Hva tenker dere som folk som utdanner seg innen

[Gjest LanaLane]

Jeg har begynt på 2 utdanninger fordi jeg er redd for å følge den stooore drømmen som er sanger.

Nå har jeg endelig bestemt meg for å studere musikk eller musikkvitenskap til høsten(om jeg ikke kommer inn på musikkhøgskolen). Men i jula skulle jeg endelig være tøff og fortelle om planene mine til familie og venner. Og alt jeg får er:

"Men blir det noe jobb av det da?" eller "ja, du kan jo bli musikklærer".

Pappa ble veldig mutt da jeg sa jeg avbrøt språkutdannelsen min for å synge,men han lata som om han ble glad. Stemora mi er glad bare jeg er lykkelig.

Er det slik at folk flest ser ned på "risky",talentbaserte utdanninger som maler/kunstner, skuespiller,sanger(har inntrykk av de som vil studere fiolin etc får mer respekt)?

Hva tenker du om du møter noen som utdanner seg til dette?

Endret 10. januar 2009 av LanaLane

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke inntrykk av at folk som studerer fiolin får mer respekt, nei.

Problemet er vel nettopp det din familie også lurte på: Får du jobb da? Kan du leve av det? Eller kommer du til å ta en lang og dyr utdanning, og så får du ikke jobb?

For å kunne leve av å være sanger, skal du være veldig god. Og det er vel det de fleste tenker på: jasså, så du skal bli arbeidsløs musiker du da

Hva kan du bli når du studerer musikkvitenskap? Du blir vel ikke sanger av det? Og da er det vel faktisk noe slikt som musikklærer som er et alternativ til jobb?

Jeg tenker sånn ved de fleste utdanninger, ikke bare dem som tar utdanning innen kunst og kultur. Når jeg hører folk som studerer en del fag på sv-fakultetet, så tenker jeg jo også inni meg "men hallo, ALLE vet jo at man aldri får jobb med den utdanningen?". (Men da kan de jo alltids bli forskere, om de er villig til å flytte på seg).

Så det er vel ikke det at de ser ned på valget ditt, det er det at de er bekymret for om det er noe du faktisk kan klare å leve av. Noe som, beklager å si det, er langt ifra sikkert. Men musikklærer er absolutt et alternativ

[Gjest Emera]

Jeg tenker at det skulle jeg ønske at jeg også hadde turt!

[Cata]

Er det slik at folk flest ser ned på "risky",talentbaserte utdanninger som maler/kunstner, skuespiller,sanger(har inntrykk av de som vil studere fiolin etc får mer respekt)?

Hva tenker du om du møter noen som utdanner seg til dette?

"Jøss, enda en kunstnerwannabe som vil følge hjertet og som har hatt for god råd."

Beklager, men det er faktisk slik jeg tenker, og på det punktet har jeg fordommer. Slik jeg ser det har man aldri prøvd å leve med lite penger hvis man velger en slik utdanning. Klart det går an å tjene penger i talentbaserte yrker også - til dels gode penger, men da må man være blant dem som er virkelig, virkelig gode. Og hvor mange vet det med sikkerhet før de begynner utdanningen.

[Kamikatze]

Jag kunne skrevet mye, men nøyer meg med å ønske deg lykke til, ts.

[Gjest Nuni]

Jeg mener at man må være veldig engasjert og dedikert, men at alt går.

Mener også at mennesker som bryr seg med andres valg og deres forventninger til oss ofte får oss til å velger veier i livet som er fornuftige, men som ikke gjør oss lykkelige.

Har dummet meg ut på den måten selv. Og jeg er ikke typen til å bli manipulert eller stole blindt på andre. Valgte en kjempefornuftig utdanning som kan brukes til "alt", men det var en fiasko.

Gjør det hjertet ditt vil og husk at det aldri er for sent å endre retning. Dersom dette ikke er det du skal drive med resten av livet så finner du ut av det etterhvert, men nyt at du gjør det som gjør deg glad!

[Gjest Trolletrine]

Jeg tenker at det er bra at folk utdanner og jobber med det de virkelig ønsker, men samtidig tenker jeg at de fleste innenfor nevnte yrker også trenger en god porsjon flaks i tillegg til talentet... Og dermed tenker jeg også at de ikke er opptatt av å ha en sikker inntekt osv. Men så lenge man greier seg selv spiller det nada rolle for meg hva folk utdanner seg til så lenge de gjør noe de ønsker selv.

[Gjest Gjeste Blondie65]

Her kommer noen råd fra en som har levd en stund:

Det eneste jeg hittil har angret på her i livet er tingene jeg IKKE gjorde!

Jeg må si at jeg tenker verken ditt eller datt om folk som tar en slik utdanning for det har ikke jeg forutsetninger for å vite noe om.

