Avstandsforhold

[Gjest Anonymous]

Er det normalt å kjenne tvil og lure på om kjæresten er den rette når man bor 200 mil fra hverandre, og sees hver 6 uke?Vi snakkes på telefonen og mailer hver dag, men deltar jo ikke i hverandres liv..Noen erfaringer?

[Gjest Milah]

Selvfølgelig... Som du selv sier, man deltar ikke i hverandres liv i den grad som man ville ha gjort, hvis man bodde i nærheten av hverandre..

Og det blir jo litt vanskligere å bli ordentlig kjennt med hverandre..

[Gjest Lille My...]

Det tror jeg er veldig normalt. Personlig tror jeg ikke det er mulig å opprettholde et forhold på avstand over veldig lang tid.

Som du sier så deler man ikke hverdagene sammen, og man har lett for å utvikle seg i hver sin retning. Med forskjellige venner og forskjellige interesser.

Men for en periode burde det gå. Og særlig siden dere treffer hverandre jevnlig.

Men jeg tror det er viktig at man vet at det er for et begrenset tidsom man skal ha det slik, for på den måten har man et holdepunkt og noe å se frem til.

Men kjenner igjen følelsen du beskriver........

[Gjest Anonymous]

nå er vi på vei inn i samboerskap, men avstanden har fått meg til å tvile..

Hva skal jeg gjøre? Noen med erfaringer? Jeg er 27 og han er 26..

Hva om vi ikke er rett for hverandre? Da må jeg ut på markedet igjen, og jeg begynner jo å bli en gammel frøken..

[Gjest Anonymous]

og jeg begynner jo å bli en gammel frøken..

Vel, det er kanskje slik at "markedet" skrumpes inn når man nærmer seg 30..men jeg er over 30 år, og har faktisk aldri hatt lettere for å finne meg en kar..Tør snart ikke gå på byen lenger jeg..

Om det var det du tenkte på da............

[Gjest Embla s]

Du skal vel ikke "holde ut med ham" fordi du kanskje ikke finner noen andre?!

[Gjest Lille My...]

Du bør ikke flytte sammen med han...hvis du er i tvil.

Og særlig ikke hvis du gjør det fordi du er redd for å ikke finne noe annet.

Du burde jo gledet deg masse..og vært veldig forelsket..etter all ventingen..og endelig så skal dere flytte sammen.

Dere kan jo selvfølgelig prøve å flytte sammen, for så å se hvordan det går..men lurer litt på om du gjør det av de riktige grunnene da...

Forøvrig så er vel alltid et slikt skritt som å flytte sammen forbundet med litt skrekkbalndet fryd....det er jo et stort skritt for de fleste...

Tenk deg godt om..iallefall....