Dilemma rundt romfordeling

[Gjest Gjest_Trude_*]

Jeg og min mann har ingen barn sammen, men han har en datter på 14 år som er hos oss annenhver helg pluss annenhver skoleferie (da reiser vi ofte bort) og ellers hvis hun ønsker det. Vi har begge gjort det veldig klart for henne at vi begge svært gjerne vil at hun skal bo mer hos oss, gjerne på heltid om hun selv skulle ønske det. Men hun foretrekker å bo mest hos sin mor, delvis fordi hun da er nær venninnene sine, men også fordi hun og moren har et nærere forhold enn hun har med faren sin. Vi respekterer hennes valg.

Nå skal vi bli fosterforeldre til ei jente på 12. Og nå lurer vi litt på hvordan vi skal løse romfordelingen.

Vi har tre soverom. To av dem er "normalt" store, mens det tredje er bittelite og har akkurat plass til en enkelseng og en kommode.

Jeg og mannen har det ene store rommet, datteren hans har det andre. Det lille rommet står ledig.

Vi har to valg:

1: La datteren beholde det store rommet (som da vil stå tomt ca 26 dager hver måned, hun bruker det 4-5 dager hver mnd) og la fosterdatteren på 12 få det bittelille rommet. (Rommet er stort nok og godkjent av barnevernet)

2: La datteren flytte inn på det lille rommet, siden hun likevel ikke er så ofte hos oss og heller ikke har mange ting hos oss, og la fosterdatteren få det store rommet.

Vi føler at uansett hva vi gjør så blir det feil. Hvis fosterdatteren må bo på det lille rommet virker det feil fordi et mye større rom står ledig rett ved siden av. Men hvis vi lar mannens datter få det lille rommet så føles det feil fordi hun har en mer rettmessig plass i hjemmet enn et fosterbarn som "kommer utenfra og tar over rommet hennes", hvis vi ser det fra 14-åringens side.

Vi vil ikke at noen skal føle seg tilsidesatt eller urettferdig behandlet. Men det blir på en måte urettferdig uansett hva vi gjør.

Er det noen som har gode råd til oss?

PS: Vi skulle gjerne tatt det lille rommet selv, men det er ikke plass til en dobbeltseng der inne. Vi har ingen andre muligheter, ingen tv-stue som kan bli gjort om til soverom, ingen muligheter for å slå ned vegger for å gjøre rommet større eller lignende.

[thapara]

Hva sier 14-åringen selv? Synes på en måte det blir feil å ta fra henne rommet hun allerede har, om hun ikke vil det selv.

[Gjest Gjest]

Jeg ville helt klart gitt fosterbarnet det største rommet. Datteren til din samboer er der jo bare annenhver helg. Da trenger hun ikke så mye saker inne på rommet sitt at hun trenger et stort rom. Fosterbarnet som skal bo hos dere på heltid trenger plassen mye mer enn det hun gjør. Hun har jo et rom med alle sakene sine hos mor.

Fosterbarnet vil jo gjerne trenge en pult på rommet sitt til å gjøre lekser på, i tillegg til at han/hun bør ha plass til å ha et par venner på besøk der inne.

En 14-åring bør være gammel nok til å skjønne dette. Har dere snakket med henne om det? Det kan jo hende hun ikke har noe imot å ta det mindre rommet, siden det jo bare er snakk om 4-5 dager i måneden.

[Gjest Gjest_Trude_*]

Hva sier 14-åringen selv? Synes på en måte det blir feil å ta fra henne rommet hun allerede har, om hun ikke vil det selv.

Vi har ikke snakket med henne om romfordelingen ennå. Det er ennå litt tid før 12-åringen flytter til oss. Vi tenker at det lille rommet er ok for fosterbarnet (det er jo det ifølge barnevernet), så får vi eventuelt endre på det etter hvert når vi har funnet en lur måte å fremlegge dette på overfor datteren.

Som nevnt i startinnlegget så føles det feil å ta rommet fra datteren ja, men det føles også feil at et stort rom skal stå ubrukt største delen av tida. Så vi føler oss veldig i villrede her.

