Vi som er single

[Gjest bellarosa]

Er vi som er single så triste?

Bare legg merke til postene på forumet her. Dårlig selvtillitt, ensomme, håpløse, stygge osv.

Hvorfor ikke gjøre noe bra ut av situasjonen? Nyte singellivet, prøve å se det som noe positivt istedetfor den desperate jakten hvert ledige minutt av dagen Satt på spissen.

Kjærligheten kommer når den kommer. Jo hardere vi prøver jo vanskeligere er det virker det som.

De fleste av oss vil møte den, og da tar personen oss som akkurat den du er, og det er nettopp derfor h*n liker akkurat deg!

En eller annen plass der ute er du.. jeg venter på deg, men i mellomtida skal jeg ha det bra som singel!

[Gjest Gjest_Ms Sleepy_*]

Helt enig!!

Jeg er 30 og singel, men stresser ikke med min singeltilværelse i det hele tatt! Tidligere kunne jeg sitte å tenke på at jeg hadde SÅ lyst til å finne meg kjæreste, at ingen ville ha meg, jeg var ikke god nok osv....

Men de siste 2 årene har jeg greid å snu hele tankegangen min til det positive Hvorfor skulle ikke jeg kunne møte noen som liker meg for den jeg er? Jeg er både snill, utadvendt, morsom og pen. Samtidig så trives jeg med meg selv også som singel!!

Klem til alle dere single

[Malteaser]

Enig

[VirreVapp]

Jeg stortrives som singel jeg. Så sjelden jeg klager(bortsett fra en og annen sørgelig søndag ), men selvfølgelig er det jo dager man tenker at det hadde vært fint og hatt noen. Men stresser virkelig ikke, jeg nyter livet med vennene mine, flørter med hvem jeg vil og har lagt til meg en hel masse rare singelvaner

[Cordelia]

Er vi som er single så triste?

Bare legg merke til postene på forumet her. Dårlig selvtillitt, ensomme, håpløse, stygge osv.

Må si jeg har lagt merke til det samme. Har vært singel i mange år, men plager meg ikke i det hele tatt. Kan iblant være kjedsomhet pga av at de fleste veninner har familie eller er opptatt på andre kanter. Ser heller på det sånn at jeg har alle muligheter foran meg.

Kan ta avgjørelser rundt mitt eget liv uten å måtte ta så mye hensyn til en annen part. Det er nå en må nyte friheten.

Dessuten det at man er singel betyr jo bare at det er en fantastisk mann der ute et sted og venter. Ikke sant?

Er jo klart at det er lov å føle seg ensom iblant, men tenk på at om noen år kan en jo plutselig være i en omvendt situasjon.

Endret 15. januar 2009 av Cordelia

[Seth]

Jeg synes flere av de trådene er underholdene å lese.

Selv er jeg singel, selvsikker og jeg holder meg godt trening og tar ellers godt vare på meg selv.

Singel livet er langt fra en dårlig ting, og jeg opplever sjeldent å være ensom. Kan faktisk ikke huske sist gang...

[aline]

Er vi som er single så triste?

Bare legg merke til postene på forumet her. Dårlig selvtillitt, ensomme, håpløse, stygge osv.

overhode ikke trist selv om jeg er singel, selvtillitten min er igrunne heller ikke så gæli lenger, og ensom føler jeg meg faktisk ikke ofte. Håpløs vet jeg at jeg ikke er, og på ingen måte stygg.

I år vet jeg jammen ikke om jeg har tid til å treffe noen engang, noen som ønsker eller forventer mer en vennskap. Har så ufattelig mye å gjøre i år at ikke skjønner jeg hvordan jeg skulle hatt tid til å date noen, langt mindre vært i noe forhold.

Og selv om jeg tidvis savner en å dele livet mitt med, så innser jeg at det skal en ufattelig spesiell person til for å rokke ved mine planer for dette året. Egentlig tror jeg ikke han finnes, men om det finnes en som sklir INN i planene mine, så er det håp. Ellers får jeg bare vente til ett annet år.

