Er utseendet ALT?

[Gjest Gjest_*Lene*_*]

Jeg er skuffet,skuffet ,VELDIG skuffet....Det virker som om det bare er utseendet som teller i dagens samfunn og at man på en måte "lider" når man ikke har utseende med seg,og spesielt når man er dame,for konkurransen er så STOR.

Jeg er ei dame i slutten av 20-årene ,med et helt ok utseende,men på ingen måte et fint utseende.Og det hjelper lite at jeg har høy IQ ,har høyere utdanning,er snill ,bryr meg om andre og er veldig hjelpsom .Hva hjelper det da når man ikke har utseendet med seg og man er på sjekkeren??? INGENTING.....for konkurransen er stor,og menn ser selvfølgelig på de allerpeneste (og gjerne sminkede og med fine klær) jentene.....de ser vel ikke på meg,som er en grå mus i forhold til alle disse "supermodellene" .Jeg er tynn (bruker størrelse 34-36) og det er vel bra,jeg er fornøyd med kroppen min .Men ansiktet er ikke pent.Selv om jeg er såpass "gammel" sliter jeg enda med urenheter og kviser,og i tillegg må jeg bruke briller,jeg har brune øyne og rødbrunt hår (altså ikke noe spennende)...

Jeg vet hva de fleste skal si: at jeg må begynne å sminke meg,bruke andre klær osv osv...men dette er ikke min stil,og jeg føler at jeg ikke er meg selv heller,for jeg har alltid hatt en naturlig look.Men jeg er bare så skuffet over at jeg ikke får så mye oppmerksomhet....Noen menn har vært ærlige med meg og har sagt det rett ut

: "du er ikke pen og uansett hvor mye du prøver så vil du aldri bli det heller,og du må ikke gå etter pene mannfolk heller ,for da har du ikke sjangs,og kast brillene dine hvis du vil finne deg en mann"........

[Gjest Infralove]

Jeg vet hva de fleste skal si: at jeg må begynne å sminke meg,bruke andre klær osv osv...men dette er ikke min stil,og jeg føler at jeg ikke er meg selv heller,for jeg har alltid hatt en naturlig look.

Du skal sjølvsagt ikkje prøve å vere noko du ikkje er. Men sjølv om du bruker briller, så finst der vel massevis av meir elegante briller du kan ha. Alle briller er då ikkje stygge.

Og du kan då ha fine kle som passar til din smak/ stil? Eg syns ikkje der er noko motsetning mellom naturleg look og fine kle.

Men om du vil beholde din look, så er det jo berre å gjere det. Men du må vere klar over at du då ikkje vil appellere til alle. Dette er ikkje negativt i seg sjølv (infralove er veldig glad for den funksjonen).

Eg trur muligens ditt største "problem" når det gjelder å få oppmerksomhet frå mannfolk, er den dårlege sjølvtillita di. Sjølvtillit er veldig viktig.

Men jeg er bare så skuffet over at jeg ikke får så mye oppmerksomhet...

Så då får du faktisk oppmerksomhet?

: "du er ikke pen og uansett hvor mye du prøver så vil du aldri bli det heller,og du må ikke gå etter pene mannfolk heller ,for da har du ikke sjangs,og kast brillene dine hvis du vil finne deg en mann"........

Slike må du berre heve deg over.

Og om du ser deg litt rundt, så ser du raskt at det ikkje berre er dei modellfine som har kjærest. Det er mogleg for alle. Men eg syns det er litt for lett å seie at alle som går etter dei pene damene er overflatiske. Sjølv om man likar nokon som er pen, så betyr ikkje det at det er det einaste som har noko å sei.

[ilcrappo]

Jeg er skuffet,skuffet ,VELDIG skuffet....Det virker som om det bare er utseendet som teller i dagens samfunn og at man på en måte "lider" når man ikke har utseende med seg,og spesielt når man er dame,for konkurransen er så STOR.

