvis jeg visste at brudeparet hadde planlagt det godt for gjestene.

Hadde jeg fått inntrykk av at de bare gjort det for å få en spennende og eksotisk omgivelse for bryllupet og bryllupsbildene, og gjestene måtte klare seg selv, ville det være annerledes.

Jeg kjenner et par som giftet seg i Thailand. Da måtte gjestene betale reisen selv (pluss lommepenger) - og det var alt. Brudeparet hadde leid buss og hadde en nettside der programmet for bryllupet og dagene før og etter var beskrevet, ordnet med ekskursjoner til øyer i nærheten av stedet de skulle gifte seg for de som ville, hadde ordnet med overnattingsplass til alle gjestene i en stor bygning som de hadde leid, hadde tips om gode restauranter og severdigheter for de som ville gå på oppdagelsestur på egen hånd.

På denne nettsiden kunne man også melde seg på / svare ja/nei på invitasjonen.

En av dem var fra Thailand, slik at de sikkert hadde kontakter som kunne hjelpe med det praktiske, slik som den store gjestegården og bussleie, båtekskursjonene. Men et slikt bryllup ville jeg gledet meg til å dra i, selv om flybilletten sikkert kostet litt.

Det er litt mer strevsomt for brudeparet, evt er de avhengige av kontakter der borte, men hvis man vil dra med seg gjester til andre siden av jorda for å feire bryllupet sitt, så er det vel på sin plass å anstrenge seg litt for dem.

Men skjønner veldig godt irritasjonen over at folk ikke sier fra om de kan komme. Det opplevde jeg også. Så måtte jeg ringe og purre, og vi måtte vente til nesten siste dag med å trykke opp bordkart og festprogram.

[Piper]

Det er tre mennesker i mitt liv som jeg ville prioritert å reise så langt for, og det er mine to søstre og en venninne. Hadde aldri brukt så mye penger på noen andre i det hele tatt, og hadde derfor takket nei.

Og jeg syns ikke man ahr noe med hva andre bruker pengene sine på, og jeg syns heller ikke at man bør gi en begrunnelse for hvorfor man takker nei til et slikt bryllup. Blir helt feil å si at jeg vil ikke bruke så mye penger på deg, go derfor takker jeg nei. Da er det mye lettere å si at jeg ikke har økonomi til det, for det høres litt finere ut.

Men når man inviterer til et bryllup som vil koste gjestene mer enn 10 000 kr, da syn ikke jeg at man har lov til å kreve å få en forklaring på hvorfor gjesten takker nei, for det er innlysende.

[Piper]

Jeg syns veldig mange av svarene her er ekstremt bastante og ikke helt gjennomtenkt. Jeg forstår godt av TS er skuffet over at en god venninne ikke kommer i bryllupet. Det er en normal menneskelig reaksjon å føle seg skuffet når noen du vil skal komme ikke har mulighet til det, men selvfølgelig kan man ikke kreve å få vite grunnen til at en person ikke kommer.

Jeg tror mange glemmer at det går mye tanke i hvem man skal invitere i sitt bryllup. Jeg skal selv ha et bryllup i utlandet, ikke fordi jeg er egoistisk eller at jeg har lyst på et billig bryllup. Rett og slett fordi alle i familien min er der. Jeg har bodd i Norge i altfor mange år og har funnet kjærligheten med en norsk gutt. Vi har invitert vår nærmeste familie og venner. Som jeg har forstått er TS opprinnelig fra Malaysia? Hvis det er tilfellet forstår jeg veldig godt at hun har lyst å ha bryllupet sitt der. Det virker som veldig mange her går til angrep før de i det hele tatt har lest ferdig.

Uansett, et utenlandsk bryllup koster massevis av penger (noe som veldig mange her allerede har satt opp et budsjett på), og det at vennene dine ønsker å bruke pengene på noe som de kanskje har ønsket seg lenge, syns jeg heller ikke du kan sette spørsmålstegn til. På den annen side forstår jeg også hvor disse følelsene kommer fra. Mange her snakker om prioriteringer: At hvis venninnen din ønsker å prioritere hund, spisebord eller tur til Barcelona så er det jo opp til henne. Det er det absolutt. Men prioriteringer kan også gå den andre veien. Det er også lov å prioritere å delta i en god venninnes bryllup.