Det er så mye som er viktigere en å lete etter en mann, jeg er ikke redd for å aldri treffe noen igjen, for aldri å oppleve kjærlighet og forelskelse igjen, det kommer. Og inntil det, så nyter jeg livet, lidenskapene mine, gode og flotte venner og masse artige bekjente jeg omgåes jevnlig.

Er vel kanskje en av dem som liker singellivet og mine krevende singel-vaner litt for mye... men det gjør at jeg er veldig glad i livet mitt da, tidvis faktisk forelsket. (i livet mitt altså, hvordan det fungerer og hva jeg gjør med det, gir meg en form for forelsketfølelse, deilig.)

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner meg ikke helt igjen i spørsmålet.

Hvorfor må det i det hele tatt stilles?

Hvorfor må singeltilværelsen forsvares med at man har mange gode venner og hobbyer? Hvorfor bruke uttrykk som "snu det til noe positivt" for å forklare hvorfor det er levelig?

Mulig jeg er for ung til å stresse med det, er i begynnelsen av tyveårene..

Og jeg nyter av godene og friheten, og kvier meg for å gå inn i et bindende forhold.

[EmmaW]

Jeg synes flere av de trådene er underholdene å lese.

Selv er jeg singel, selvsikker og jeg holder meg godt trening og tar ellers godt vare på meg selv.

Singel livet er langt fra en dårlig ting, og jeg opplever sjeldent å være ensom. Kan faktisk ikke huske sist gang...

Signerer.

[Gjest Stjernedryss]

Så det er bare jeg som synes det er ensomt å være singel altså? Jeg gjør det beste ut av det selv, og jeg mine gode stunder, men det kommer også dårlige stunder. Samtidig som jeg har veldig lyst på kjæreste, så innebærer jo det å bli sammen med noen også det å gi slipp på en drøm om rosa skyer, hvite hester, en prins og et slott der borte. Kanskje derfor jeg bare blir forelsket i de jeg ikke får, mens de som er tilgjengelige ikke vekker de store følelsene...?

[aline]

er helt sikkert ikke bare deg, og tidvis føler vi vel alle at ting kanskje skulle vært litt annerledes. Men akkurat det opplever man uansett om man er singel eller i forhold tror jeg. Tidvis ønsker man at ting er annerledes.

[Gjest Stjernedryss]

er helt sikkert ikke bare deg, og tidvis føler vi vel alle at ting kanskje skulle vært litt annerledes. Men akkurat det opplever man uansett om man er singel eller i forhold tror jeg. Tidvis ønsker man at ting er annerledes.

Jeg har vært i forhold og ønsket at ting var annerledes og med resultat i at jeg gjorde det slutt. Litt vanskeligere å forandre på singelstatusen sin sånn ved kun egenhjelp.

[aline]

Jeg har vært i forhold og ønsket at ting var annerledes og med resultat i at jeg gjorde det slutt. Litt vanskeligere å forandre på singelstatusen sin sånn ved kun egenhjelp.

ser den.

[frkbling]

veldig motiverende synes jeg:) har nettopp møtt en ut av det blå.. han bare dukket opp i livet mitt, men er fortsatt veldig usikker.. imens ser jeg hva som skjer. Lengter bare etter en som vil ha meg og bare meg hele tiden. Håper han er der ute et sted.

[MissStiles]

veldig motiverende synes jeg:) har nettopp møtt en ut av det blå.. han bare dukket opp i livet mitt, men er fortsatt veldig usikker.. imens ser jeg hva som skjer. Lengter bare etter en som vil ha meg og bare meg hele tiden. Håper han er der ute et sted.

Det er når man minst aner det at de dukker opp! Det liker jeg.

[Hvite bølge]

Jeg trives veldig godt som singel, og har vært det i et halvt år nå.

Av og til savner jeg en å kose med og dele hverdagen med, men det meste av tiden tenker jeg ikke på det.

Små, såre blaff eller seige kvelder av ensomhet tror jeg er noe de aller fleste kan oppleve i blant.

Det er ikke verdens undergang. Ofte hjelper det å ta kontakt med venner, eller bare finne på noe å gjøre, noe man blir i godt humør av.

