Er det mulig han har

[Gjest Gjest_lisbeth_*]

Jeg har ei venninne med en kjempekjekk og snill sønn på nå 10 år.

Grunnen til at jeg skriver her er fordi jeg lurer på om dette er normal oppførsel av en aktiv gutt i denne alderen, eller om det kanskje kan ligge noe mer bak hans måte å være på.

Vil bare si at jeg har jobbet en del år i barnehage, men jobber nå med barn i skolealder, hvor denne sønnen er, og måten hans å være på er mye mer, hva skal jeg si, voldsom, enn andre barn.

Han krever mye oppsyn da han har fort gjort for å bli ekstremt "gira" under lek, blir hardhent, dytter, voldsom, klarer ikke stoppe når de andre barna ikke vil mer, selv om han selv ser på det som lek og ikke er "slem."

Vi må fysisk gripe inn da han ikke reagerer på tilsnakk, vi har vanskelig for å få kontakt med han når han er så gira. Det er som om noe har "klikket" og han ikke klarer skru det av! Dårlig forklart, men.

Når vi griper inn (For det andre barnets skyld) blir han aggresiv, slår/biter/snakker stygt, sparker og slår i møbler og ting og det er umulig å snakke med han.

Han kan få annfall, altså raseri/ hyperventilering når det står på, men når han roer seg blir han verdens snilleste og virker veldig sårbar, og da har jeg så fryktelig vondt av han.

Han overdriver veldig under "rolig" lek hjemme hos meg også, som for eksempel når han vinner eller taper kaster han seg ned på gulv høylytt, overdreven bruk av kroppsbevegelser, o.l, ja altså veldig full av energi.

Han kan virke som har tics, slike ukontrolert blunking og kremting..

Kjeder seg fort, klarer ikke sitte stille å leke rolig lek selv om han egenltig har lyst, men blir rimelig kjapt rastløs og må lage litt action igjen, som for eksempel slå å sparke i ting..

Han ser ikke ut til å forstå at de andre barna får vondt, blir redd osv, og når vi prøver snakke med han virker det som det går inn det ene øret og ut det andre, han tar det ikke til seg, han bare "er sånn" på en måte.

Mine barn har nevt at de er "redd" for han, vil ikke leke med han...

Jeg prøvde ta det opp med venninden min en gang, men hun avfeide det med at han var alltid full av energi og at det ikke var noe problem så lenge han fikk utfolde seg litt..

Men for meg virker det ut som at det ligger noe mer bak selv om jeg er langt i fra noen spesialist. Jeg blir bare så lei meg når jeg ser hvor trist han er når disse raseriannfallene og det går over!

Det er kanskje ikke så mye jeg kan gjøre, jeg vet hun har fått slike tilbakemeldinger fra andre en oss også, men hun nekter å se det selv.

Jeg håper jeg tar feil, for guttungens skyld..

[absinthia]

Jeg synes at dette kan høres ut som adhd, har selv en sønn med diagnosen. Han stoppet iblant heller ikke i tide med ting, fordi han ble for gira og virket da ikke helt som om han "var hjemme i sitt eget hode" eventuelt at han hadde "satt seg fast" et sted i prosessen, selv om han ikke akkurat var så veldig voldsom. Jeg synes at du kanskje ikke trenger å legge vekt på at det kan være adhd, men ymte frempå til din venninne om at han kanskje bør utredes på en eller annen måte, fordi han ikke kommer til å få det bra med seg selv, når han agerer slik at andre barn blir redd ham eller synes at han er "rar". Dette kan føre til mobbing og utestenging.. noe som slett ikke er bra (...min bitre erfaring. Jeg har grått mange tårer fordi sønnen min liksom ikke passet inn og fikk gjennomgå en del både fra medelever og lærere før han fikk diagnosen adhd uten hyperaktivitet. Selv om det i det tilfelle var jeg som hadde en anelse om at det var "noe" ) Det er bedre å få sjekke unødvendig enn å finn ut at det er noe for sent. Personlig synes jeg at de fleste med adhd bare er litt morsommere og interessante enn de fleste andre... så jeg vil kanskje si at det også kan være en ressurs. Men jeg er vel antagelig inhabil ettersom det viste seg at en stor del av voksne og barn i slekta mi har adhd med eller uten hyperaktivitet.