Jeg er ei dame i slutten av 20-årene ,med et helt ok utseende,men på ingen måte et fint utseende.Og det hjelper lite at jeg har høy IQ ,har høyere utdanning,er snill ,bryr meg om andre og er veldig hjelpsom .Hva hjelper det da når man ikke har utseendet med seg og man er på sjekkeren??? INGENTING.....for konkurransen er stor,og menn ser selvfølgelig på de allerpeneste (og gjerne sminkede og med fine klær) jentene.....de ser vel ikke på meg,som er en grå mus i forhold til alle disse "supermodellene" .Jeg er tynn (bruker størrelse 34-36) og det er vel bra,jeg er fornøyd med kroppen min .Men ansiktet er ikke pent.Selv om jeg er såpass "gammel" sliter jeg enda med urenheter og kviser,og i tillegg må jeg bruke briller,jeg har brune øyne og rødbrunt hår (altså ikke noe spennende)...

Jeg vet hva de fleste skal si: at jeg må begynne å sminke meg,bruke andre klær osv osv...men dette er ikke min stil,og jeg føler at jeg ikke er meg selv heller,for jeg har alltid hatt en naturlig look.Men jeg er bare så skuffet over at jeg ikke får så mye oppmerksomhet....Noen menn har vært ærlige med meg og har sagt det rett ut

: "du er ikke pen og uansett hvor mye du prøver så vil du aldri bli det heller,og du må ikke gå etter pene mannfolk heller ,for da har du ikke sjangs,og kast brillene dine hvis du vil finne deg en mann"........

Utseende er definitivt ikke alt. Det er faktisk ikke engang det viktigste. Dessuten så er mitt generelle inntrykk at jenter har en lei tendens til å undervurdere seg selv og sitt utseende.

[MonicaR]

Vel.. Hva skal jeg si...

Utseendet er absolutt IKKE alt.....

Jeg er 180 høy.. Litt overvektig... Bruker briller innimellom.. Bruker aldri sminke... Er vel "normal" utseendemessig....

Men sliter IKKE med oppmerksomhet..

Og dette VET jeg av erfaring:

Det har med utstråling og selvtillit å gjøre...!!

I ungdommen var jeg sjenert - nettopp grunnet høyde og litt overvekt.. Jeg er IKKE fet, da - men ikke slank heller...

Når JEG ikke utsråler tilfredshet, så fikk jeg heller ikke særlig oppmerksomhet...

Nå har det seg sånn at erfaringer og oppleverlser i livet har GJORT meg tilfreds med meg selv og jeg utstråler selvsikkerhet og ro - men uten å være "kjedelig" av den grunn.

Men så har jeg testet litt.. Hvordan ting blir når jeg ENDRER oppførsel når jeg er ute blandt folk.. Og FY SØØØREN det har mye å si...

Jeg kan bli veggpryd på sekundet om det passer meg sånn... Altså INGEN legger merke til meg...

Og jeg kan oppnå det motsatte... og få en MASSE oppmerksomhet og liv rundt meg....

Så dette sier seg selv: Utseendet teller egentlig ikke særlig mye - men utstråling gjør...!!

Jeg husker også særlig godt på ungdomsskolen.. Det var en jente der som jeg var venninne med... Hun var IKKE pen.. Men på en eller annen måte fikk hun ALLTID de mest populære guttene.. Og når jeg ser tilbake i dag - 17-18 år etter - så ser jeg TYDELIG hvorfor...

Det var jo ikke andre enn henne som LAGET LIV, som fikk ALLE til å le, som var mest humørfyldt og ga nå F i at hun ikke var blandt de peneste....!!

Hun fikk oppmerksomheten.. Hun fikk de "pene" guttene og de "ettertraktede" venninnene...

Og jeg tror faktisk fullt og helt på at om man TØR å være frempå, (uten å gjøre seg til, da) så blir man populær og godt likt og attraktiv - uansett hvordan man ser ut..

Men selvsagt krever det "sosiale antenner" også....

[*melis*]

Vel.. Hva skal jeg si...

Utseendet er absolutt IKKE alt.....

Jeg er 180 høy.. Litt overvektig... Bruker briller innimellom.. Bruker aldri sminke... Er vel "normal" utseendemessig....