Enten det nå er å gå en tur, se en film, ringe en venninne, male, tegne, lese en bok, lytte til musikk, gjøre husarbeid (...), impregnere skinnstøvletter eller organisere klesskapet.

Eller finne på noe sammen med barna sine, om man har barn. Spille et spill, gå en tur, leke gjemsel, lese høyt fra en vitsebok.

Min innstilling er at jeg har ett liv, og det er mitt eget ansvar å sørge for at jeg trives og har det bra. Singel eller ikke.

[aline]

Min innstilling er at jeg har ett liv, og det er mitt eget ansvar å sørge for at jeg trives og har det bra. Singel eller ikke.

veldig fin innstilling, jeg prøver også så godt jeg kan å leve med den innstillingen.

[Cata]

Endelig tråden for meg...

Jeg føler meg heller ikke mislykket og trist som singel. Da jeg var singel i begynnelsen av 20-årene føltes det litt sånn, men ikke nå.

Hvite bølges utsagn under kan gjøres til mitt også.

Min innstilling er at jeg har ett liv, og det er mitt eget ansvar å sørge for at jeg trives og har det bra. Singel eller ikke.

Kan heller ikke skryte på meg masse venner rundt meg eller at jeg har så mye jeg bare mååååå gjøre, men jeg trives rett og slett i eget selskap og har gode venner selv om de ikke er i nærheten. Har en jobb der jeg er omgitt av mennesker hele tiden og derfor er det deilig å komme hjem til en tom leilighet. Jeg koser meg med ro og fred og det at ingen går rundt og stiller rimelige og urimelige krav til meg. (Egoist? Hvem? Jeg? )

Øyner også bittelitt muligheter for en date eller to utover våren. Tviler sterkt på at det i så fall blir noe som setter singeltilværelsen i fare, men litt oppmerksomhet har aldri skadet noen.

[Gjest Infralove]

Hvite bølges utsagn under kan gjøres til mitt også.

Kan heller ikke skryte på meg masse venner rundt meg eller at jeg har så mye jeg bare mååååå gjøre, men jeg trives rett og slett i eget selskap og har gode venner selv om de ikke er i nærheten. Har en jobb der jeg er omgitt av mennesker hele tiden og derfor er det deilig å komme hjem til en tom leilighet. Jeg koser meg med ro og fred og det at ingen går rundt og stiller rimelige og urimelige krav til meg.

Men eg trivst kanskje litt for godt i eige selskap ...

Eg savnar ikkje noko kjærast til vanleg. Ein sjeldan gang tenkjer eg på at det sikkert hadde vore koselig. Men eg er ikkje alltid så sikker på det heller. Har eigentleg aldri vore forelska/ betatt. Har jo hatt nokre erfaringar då eg var yngre. Men ikkje noko langvarig forhold. No har eg vore singel i ca 4år. Eg anstrenger meg ikkje akkurat for å finne kjærast heller. Eg tenkjer at om eg ein dag vaknar opp og føler eit desperat behov for kjærast, så vil eg nok klare å finne ein på eit vis. Så det er ikkje noko eg stresser med.

Per i dag kan eg sjå for meg at eg bur åleine i eit hus ilag med kattane mine, i framtida. Helst litt utanfor der alle bur, så eg får fred frå andre menneskjer. I naturen, sånn at eg kan berre sitte på terrassen med ei bok og nyte livet. Kunne eigentleg tenkt meg det no med ein gang, men eg må jo bli ferdig med utdanninga først. Ja, eg er litt rar.

[EmmaW]

Per i dag kan eg sjå for meg at eg bur åleine i eit hus ilag med kattane mine, i framtida. Helst litt utanfor der alle bur, så eg får fred frå andre menneskjer. I naturen, sånn at eg kan berre sitte på terrassen med ei bok og nyte livet. Kunne eigentleg tenkt meg det no med ein gang, men eg må jo bli ferdig med utdanninga først. Ja, eg er litt rar.

Hihi, det planlegger jeg også. Vi er fremtidens rare gamle damer.