[Gjest Gjest]

Han har også ticks..( kan være forferdelig plagsomt )

En mor plikter å gjøre alt for sitt barn, hun må inse realitet og få han utredet hos BUP.

[Gjest Gjest]

Jeg har ei venninne med en kjempekjekk og snill sønn på nå 10 år.

Grunnen til at jeg skriver her er fordi jeg lurer på om dette er normal oppførsel av en aktiv gutt i denne alderen, eller om det kanskje kan ligge noe mer bak hans måte å være på.

Vil bare si at jeg har jobbet en del år i barnehage, men jobber nå med barn i skolealder, hvor denne sønnen er, og måten hans å være på er mye mer, hva skal jeg si, voldsom, enn andre barn.

Han krever mye oppsyn da han har fort gjort for å bli ekstremt "gira" under lek, blir hardhent, dytter, voldsom, klarer ikke stoppe når de andre barna ikke vil mer, selv om han selv ser på det som lek og ikke er "slem."

Vi må fysisk gripe inn da han ikke reagerer på tilsnakk, vi har vanskelig for å få kontakt med han når han er så gira. Det er som om noe har "klikket" og han ikke klarer skru det av! Dårlig forklart, men.

Når vi griper inn (For det andre barnets skyld) blir han aggresiv, slår/biter/snakker stygt, sparker og slår i møbler og ting og det er umulig å snakke med han.

Han kan få annfall, altså raseri/ hyperventilering når det står på, men når han roer seg blir han verdens snilleste og virker veldig sårbar, og da har jeg så fryktelig vondt av han.

Han overdriver veldig under "rolig" lek hjemme hos meg også, som for eksempel når han vinner eller taper kaster han seg ned på gulv høylytt, overdreven bruk av kroppsbevegelser, o.l, ja altså veldig full av energi.

Han kan virke som har tics, slike ukontrolert blunking og kremting..

Kjeder seg fort, klarer ikke sitte stille å leke rolig lek selv om han egenltig har lyst, men blir rimelig kjapt rastløs og må lage litt action igjen, som for eksempel slå å sparke i ting..

Han ser ikke ut til å forstå at de andre barna får vondt, blir redd osv, og når vi prøver snakke med han virker det som det går inn det ene øret og ut det andre, han tar det ikke til seg, han bare "er sånn" på en måte.

Mine barn har nevt at de er "redd" for han, vil ikke leke med han...

Jeg prøvde ta det opp med venninden min en gang, men hun avfeide det med at han var alltid full av energi og at det ikke var noe problem så lenge han fikk utfolde seg litt..

Men for meg virker det ut som at det ligger noe mer bak selv om jeg er langt i fra noen spesialist. Jeg blir bare så lei meg når jeg ser hvor trist han er når disse raseriannfallene og det går over!

Det er kanskje ikke så mye jeg kan gjøre, jeg vet hun har fått slike tilbakemeldinger fra andre en oss også, men hun nekter å se det selv.

Jeg håper jeg tar feil, for guttungens skyld..

En mor kan ikke avfeie slik oppførsel. Jeg vil anta i en alder av ti år, så er det problemer i skolen, nabolag osv.

Minner mye på adhd, men det kan være andre ting. Eller så er ungen ekstremt bortskjemt, og skal ha viljen sin. Det kan være foreldre uten grenser, og som ikke ser problemet. kansje de ikke ser gutten, slik kan de påføre gutten problemer. Han får iallefall oppmerksomhet, selv om den er dårlig.

[Gjest paddehattehylle]

Hei!

Jeg syns du forklarte om gutten veldig godt, jeg. Har en bror med ADHD (og Tourettes) og har alltid vært interessert i å lære om lidelsene. Jeg syns høres ut som klassisk ADHD (og kanskje med Tourettes), men jeg vil jo selvsagt være forsiktig med å påstå dette per internett (og er jo heller ingen ekspert - men hvem er egentlig ekspertene? Ikke fastlegen i hvert fall - i de fleste tilfeller..)

