Skuffet over at folk ikke kan være ærlig om hvorfor de ikke kan komme

[Gjest Gjest]

Jeg vil bare først starte med å si at jeg på ingen måte er noen bridezilla som tenker at bryllupet mitt er det største som har skjedd verden. Jeg forventer ikke at alle som jeg har invitert skal komme i bryllupet mitt heller (da jeg skal gifte meg i utlandet fordi jeg kommer fra utlandet) og vet at min store dag ikke er alle andres store dag.

Vi sendte ut invitasjoner for 6 mnd siden og svarfristen nærmer seg. Av de 150 vi har invitert har bare 30 stk greid å gi et klart svar om de kommer eller ikke. Det er flere som jeg betraker som gode venner, som fortsatt ikke har greid å gi et ordentlig klart svar om de kommer eller ikke, noe jeg syns er vanlig folkeskikk og høflighet. Dette er frusterende da jeg snart må bestille mat og antall bord.

Av de som har svart og som ikke kommer, er blant annet en veldig god studievenninne av meg. Hun sier at hun ikke har råd til å komme, og det har jeg full forståelse for. Det jeg derimot ikke har forståelse for er at hun plutselig skal kjøpe hund, reise til Barcelona, kjøpe nytt spisebord, kjøpe fotokamera osv. Hun har råd til dette, men ikke råd til å komme? Den unnskyldningen syns jeg blir for tynn. Jeg fortrekker faktisk at hun forteller meg at hun ikke har lyst, for det er jo så lett å gjennomskue.

Altså, meningen med denne tråden er bare å dele min frustrasjon over at folk ikke setter mer pris på å bli invitert. Er det for mye å be om at de man betrakter som gode venner hvertfall kan gi deg ett ærlig svar, eller hvertfall gi et klart svar? Jeg blir bare så lei meg og skuffet.

[Gjest Gjest]

Jeg synes du er urimelig.

Siden bryllupet ditt er i utlandet, regner jeg med at det kommer til å bli ganske dyrt for gjestene å delta. Flyreiser og hotell koster en del. I tillegg til at de må bruke feriedager på det.

Det kan hende at venninnen din ikke ville hatt råd til å reise på ferie om hun deltok i ditt bryllupp. At ferien hennes da hadde blitt tvunget til å være der du skulle ha brylluppet ditt, og NÅR du skulle ha brylluppet ditt. Og at hun heller ville velge selv hvor hun skulle reise på ferie, og når den skulle være. Særlig om hun har en partner/venner hun skal reise sammen med. Skulle hun da avlyst venninneferien/måttet avstå fra å reise med kjæresten sin på grunn av ditt bryllupp?

Om man skal ha en hund av en spesiell rase, så kan man ikke alltid velge nøyaktig når man skal få den. Det kommer jo an på når det er oppdrettere som har kull med "ledige" valper. Så om hun ville ha hunden i år, så måtte hun kanskje kjøpe den nå.

Og når hun nå ikke skulle komme i brylluppet ditt likevel, så er det da hennes sak at hun kjøper seg spisebord og kamera i stedet?

Det kan godt være at hun hadde lyst til å være med i brylluppet ditt, men at hun ikke hadde råd til både det OG hund og kjæresteferie/venninneferie.

[Gjest Gjest-tt]

Folk må da vel få lov til å bruke pengene sine på hva de vil?

Skulle du unngå å kjøpe deg en bil, en hund, nye møbler bare fordi en du kjente skal gifte seg i utlandet?

Har ei tante som er invitert til svogerens og hans kone femtiårsdag i utlandet. Ei uke koster 7000 (!!) kr, og tanta mi takket nei.. ikke fordi hun ikke hadde råd, men fordi hun følte at den turen var ikke verdt så mye.. kan være noe samme.

Men synes det er ganske frekt å ikke svare på invitasjonene.. Men var det ikke litt voldsomt å be 150 stk til utlandet for å feire?

[Gjest Gjest]

For det første synes jeg det er litt drøyt å antyde at folk er uhøflige - svarfristen har jo ikke gått ut enda.

Jeg er enig i at det er uhøflig å ikke svare, evt. svare lenge etter fristen, men når fristen ikke har gått ut enda så synes du overreagerer litt.

Hvor skal bryllupet holdes? Jeg tenker litt i forhold til hvor mye det vil koste gjestene å reise dit, og hvor lang reisetiden er. (holdes bryllupet f.eks. i Florida så er det naturlig at gjestene i såfall legger hovedferien sin dit i og med at en helgetur dit blir litt voldsomt, mens er det snakk om London f.eks. så er det jo ikke noe problem å reise kun for bryllupet).