Jeg syns ikke man ahr lov til å bli skuffet, fordi en venninne ikke prioriterer å komme i et bryllup som vil koste henne mangfoldige tusen. Brudeparet burde klart og tenkt over dette før invitasjonene ble sendt ut, og vært forberedt på at bare de aller nærmeste ville komme. Og når vi her snakker om 150 inviterte, så tviler jeg på at alle de er så gode venner at man blir skuffet fordi de ikke vil komme.

[Veronica88]

Jeg skal gå mot strømmen her og si at jeg er litt enig, selv om man har en svarfrist så er det jo greit å ha en sånn ca tall på hvor mange som kan tenke seg å komme. Og når dette er folk du sier er venner, altså du ser dem da ofte, så er det jo heller ikke det spor vanskelig å heller si at "nei, jeg kan ikke", heller enn å ikke vite noe, eller å å ta den som dessverre mange gjør: Aldri svarer.

Jeg tror jeg ville vært fristet å si at når fristen nærmer seg, at de som ikke har svart til da, da er det for sent. Virkelig være streng og minne folk på at "svar nå eller ikke kom". Kanskje de da plutselig kommer på at "oj jo jeg vil jo komme og jeg kan!".

Og folk som "ikke har råd til å gjøre det", men som plutselig har penger til ca alt mulig annet i verden, jeg skjønner at du reagerer på den. Så klart, det kan være andre grunner, men dessverre tar mange den unnskylningen der uten å komme på at folk vil huske at man brukte den, for å så skryte av alt man har kjøpt seg..

Skrekkeksempelet er jo folk som skylder deg penger, "men det er så trangt med penger nå, du får til neste lønning/stipend". Så stikker man på byen og leker dronning med taxi begge veier og spanderer løst, og kjøper seg gjerne et nytt plagg også, uten at det egentlig er noen grunn til å feire. Når man da påpeker at "penger til alkohol og fest har du, men ca samme summen til meg det ble for mye?", så får man fort sure miner og garantert aldri de pengene.. Det er veldig tåpelig oppførsel, det jeg TVILER jo ikke på det kan være noe der hos venninna de også, men du skal jo ikke være 100% sikker. Kan jo være hun følet at dette er penger "brukt på deg" og ikke "seg selv", og derfor ikke vil.

Jeg ville svært gjerne hatt en unnskyldning for å stikke til utlandet ei helg, for å møte deg, se et nytt land (eller bare en ny by! man rekker jo å se seg om litt!), se du bli gift osv. Da ville jeg heller utsatt ting jeg kan kjøpe når som helst, både bikkje og alt annet KAN kjøpes på neste lønning. Det er nok av bikkjer og ta av i verden, venner bryllup kommer (stort sett!) bare en gang. Så det er jo litt rar tankegang, men jeg er impulsiv MEN kan planlegge. At jeg heller flyr til utlandet nå og tar det andre senere.

[Piper]

Jeg skal gå mot strømmen her og si at jeg er litt enig, selv om man har en svarfrist så er det jo greit å ha en sånn ca tall på hvor mange som kan tenke seg å komme. Og når dette er folk du sier er venner, altså du ser dem da ofte, så er det jo heller ikke det spor vanskelig å heller si at "nei, jeg kan ikke", heller enn å ikke vite noe, eller å å ta den som dessverre mange gjør: Aldri svarer.

Jeg tror jeg ville vært fristet å si at når fristen nærmer seg, at de som ikke har svart til da, da er det for sent. Virkelig være streng og minne folk på at "svar nå eller ikke kom". Kanskje de da plutselig kommer på at "oj jo jeg vil jo komme og jeg kan!".

Hvorfor sette en svarsfrist, når den egentlig ikke gjelder? For det du sier er jo at når svarsfristen NÆRMER seg, da bør alle ha svart og de som til da ikke har svart behøver ikke å komme. Og man setter en svarsfrist, for til den datoen må man vite. Men da bør man også være tålmodig og kunne klare å vente til den datoen selv, for ellers burde man satt svarsfristen tidligere.