[Gjest Gjest]

Sett dere ned med 14 åringen å snakk litt med henne om det, hvilke tanker hun har, kan være hun ikke bryr seg så mye om hun får et mindre rom når hun er hos dere, for hun har jo hovedbase hos sin mor, og da kansje med stort nok rom!?

[flickan]

Støtter forslaget om å spørre 14-åringen. Jeg hadde vært voksen nok til å skjønne den problemstilingen da jeg var 14 år. Kansje kan hun evt få en ny ting på rommet om hun nøler litt. En Tv, nytt stereo eller noe..

[space]

Jeg ville helt klart gitt fosterbarnet det største rommet. Datteren til din samboer er der jo bare annenhver helg. Da trenger hun ikke så mye saker inne på rommet sitt at hun trenger et stort rom. Fosterbarnet som skal bo hos dere på heltid trenger plassen mye mer enn det hun gjør. Hun har jo et rom med alle sakene sine hos mor.

Fosterbarnet vil jo gjerne trenge en pult på rommet sitt til å gjøre lekser på, i tillegg til at han/hun bør ha plass til å ha et par venner på besøk der inne.

En 14-åring bør være gammel nok til å skjønne dette. Har dere snakket med henne om det? Det kan jo hende hun ikke har noe imot å ta det mindre rommet, siden det jo bare er snakk om 4-5 dager i måneden.

Helt enig med gjest.

[Gjest Gjest_Trude_*]

Jeg ville helt klart gitt fosterbarnet det største rommet. Datteren til din samboer er der jo bare annenhver helg. Da trenger hun ikke så mye saker inne på rommet sitt at hun trenger et stort rom. Fosterbarnet som skal bo hos dere på heltid trenger plassen mye mer enn det hun gjør. Hun har jo et rom med alle sakene sine hos mor.

Fosterbarnet vil jo gjerne trenge en pult på rommet sitt til å gjøre lekser på, i tillegg til at han/hun bør ha plass til å ha et par venner på besøk der inne.

En 14-åring bør være gammel nok til å skjønne dette. Har dere snakket med henne om det? Det kan jo hende hun ikke har noe imot å ta det mindre rommet, siden det jo bare er snakk om 4-5 dager i måneden.

Jeg er enig med deg, men litt usikker på om 14-åringen vil skjønne dette. Hun er i en litt navlebeskuende fase av livet nå. Hun har ikke så lett for å se at verden handler om andre enn henne. Jeg er redd hun vil føle at vi skyver henne unna til fordel for en fremmed.

Vanskelig dette her.

[Gjest Gjest]

Å putte et fosterbarn inn i et knøttlite rom, hvor hun ikke har plass til annet enn en kommode og en seng synes jeg ikke er en god idé. Hun får jo ikke noe særlig plass hvor hun kan være for seg selv.

Jeg ville følt meg skikkelig annenrangs om jeg måtte bo på et "kott", mens et stort rom sto tomt rett ved siden av 26 dager i måneden... Da sier dere jo at det er viktigere at datteren deres har det behagelig de 4 dagene hun er der, enn at hun som bor der hver bidige dag har det behagelig.

Datteren deres har jo et rom hos moren. Hun har mye mindre behov for et stort rom hos dere enn det barnet som skal bo hos dere fast, og som ikke har noe annet sted å være.

Det er nok kjipt å måtte gi fra seg det store rommet, men en 14-åring bør tåle det.

[Gjest Gjest_Trude_*]

Støtter forslaget om å spørre 14-åringen. Jeg hadde vært voksen nok til å skjønne den problemstilingen da jeg var 14 år. Kansje kan hun evt få en ny ting på rommet om hun nøler litt. En Tv, nytt stereo eller noe..

En bestikkelse kan kanskje hjelpe.

Jeg er ganske sikker på at hun ikke vil gå frivillig med på å bytte rom. Helt sikker kan jeg naturligvis ikke være. Det er veldig kjekt å høre hva andre mener om dette.