Jeg tror nok heller ikke at det nødvendigvis betyr at gjestene ikke ønsker å kommer i bryllupet. Men, det blir et spørsmål om prioriteringer. Ikke alle har ubegrenset med penger og feriedager, og da må det ene veies opp mot noe annet. Er det et par hvor kun den ene parten kjenner brudeparet så kan det også bli vanskelig hvis økonomien er litt knapp. Det blir gjerne da til at man prioriterer å bruke pengene på noe begge ønsker seg og får glede av, i steden for å dra i et bryllup som kun den ene egentlig har lyst til.

jeg skjønner at det er kjedelig at en god venninne bruker økonomi som unnskyldning når hun tydeligvis har penger til andre ting. Men, det blir jo et spørmsål om prioriteringer. Prioriterer hun å være der på den store dagen til en venninne, eller vil hun heller bruke pengene til å kjøpe seg ting som hun vil få glede av i mange år fremover? (ref. hunden, bordet og kameraet)

Det at hun prioriterer andre ting behøver ikke bety at hun ikke verdsetter vennskapet og innbydelsen.

Vi er invitert i et bryllup som vil medføre utgifter til reise og overnatting på rundt 10.000,- for mannen og meg. Vi har enda ikke bestemt oss (svarfristen er ikke gått ut), men jeg føler at vi ikke har råd til det. Det er fryktelig mye penger, og gjør at det isåfall ikke blir noen ferie for oss i sommer. Da blir det dette bryllupet, og så legger vi isåfall noen dager ekstra til dette stedet slik at det blir noe mer utav det. Det er et sted jeg egentlig ikke har ønsket å besøke, så sånn sett ikke ideelt som feriested.

Hvis vi takker nei så vil det være pga økonomi, men brudeparet kan nok reagere fordi vi da som din venninne vil kunne reise på ferie til et sted vi ønsker i steden. Jeg håper at de ikke vil reagere altfor negativt på det.

Når man velger å legge bryllupet til et sted langt unna der de fleste gjestene bor så må man nok dessverre regne med endel takker nei.

[Gjest Yihaa]

Jeg kan skjønne at du blir skuffet over at dine inviterte gjester ikke er ærlige. Men alvorlig talt, mener du at noen skal behøve å ringe deg å fortelle at de ikke har lyst. For alt du vet kan det være at de har lyst, men de prioriterer en del andre opplevelser og materielle ting først. Jeg synes det blir galt om hund og Barcelonatur må utsettes pga bryllupet ditt også.

Som brud hadde jeg sikkert blitt skuffet.

Men som bryllupsgjest skjønner jeg godt at det kan være fristende å prioritere bort bryllup. Det kan bli veldig dyrt med kanskje både kjole, frisør, overnatting, reise osv.

Siste bryllup kostet meg nærmere 4000,-. Det var uten overnatting borte, men jeg var forlover, og det er en ganske dyr ære....

[Bellatrix]

Enig med de to siste gjestene. Det kan hende hun syntes det ble dyrt og at hun heller hadde lyst til å prioritere å bruke pengene på andre ting.

[Gjest Gjest]

Du skriver at "svarfristen nærmer seg": Altså er ikke fristen gått ut ennå. Det er ikke frekt å ikke ha svart lenge før fristen går ut. Om du har satt fristen til den 20, så må du også regne med at mange ikke svarer før den 20. Du kan ikke bli sur på folk for at de ikke skjønner at du egentlig vil at de skal si ifra lenge før svarfristen. Ville du hatt svar tidligere, måtte du også satt fristen tidligere. Du kan da i det minste vente med å bli sur til fristen faktisk er utgått.

Jeg synes nå det er litt bridzilla å skulle kontrollere hva vennene bruker penger på Jeg ble invitert til et bryllup i India. Jeg hadde forsåvidt råd til å reise, men da hadde jeg måttet la være å reise på ferie sammen med partneren min det året. Så da valgte jeg å ikke reise i bryllupet. Og brukte MINE penger på andre ting i stedet.

[Gjest Gjest]

*overøser deg med sympati*

Vil bare si at jeg sjønner frustrasjonen din godt!! Man kan jo ikke si jeg har ikke råd når man egentlig har det, Jeg ville i allefall gitt et erlig svar. JEg vil heller reise til barselona for de pengene jeg har spinket å spart på.

Eller så er det helt vanlig at man må purre på de innviterte gjestene.. Men det er jo bedre enn at de sier at de skal komme å så melder 20 avbud 5 dager før..