Men sliter IKKE med oppmerksomhet..

Og dette VET jeg av erfaring:

Det har med utstråling og selvtillit å gjøre...!!

I ungdommen var jeg sjenert - nettopp grunnet høyde og litt overvekt.. Jeg er IKKE fet, da - men ikke slank heller...

Når JEG ikke utsråler tilfredshet, så fikk jeg heller ikke særlig oppmerksomhet...

Nå har det seg sånn at erfaringer og oppleverlser i livet har GJORT meg tilfreds med meg selv og jeg utstråler selvsikkerhet og ro - men uten å være "kjedelig" av den grunn.

Men så har jeg testet litt.. Hvordan ting blir når jeg ENDRER oppførsel når jeg er ute blandt folk.. Og FY SØØØREN det har mye å si...

Jeg kan bli veggpryd på sekundet om det passer meg sånn... Altså INGEN legger merke til meg...

Og jeg kan oppnå det motsatte... og få en MASSE oppmerksomhet og liv rundt meg....

Så dette sier seg selv: Utseendet teller egentlig ikke særlig mye - men utstråling gjør...!!

Jeg husker også særlig godt på ungdomsskolen.. Det var en jente der som jeg var venninne med... Hun var IKKE pen.. Men på en eller annen måte fikk hun ALLTID de mest populære guttene.. Og når jeg ser tilbake i dag - 17-18 år etter - så ser jeg TYDELIG hvorfor...

Det var jo ikke andre enn henne som LAGET LIV, som fikk ALLE til å le, som var mest humørfyldt og ga nå F i at hun ikke var blandt de peneste....!!

Hun fikk oppmerksomheten.. Hun fikk de "pene" guttene og de "ettertraktede" venninnene...

Og jeg tror faktisk fullt og helt på at om man TØR å være frempå, (uten å gjøre seg til, da) så blir man populær og godt likt og attraktiv - uansett hvordan man ser ut..

Men selvsagt krever det "sosiale antenner" også....

Må bare si at jeg er 100% enig i dette, utstråling har vannvittig mye å si, mye mer enn jeg tror mange er klar over. Jeg har merket det samme fenomenet som MonicaR, de gangene jeg er ute på byen og er i supert humør, slapper av og er full av selvtillit får jeg alltid mye oppmerksomhet og komplementer for utseendet, mens på dager hvor jeg er stille og føler meg utilpass er det få eller ingen som tar kontakt. Merker jo også at det er utstrålingen jeg faller for hos det motsatte kjønn, ettersom menn jeg ikke legger spesielt merke til i utgangspunktet kan bli nydelige når jeg blir litt bedre kjent med dem.

I tillegg vet jeg om mange utadvendte, sprudlende jenter som lager liv og røre rundt seg som kan velge og vrake blant modellpene menn selv om de ikke er spesielt pene. Så moralen er: jobb med utstrålingen, ikke bare utseendet

[Perhaps]

Og det hjelper lite at jeg har høy IQ.

Jeg tror ikke menn nødvendigvis behøver høy IQ hos kvinnelige partnere. Men se på Jonas Gahr Støre, han har sikkert valgt etter IQ?!

Det finnes sikkert en hel del menn som går etter høy IQ hos kvinner og synes det er tiltrekkende. Men du finner de kanskje ikke i baren en fredags kveld. Hva med medlemmer i sjakklubben, Mensa, vitenskapsklubber osv. kanskje du finner attraktive menn som tenner på høy IQ der?

[Gjest Gjest_meg_*]

Nei, utseende er _ikke_alt! Nå er jeg kvinne, men jeg kan ta et eksempel med meg selv. En i min bekjentskapskrets er det jeg vil kalle modellpen, snill og ikke kvalmt selvgod til tross for sin gode look (har en del erfaring med at veldig pene folk også er veldig selvgode). Han er interessert i meg, men jeg overhodet ikke i han. (Selv tror jeg jeg kan klassifiseres som ganske pen om det har noe å si)

Derimot er jeg veldig tiltrukket av en som har utstråling og humor i massevis, men som ikke egentlig kan kalles pen. Nå er jeg ikke mann, men jeg vil gjette at det kan gå motsatt vei også....