Jeg tenkte på det med tics. Det kan være at han har Tourettes syndrom (i tillegg til evt ADHD). Eller forbigående ticslidelse (transient tic disorder - gjelder tics med kort varighet). Hvis det er bare vokale ELLER motoriske tics, og varer lenge (husker ikke helt hvor lenge), kan det være kronisk ticslidelse (chronic tic disorder), og hvis det er vokale OG motoriske tics som varer i mer enn 12 mndr, er det nok Tourettes.

Tourettes trenger ikke å innebære noe annet enn tics (som kan være ille nok i seg selv, hvis ticsene blir uttalte nok) - men lidelsen kan også opptre sammen med andre lidelser. Tourettes og ADHD sammen er faktisk ganske vanlig (noen kaller det da "Tourettes pluss"). Annen komorbiditet (="samtidig sykdom") kan være OCD (tvangstanker/handlinger), lærevansker, raserianfall... og mye mer som jeg ikke kommer på i farten.

Du spurte jo om han hadde ADHD, ikke Tourettes, men jeg ser at jeg skrev mest om Tourettes likevel, da det er det jeg kan mest om.

Men er helt enig i at han burde blitt tatt tak i på en god måte og i det minste bli utredet. All ære til deg som har øyne som ser. Og igjen, ja, det høres veldig ADHD-ete ut.

PS - har han noen søsken? Hvordan oppfører han seg i så fall mot det/dem?

[Gjest TS]

Takker for svar!

Tidligere hadde jeg kontakt med en familie som hadde barn med tourette og nr to med adhd, og denne gutten jeg snakker om minner veldig om han med adhd men da med tics i tillegg. Ser noen dager er værre enn andre, men som jeg husker den forrige guttungen sa var de ekstra ille de dagene han var sliten og ikke klarte å "kontrolere" dette.. Men han hadde ikke dene utagerende måten å være på som broren med adhd.

Denne guttungen har en storebror som er voksen og flytten hjemmefra. Men de dagene han kommer på besøk gleder guttungen seg så voldsomt at han blir overivrig og "masete/klengete" og klarer ikke slutte selv om broren sier klart i fra at han må roe seg.

Storebror må bli sint, og fysisk få han til å stoppe, og hvis ikke det hjelper blir han sendt på rommet av en sint mor som mener han må oppføre seg.. :/

Har sett selv at det nesten har blitt en kamp mellom de to, og det er alltid en ulykkelig lillebror som blir sendt på rommet fordi han ikke har klar å styre reaksjonene/ gleden over å se han igjen..

Jeg vet han har problemer med andre barn på skolen da rykter (uff) forteller at han er "gæern," og jeg kan kan ikke skjønne at skolen ikke har tatt det opp med henne! Dette er noe hun selv sier, om det er sant vet jeg ikke.

Jeg har ikke nevnt spesifikt hva jeg tror da hun blånekter for at han "er syk,"

men spurt tilfeldig om hvorfor hun tror han reagerer som han gjør og diverse.

Jeg aner ikke hvordan jeg skal gå frem for å få fram at hun bør få han sjekket, da dette egentlig virker som et meget ømfintelig tema for henne!

Han gleder seg ofte til å komme hit på besøk, og i noen tilfeller vist meg stor tillit gjennom å la meg ta del i ting som er privat for han. Han vet han kan "være seg selv" hos meg. Jeg klarer ikke helt å, hva skal jeg si, behandle han slik som med mine unger, da det er så tydelig at jeg må gå frem på en helt annen måte når det gjelder han! Og jeg merker så godt at han slapper av når han føler han blir forstått, vanskelig å forklare, men jeg er glad i gutten og klarer ikke se på at det skal fortsette sånn..

[absinthia]

Hm.. det finnes en lang liste over kjente mennesker med adhd/add-diagnoserb flere steder ute på nettet, hvor det opptrer vitenskapsfolk, musikere, skuespillere osv. i fleng. Kanskje temaet blir mindre betent om hun ser at verden antagelig hadde hatt mindre nyskaping, dersom adhd/add ikke fantes.

Slitsomt, ja! .. men absolutt ikke noen katastrofe om man får hjelp i rett øyeblikk.

Når det gjelder rykter som blir satt ut av andre barn og voksne, merket jeg at de ble nesten helt borte da min sønn fikk et navn å sette på det.

[Mixelite]

Slik adferd kan også skyldes matintoleranse. Ta en titt på http://www.npif.no