Hvor skal du gifte deg foresten?

Uansett lykke til!

[Gjest Gjest]

Man kan jo ikke si jeg har ikke råd når man egentlig har det, Jeg ville i allefall gitt et erlig svar.

Å "ha råd" er et relativt begrep. Det er vel ofte svært få som ikke hadde klart å spa opp pengene om det stod om livet. Men de fleste prioriterer ting som husleie og mat over et bryllup. Ergo: all "ikke råd" dreier seg om prioriteringer. Og når det gjelder å avslå en invitasjon er går vel høflighet forann ærlighet for de fleste. Så å si at "det gidder jeg rett og slett ikke å bruke verken tiden eller pengene på" tror jeg ingen vil si til deg -om så det var sannheten.

Jeg hadde en venninne som takket nei pga hun skulle ha eksamen FLERE dager etterpå. Jeg ville ikke ansett det som et problem, men jeg hadde likevel ikke noe med å stille meg til doms over hennes vurderinger.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Jeg er på ingen måte sur. Det er forskjell på å være sur og skuffet. Jeg ønsker ikke å kontrollere hvorfor folk velger å ikke komme, for det har jeg jo ingenting med. Jeg bare merker at det stikker litt ekstra i kroppen når en av dine beste venner forteller deg at de virkelig ikke har råd, og noen dager etterpå fortelle deg alt de skal bruke pengene på. Jeg syns bare det er litt ufølsomt. Det er også venner som har sagt at de skal komme, men som har ombestemt seg, men ikke har greid å si ifra til oss(har hørt det fra andre felles venner).

Jeg skal gifte meg i Malaysia, så er veldig klar over at det koster penger.

[Gjest Gjest]

Svarfristen er ikke gått ut, så du har ingen grunn til å bli sur på folk.

Og når hun sier at hun ikke har råd, så kan det jo være at det er et ærlig svar. Hun har ikke råd fordi hun skal på ferie til barcelona og kjøpe seg hund og spisebord. Mener du at hun skulle latt være å reise på ferie, og utsatt hunde- og bordkjøp til neste år? Og mener du at de som sier de ikke har råd skal komme med en redegjørelse for hvorfor de ikke har råd?

Om hun hadde spart lenge til disse tingene, så er det da ikke det minste rart at hun brukte pengene på dette i stedet for å reise i bryllupet ditt.

[FoxyFish]

Jeg hadde en venninne som takket nei pga hun skulle ha eksamen FLERE dager etterpå. Jeg ville ikke ansett det som et problem, men jeg hadde likevel ikke noe med å stille meg til doms over hennes vurderinger.

For noen (les: mange) betyr eksamen veldig mye! Det er ofte KUN den karakteren som vil være på vitnemålet ditt, og gode karakterer er avgjørende om det er blest rundt en spesiell jobb, eller om man ønsker å komme inn på Master-nivå. Eksamen krever også esktremt mye, og man er opptatt med lesing både dag og natt FLERE dager før eksamen. Reiser man da i bryllup forsvinner det da gjerne en eller flere lesedager, noe som er fryktelig ugunstig. I alle fall om eksamen er viktig - noe det er for de fleste seriøse studenter. Så det synes jeg ikke var noen dårlig grunn overhodet.

[Gjest Gjest]

Jeg syns bare det er litt ufølsomt.

Fordi du må forholde deg til realitetene i folks liv? Jeg forstår ikke at det skulle være spesielt ufølsomt.

[Gjest Gjest]

Jeg er på ingen måte sur. Det er forskjell på å være sur og skuffet. Jeg ønsker ikke å kontrollere hvorfor folk velger å ikke komme, for det har jeg jo ingenting med. Jeg bare merker at det stikker litt ekstra i kroppen når en av dine beste venner forteller deg at de virkelig ikke har råd, og noen dager etterpå fortelle deg alt de skal bruke pengene på. Jeg syns bare det er litt ufølsomt. Det er også venner som har sagt at de skal komme, men som har ombestemt seg, men ikke har greid å si ifra til oss(har hørt det fra andre felles venner).

Jeg skal gifte meg i Malaysia, så er veldig klar over at det koster penger.

Jeg ser virkelig ikke det ufølsomme i det. Det kan jo være det faktisk var ment som en forklaring på hvorfor hun ikke har råd.

Om hun skal ha en rasehund, så er de dyre, i tillegg til at de kan være vanskelige å få fatt i. Spesielt om man har sett seg ut en spesiell oppdretter.