[Gjest Gjest]

Det du skriver her er ganske ulogisk. Du er mindre pen og pynter deg ikke, men går allikevel "på sjekkeren". Vel, "på sjekkeren" er det stort sett utseendet det handler om. "På sjekkeren" vil du møte mange overflatiske menn, og menn som kun er ute etter én ting - en dame de kan bruke for sex og ikke noe mer.

Jeg har en venninne som aldri har fått noe særlig oppmerksomhet fra gutter. Hun har hatt kviser, umoderne briller, regulering og er litt overvektig. Hun har også noen "nerdete" interesser. Hun har også slitt i mange år med dårlig selvtillit, og når man er usikker på seg selv kan det ofte oppfattes som uinteressert av andre. Hun fant kjærligheten på internett! Hverken hun eller mannen hennes har vært noen fans av å sjekke på byen, og det har ikke vært lett for noen av dem å finne noen de kan dele sine interesser med. Sånn sett er nettsjekking genialt - man blir kjent med personligheten før man ser utseendet, og hvis man allerede liker personligheten er det større sjanser for også å like utseendet.

Du har den holdningen som jeg hadde på ungdomsskolen. Jeg mente at en naturlig look var det beste, og trodde oppriktig på at gutter likte det. Men ingen gutter likte meg (ihvertfall trodde jeg ikke det). Som 17-åring fikk jeg noen nye venner og begynte å gå på byen med dem. Jeg fant ut at hvis jeg smilte og danset, strømmet guttene på. Så jeg smilte og danset og fikk mer selvtillit, og etterhvert klarte jeg å sjekke opp hvem det skulle være. Den kjekkeste gutten i lokalet om det så skulle være. Etterhvert endret jeg klesstil noe, og begynte å bruke mer sminke. Og jeg er fortsatt meg selv! Jeg har bare litt mer selvtillit. Denne selvtilliten hjelper meg også i arbeidslivet. Jeg tør mer å stå foran forsamlinger, jeg tør å snakke med sjefer og jeg tør å kreve noe fra dem.

Det er ikke sant at du ikke kan bli pen. Du kan fikse deg opp litt, det kan alle. Helt seriøst så tenker jeg noen ganger om usikre jenter som ikke fikser seg at hvis du bare hadde fikset deg litt så hadde du sett hvor pen du egentlig er, og utstrålt det til andre også. Eller så må du sjekke opp stygge menn. Er du villig til å gjøre det?

[Gjest Charming]

For noen fæle menn du har kommet borti som sier sånt til deg da?

Utseendet er ikke alt. Men noen mennesker har det med å dømme folk etter det beklageligvis. Særlig når folk er ute på byen osv så har de jo ikke annet en utseendet å gå etter når de ser en jente.

Og HUSK at det noen anser som pent, er stygt for andre og motsatt. Mange ganger jeg har vært med kompiser og pekt ut ei jente jeg synes var så utrolig pen, og de bar ehar kikket rart på meg - og pekt ut ei de synes var pen som jeg synes var kjempestygg. Det er litt godt å vite da. At smaken ER faktisk ulik.

Dessuten, du kan tenke på at den idioten som sa til deg:

"du er ikke pen og uansett hvor mye du prøver så vil du aldri bli det heller,og du må ikke gå etter pene mannfolk heller ,for da har du ikke sjangs,og kast brillene dine hvis du vil finne deg en mann"

- vær glad han sa det, selv om det var sårende å høre. Han hadde åpenbart en annen smak enn mange andre i denne verden. Og en mann som er så overfladisk at han i det hele tatt tørr å tenke en sånn tanke ville ikke JEG hatt noe å gjøre med hvertfall!

Tenk så mange fisker det er i havet. Og tenk hvor ofte du ser par der du mener den ene eller den andre parten er "såå mye penere" enn den andre. Sånn vil det alltid være, fordi vi har så ulikt syn på hva som er pent og "stygt".