Gråte på forum

[Gjest imli]

jeg gråter av alt - så jeg gråter rett som det er, både på kg og av andre ting...

gråter når jeg leser om sykdom, brukere som er blitt gravide brukere som har mistet barn....

klarte til og med å gråte første gang jeg så den norvegia reklamen men hun jenta som skulle rømme hjemmefra for første gang

Du er ikke alene..

[Leanne]

Du er ikke alene..

godt vi er flere som er slik

[Gjest *smak*]

Prøver å ikke lese om triste sjebner, selv om det setter livet i perspektiv.

[Gjest lille megq]

Hei

Dagboka til Carpe Diem.

Tristeste jeg har lest noen gang. Blir trist av bare å tenke på den.

[Cumulus]

Hei

Dagboka til Carpe Diem.

Tristeste jeg har lest noen gang. Blir trist av bare å tenke på den.

Hei.

Jeg var en av Carpe Diems nærmeste venninner. Det er både veldig rart, fint og trist å lese at hun har satt spor etter seg i en dagbok her på KG. Dette var noe hun var veldig opptatt av - å sette spor etter seg. Jeg skulle så gjerne ha formidlet dette til henne på en eller annen måte, at det er ukjente kvinner som tre år etter at hun døde snakker om at dagboken hennes gjorde inntrykk. Uff, jeg savner henne, jeg.

Cumulus

[Nicky B]

Cumulus:

Carpe Diem gjorde et sterkt inntrykk på meg

Eple- en annen tapper sjel jeg har grått for og ikke minst den tråden som Gaby nevner om mannen som mistet sin kone.

Fighteren Line har jeg grått av, både triste og glade tårer.

Jeg er utrolig lettrørt og kan få tårer i øynene av det meste. I går var jeg inne på mammanett og en av brukerne hadde følgende signatur: "Små føtter som aldri rakk å gå setter også spor" Da begynte jeg å gråte (får tårer i øynene nå når jeg skriver det til og med. Syns det var en så sterk og flott signatur.)

Flotte opplevelser, triste opplevelser, vakker sang og musikk, høytidelig stemning- jeg får tårer i øynene av alt sammen.

[FoxyFish]

Det har jeg absolutt gjort...

[Drua]

Hei.

Jeg var en av Carpe Diems nærmeste venninner. Det er både veldig rart, fint og trist å lese at hun har satt spor etter seg i en dagbok her på KG. Dette var noe hun var veldig opptatt av - å sette spor etter seg. Jeg skulle så gjerne ha formidlet dette til henne på en eller annen måte, at det er ukjente kvinner som tre år etter at hun døde snakker om at dagboken hennes gjorde inntrykk. Uff, jeg savner henne, jeg.

Cumulus

CD har absolutt satt spor etter seg! Jeg har blitt flinkere til å sjekke brystene mine etter at jeg fulgte dagboken hennes i den vanskelige tiden, og jeg tankene mine streifer innom henne hver gang jeg gjør det ennå. Hender jeg leser noen sider i dagboken hennes fortsatt, det minner meg på hvor skjørt livet er, samtidig som at livsgleden hun viste hele veien minner meg om at man må sette pris på de og det man har rundt seg og tillate seg å glede seg over alle små ting, og være glad for hver eneste dag.