Tur til Malaysia koster skjorta.. Så at hun ikke har råd til både hund og brullup er da ikke rart. Hun skal da ikke måtte la være å kjøpe hund.

Skulle hun holdt godt kjeft om hunden og ferien sin til bryllupet ditt var over? Når kunne hun fått lov til å fortelle deg om det da? Hadde hun bare skaffet seg hund uten å fortelle det til en av sine beste venner hadde det vel vært galt det også

[Gjest Gjest]

Så det synes jeg ikke var noen dårlig grunn overhodet.

Dersom du LESTE innlegget mitt så kunne du se at jeg heller ikke satte meg til doms over hennes prioriteringer selv om jeg trolig ville valgt annerledes selv. Det var nettopp det som var mitt poeng, at man ikke kan kategoriserer folks prioriteringer som "god grunn", "dårlig grunn", "feilaktig grunn" osv bare ut i fra ens egne prioriteringer.

[Kihn]

1. Svarfristen er ikke gått ut, så skjønner ikke hva du egentlig klager over der.

2. Jeg hadde ikke dratt til Malaysia i noe bryllup, uansett om jeg hadde hatt råd eller ikke, ettersom det ikke akkurat går an å kjøre hjem etter festen, for å si det sånn.

[Wilmapia]

Jeg synes det lukter Bridezilla lang vei! Venninna di må da få prioritere som hun vil- din dag er faktisk ikke det viktigste i verden.- Og både hunden og spisebordet er noe hun vil for alltid!

[Norbertine]

Jeg er på ingen måte sur. Det er forskjell på å være sur og skuffet. Jeg ønsker ikke å kontrollere hvorfor folk velger å ikke komme, for det har jeg jo ingenting med. Jeg bare merker at det stikker litt ekstra i kroppen når en av dine beste venner forteller deg at de virkelig ikke har råd, og noen dager etterpå fortelle deg alt de skal bruke pengene på. Jeg syns bare det er litt ufølsomt. Det er også venner som har sagt at de skal komme, men som har ombestemt seg, men ikke har greid å si ifra til oss(har hørt det fra andre felles venner).

Jeg skal gifte meg i Malaysia, så er veldig klar over at det koster penger.

Jeg synes faktisk ikke at du har rett til å være skuffet heller jeg. Nå har ikke jeg vært i Malaysia, men jeg regner med at det er snakk om en del penger. Hadde jeg blitt bedt på et bryllup dit, måtte jeg hatt utrolig god råd for å reise. For jeg hadde ikke prioritert bort mange feriedager, jeg hadde ikke prioritert bort ferie til Barcelona (kanskje sammen med kjæresten eller noen andre?), jeg hadde ikke droppet å kjøpe meg en hund jeg sikkert hadde ønsket meg lenge, og jeg hadde heller ikke droppet et fotokamera eller spisebord jeg trengte og kom til å ha glede av lenge. Så pengene jeg skulle bruke på bryllupet (og tapet av lønn for disse dagene/uken eller hva det er snakk om) måtte jeg da ha hatt i tillegg til alt dette. Når man skal ha bryllup så langt unna må man faktisk regne med at mange takker nei.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ikke helt hva det er du mener ikke er ærlig her?

Venninnen din har ikke råd. Hun skal bruke pengene sine på andre store ting, som hun gjerne har spart lenge til.

Hva er det du mener hun har vært uærlig om? Mener du at hun skulle latt være å kjøpe seg hund? Latt være å reise på ferie? Da hadde hun kanskje hatt råd. Men ville DU brukt hele ferien din et år på å reise til et sted du kanskje ikke hadde lyst å reise til? Ville du utsatt et hundekjøp, hvor du gjerne hadde stått i kø for å få tak i hunden, og kanskje måtte vente i månedsvis før det kom en ny hund?

Om du mener at hun burde avstått fra å bruke pengene på seg selv, så er du storforlangen.

Og om du IKK mener det, så skjønner du jo at hun ikke hadde råd fordi hun skulle bruke pengene på disse tingene.

Altså VAR hun ærlig da hun sa at hun ikke hadde råd. Hun spesifiserte bare ikke akkurat der og da hvorfor hun ikke hadde råd, og da hun gjorde det, så var det ufølsomt??

[Gjest Gjest]

Jeg synes det lukter Bridezilla lang vei! Venninna di må da få prioritere som hun vil- din dag er faktisk ikke det viktigste i verden.- Og både hunden og spisebordet er noe hun vil for alltid!

Utstoppet labrador på peishylla?