Jeg tenker at hvis vi snakker med 14-åringen og lar henne bestemme, så er det stor fare for at hun velger å beholde det store rommet. Og da er det for sent for oss å si at hun MÅ bytte, hvis vi først har latt henne få inntrykk av at hun kan vurdere dette selv.

[Gjest Gjest_Trude_*]

Å putte et fosterbarn inn i et knøttlite rom, hvor hun ikke har plass til annet enn en kommode og en seng synes jeg ikke er en god idé. Hun får jo ikke noe særlig plass hvor hun kan være for seg selv.

Jeg ville følt meg skikkelig annenrangs om jeg måtte bo på et "kott", mens et stort rom sto tomt rett ved siden av 26 dager i måneden... Da sier dere jo at det er viktigere at datteren deres har det behagelig de 4 dagene hun er der, enn at hun som bor der hver bidige dag har det behagelig.

Datteren deres har jo et rom hos moren. Hun har mye mindre behov for et stort rom hos dere enn det barnet som skal bo hos dere fast, og som ikke har noe annet sted å være.

Det er nok kjipt å måtte gi fra seg det store rommet, men en 14-åring bør tåle det.

Jeg er helt enig med deg i argumentene for å gi fosterbarnet det store rommet. Det er det vi helst vil. Men så var det det med å ikke la 14-åringen føle at hun blir skjøvet ut i kulda.

Det slo meg nå at vi kan jo tilby jentene å dele rom? Og så ha det lille rommet som "gjesterom" der 14-åringen kan trekke seg tilbake når hun vil være alene. Da vil hun kanskje velge å flytte inn der selv for å få privatliv?

Hadde det vært en veldig manipulativ måte å gjøre det på? :klø:

[Gjest tidligere fostermor]

Her ville jeg ikke gitt henne noe valg. Det er ikke opp til henne å bestemme hvordan romfordelingen i huset skal være. Hun har selv valgt å ha hovedbase hos moren, mens fosterbarnet ikke har noe valg. Derfor er det fosterbarnets velvære som skal være viktigst i denne situasjonen.

Og det er ikke akseptabelt for fosterbarnet å bo på et knøttlite rom. Jeg synes det er rart at barnevernet har godkjent dette.

[Gjest Gjest]

En bestikkelse kan kanskje hjelpe.

Jeg er ganske sikker på at hun ikke vil gå frivillig med på å bytte rom. Helt sikker kan jeg naturligvis ikke være. Det er veldig kjekt å høre hva andre mener om dette.

Jeg tenker at hvis vi snakker med 14-åringen og lar henne bestemme, så er det stor fare for at hun velger å beholde det store rommet. Og da er det for sent for oss å si at hun MÅ bytte, hvis vi først har latt henne få inntrykk av at hun kan vurdere dette selv.

Ikke la 14-åingen bestemme. Det er deres hus, og dere som bestemmer hvilket rom hvem skal bo på. Dere kan snakke med 14-åringen, forklare situasjonen, og høre hva hun synes om å bytte rom. Forbered henne på at hun kanskje må gi opp rommet sitt. Men ikke la henne bestemme.

Hun kan ha godt av å lære at andre også har behov, og at ikke alt skal kretse om henne. Om dere er påpasselige med å vise hvor glad dere er for at hun kommer til dere i helgene, så tror jeg nok ikke hun føler seg så veldig skjøvet ut i kulden (annet enn som ren fjortissmelodramatikk og spill for galleriet )

[Gjest Gjest]

Jeg er helt enig med deg i argumentene for å gi fosterbarnet det store rommet. Det er det vi helst vil. Men så var det det med å ikke la 14-åringen føle at hun blir skjøvet ut i kulda.

Det slo meg nå at vi kan jo tilby jentene å dele rom? Og så ha det lille rommet som "gjesterom" der 14-åringen kan trekke seg tilbake når hun vil være alene. Da vil hun kanskje velge å flytte inn der selv for å få privatliv?