Og i dette tilfelle her kan det godt være at folk må vente til siste liten, for å se om de har økonomi nok til å komme ( ikke alle klarer å spa opp over 10 000 kr, som selvfølgelig bare er for en person i dette tilfelle, og kan da bare vente til neste lønning med å kjøpe hund. Forstår jo godt at du ikke har problemer med økonomien, for du ahr tydeligvis ikke forståelse for at noen må prioritere annerledes enn det du ville ha gjort, og der de ikke bare kan ta flere tusen på neste lønning som tydeligvis du kan. ), om de får ferie (for de må jo ta ut ferien sin til dette, for jeg tviler på at man reiser så langt for en helg), om noen eventuelt kan passe barna osv osv, mange hinder man skal forbi før man kan takke ja til et slikt bryllup. Man snakker ikke her om å reise i en time eller to, men å reise vekk i minimum en uke

[Gjest Yihaa]

Skrekkeksempelet er jo folk som skylder deg penger, "men det er så trangt med penger nå, du får til neste lønning/stipend". Så stikker man på byen og leker dronning med taxi begge veier og spanderer løst, og kjøper seg gjerne et nytt plagg også, uten at det egentlig er noen grunn til å feire. Når man da påpeker at "penger til alkohol og fest har du, men ca samme summen til meg det ble for mye?", så får man fort sure miner og garantert aldri de pengene.. Det er veldig tåpelig oppførsel, det jeg TVILER jo ikke på det kan være noe der hos venninna de også, men du skal jo ikke være 100% sikker. Kan jo være hun følet at dette er penger "brukt på deg" og ikke "seg selv", og derfor ikke vil.

Dette kan vel ikke sammenlignes??

- Ikke gi tilbake penger man skylder kontra ikke ta seg råd/ønske å dra til bryllup i Malaysia?

Jeg ville svært gjerne hatt en unnskyldning for å stikke til utlandet ei helg, for å møte deg, se et nytt land (eller bare en ny by! man rekker jo å se seg om litt!), se du bli gift osv.

En unnskyldning for å stikke til utlandet en helg? Vel, for det første er ikke dette for en helg, bryllupet er i Malaysia. For det andre har vel ikke de fleste mangfoldige tuselalpper å bruke på et bryllup. Dette må jo minst koste 15 000 pr. person.

Da ville jeg heller utsatt ting jeg kan kjøpe når som helst, både bikkje og alt annet KAN kjøpes på neste lønning. Det er nok av bikkjer og ta av i verden, venner bryllup kommer (stort sett!) bare en gang. Så det er jo litt rar tankegang, men jeg er impulsiv MEN kan planlegge. At jeg heller flyr til utlandet nå og tar det andre senere.

Jeg hadde aldri prioritert slik.

Jeg er heller ikke enste person i min husstand, så om jeg prioriterer bort andre ting for å reise til Malaysia, ville det berørt mer enn bare meg og mine prioriteringer. Og stuebord, hunder, Københavnturer og Malaysiaturer er gjerne noe man må spare til, og kan ikke fikses igjen på "neste lønning".

Endret 20. januar 2009 av Yihaa

[Gjest gjesten]

Jeg ville svært gjerne hatt en unnskyldning for å stikke til utlandet ei helg, for å møte deg, se et nytt land (eller bare en ny by! man rekker jo å se seg om litt!), se du bli gift osv. Da ville jeg heller utsatt ting jeg kan kjøpe når som helst, både bikkje og alt annet KAN kjøpes på neste lønning. Det er nok av bikkjer og ta av i verden, venner bryllup kommer (stort sett!) bare en gang. Så det er jo litt rar tankegang, men jeg er impulsiv MEN kan planlegge. At jeg heller flyr til utlandet nå og tar det andre senere.

Jeg er til dels med på tankegangen din, men nå er det snakk om Malaysia her, ikke Danmark eller en vilkårlig annen europeisk by som man kan komme seg til for en tusenlapp eller tre.

Det går MINIMUM 32 timer bort bare i fly (og så kommer reise til og fra flyplass, innskjekking, hente bagasje + evt. reise til og fra flyplass-byene). Man sikker ikke til Malaysia på helgetur. Alt under en uke virker totalt meningsløst. Noe som innebærer at man må ta ferie fra jobben, noe man ikke har ubegrenset med.

En slik tur koster også såpass mye at det er ikke bare å dekke det inn med neste lønning. Hvis vi sier 15.000,- så slår man på ingen måte på stortrommen, men gjør det hele på et relativt stramt budsjett.

For mine foreldre og endel som tilhører deres generasjon hadde det ikke vært noe stort økonomisk problem, de kunne tatt det rett fra sparekontoen. Men for meg, og de fleste andre yngre (de fleste som gifter seg er vel et sted mellom 25 - 35, så antar at de fleste vennene er ca tilsvarende alder), er man ikke i en slik situasjon at man har såpass mye penger til overs. En slik tur måtte jeg ha spart til i mange måneder. Og ytterligere x-antall måneder før jeg hadde hatt råd til hund, kamera, spisebord og Barcelona-tur.