Hadde det vært en veldig manipulativ måte å gjøre det på? :klø:

For fosterbarnets skyld er det ikke en god idé. Fosterbarnet skal ha et rom for seg selv. Husk at fosterbarn er veldig sårbare, og kan trenge et eget rom å trekke seg tilbake på. Fosterbarn må få privatliv, og et rom for seg selv.

14-åringen har ikke vondt av å bo på et lite rom 4 dager i måneden. Hun må lære seg at det er andre mennesker enn henne i verden. Å måtte bytte rom er ikke akkurat å skyve henne ut i kulden.

[Gjest tidligere fostermor]

Jeg er helt enig med deg i argumentene for å gi fosterbarnet det store rommet. Det er det vi helst vil. Men så var det det med å ikke la 14-åringen føle at hun blir skjøvet ut i kulda.

Det slo meg nå at vi kan jo tilby jentene å dele rom? Og så ha det lille rommet som "gjesterom" der 14-åringen kan trekke seg tilbake når hun vil være alene. Da vil hun kanskje velge å flytte inn der selv for å få privatliv?

Hadde det vært en veldig manipulativ måte å gjøre det på? :klø:

Nei du kan ikke gjøre det på denne måten. Fosterbarnet trenger sitt eget rom og privatliv.

14åringen blir ikke skjøvet ut i kulda fordi hun må bytte rom. Det er det minste problemet dere kommer til å stå overfor. Det som kan bli et problem er at hun kan føle at det blir for lite fokus på henne, pga at det fosterbarnet bringer med seg av utfordringer. Men det er det mulig å overkomme.

Dere må bare passe på at dere lager tid nok til henne som bare er hennes tid.

[Store My]

Her ville jeg ikke gitt henne noe valg. Det er ikke opp til henne å bestemme hvordan romfordelingen i huset skal være. Hun har selv valgt å ha hovedbase hos moren, mens fosterbarnet ikke har noe valg. Derfor er det fosterbarnets velvære som skal være viktigst i denne situasjonen.

Jeg er helt enig.

Ved å la 14-åringen beholde rommet hun bor sporadisk på sender dere et veldig feil signal til fosterdatra, nemlig at den biologiske dattera er viktigere enn henne, selv om dere ikke mener det. Dersom fosterdatra hadde vært et av deres bioligiske barn som ville flytte inn for godt, hadde dere aldri i verden latt denne bo på det lille rommet, mens 14-åringen som bor der sporadisk beholdt det store.

Endret 14. januar 2009 av plingo

[Gjest pasta]

Hva med at dere selv tar det lille rommet?? dersom dere klarer få inn en seng som er passe til to?

Her har vi d minste rommet, vi sover jo bare der og behøver da strengt tatt ikke det største soverommet:)

[Gjest Gjest]

Hva med at dere selv tar det lille rommet?? dersom dere klarer få inn en seng som er passe til to?

Her har vi d minste rommet, vi sover jo bare der og behøver da strengt tatt ikke det største soverommet:)

Ts har tidligere skrevet at det ikke er plass til dobbeltseng, så det er ikke et alternativ.

Fosterbarnet skal ikke måtte føle seg som en inntrenger og annenrangs beboer. Noe hun antageligvis vil gjøre om dere putter henne inn på et "kott" av et soverom, mens det er et stort soverom ledig 26 av 30 dager i måneden.

[Gjest Gjest]

Hva med at dere selv tar det lille rommet?? dersom dere klarer få inn en seng som er passe til to?

Her har vi d minste rommet, vi sover jo bare der og behøver da strengt tatt ikke det største soverommet:)

Hva med å lese gjennom tråden før du svarer?

Ts har allerede skrevet at rommet er for lite til å få inn ei dobbeltseng.

[Gjest Kinna]

Jeg hadde tatt det lille rommet selv og heller kjøpt en smalere seng.

Hvis dere vil ha et normalt godt forhold til datteren hans så hadde jeg ikke avspist henne med det lille rommet. Hun må jo føle seg skikkelig uvelkommen.