Hvis du var min venninne eller datter og spurte meg om råd om hva du skulle gjøre så ville jeg sagt at det er viktig å følge hjertet sitt, samtidig som man også har to tanker i hodet på en gang. Altså: har man lyst til å følge sine kunstneriske evner og utvikle dem så bør man gjøre det. Jeg kommer ALDRI til å mene noe annet enn det. MEN det må kunne gå an å tenke gjennom hva slags muligheter som faktisk finnes for å leve av det yrket/utdanningen man velger. Mange her har pekt på at man trenger et usedvanlig talent for å kunne leve som kunstner, og det er nok ikke helt feil. Samtidig så finnes der også mange nyanser i dette, f.eks. dersom du nå følger din kunstneriske muse og også senere fortsetter ditt språkstudium ja så har du to bein å stå på når det gjelder undervisningsarbeid.

Jeg kjenner folk som helt åpenbart har talent og som først i voksen alder har fått utvikle dette og aldri ble oppfordret til å satse på det for det var jo bare de eksepsjonelt kunstneriske som kom frem i verden. Nå står de der som en anerkjent kunstner og kan spytte på alle kommentarene siden hen.

Konklusjonen min er at du skal utvikle ditt talent og samtidig lytte til råd rundt deg. Men det er også viktig å huske at de som ikke selv har et talent vanskelig kan forstå deg her. En del kommentarer fra slike bør du derfor la prelle av. Samtidig bør du altså se godt på alternative muligheter for levevei slik at du også i fremtiden har mulighet til å utvikle ditt talent samtidig som du har inntekt.

Jeg ønsker lykke til!

[Gjest Glør]

Slik jeg ser det har man aldri prøvd å leve med lite penger hvis man velger en slik utdanning.

Det er jo ikke alltid slik. Selv har jeg feks levd på ekstremt lite penger i perioder, og nettopp derfor er jeg ikke så redd for å eventuelt velge kunstnerkarriere, fordi jeg vet at det går an. Selv tenker jeg at det er personer som prioriterer andre ting enn penger, og det er jo greit, inntil en viss grense.

Endret 10. januar 2009 av Glør

[Gjest LanaLane]

Jeg levde på buljong med litt pasta i, hver dag i 3 uker for noen år siden, så det at det kanskje ikke er så lukrativt går nok bra. Er ikke materialistisk heller, og har aldri sett for meg et A4liv.

Jeg har tenkt mye på dette, men aldri tort. Har sunget på tv både i USA og Norge, hatt noen oppdrag i bryllup etc, men har aldri helt vært sikker på om jeg har talent. Er vel for ydmyk og har for lite selvtillit til det.

Det er sanglæreren min som sa jeg hadde sjans, men jeg blir jo mer og mer usikker. Er 23 år, føler meg"gammel" i forhold til andre på min alder, som er snart ferdig med master og har kjøpt leilighet.

Jeg har planer om å studere videre, gjerne språk eller økonomi, men jeg klarer ikke å konsentrere meg om en slik utdanning nå fordi jeg tenker "hva om", "enn hvis". Er redd for at om jeg ikke prøver så kommer jeg aldri til å fullføre en utdanning.

Veldig interessant å se hva dere skriver, gjerne kom med mer!

[Gjest *smak*]

Hørte en morsom vits her om dagen: Det gikk to menn på Karl Johan, han ene var musiker han andre var full han også..

ops ble litt feil

Endret 10. januar 2009 av *smak*

[Gjest Gjest_Klatremus_*]

Jeg har selv en bachelor-grad i musikkvitenskap, og er fornøyd med valget mitt av studier, selv om jeg ikke har fått meg relevant jobb enda. Jeg ser imidlertid ikke for meg en jobb som utøvende musiker med bakgrunn i min utdannelse, men peiler meg inn på noe innen journalistikken, og tar tilleggsutdanning deretter. Jeg har også sikret meg et år med praktisk-pedagogisk utdanning for å kunne jobbe som lærer hvis jeg skulle få lyst/behov for det.

Hvis du ønsker å arbeide som utøvende musiker vil jeg bare si at musikkvitenskap ikke er den beste veien å gå. Det finnes noen få praktiske emner du kan ta innenfor musikkvitenskapen, men denne utdannelsen fokuserer i hovedsak på nettopp det vitenskaplige med musikken. Mange hopper av utdannelsen etter første året fordi det ikke er hva de hadde sett for seg i det hele tatt. Det er som med andre universitetsfag mye lesing, relativt tung litteratur, og mye på engelsk.

Når det er sagt, er det klart det finnes andre ting du kan bruke en bachelorgrad i musikkvitenskap til. Jeg vil si at alle jobber innenfor kultursektoren vil kunne være aktuelle.

Hvis du ønsker å virkelig fokusere på sang og arbeid som utøvende musiker vil jeg anbefale å satse hardt mot musikkhøgskolen selv om nåløyet her er trangt. Om du er villig til å flytte på deg er det verdt å tenke på at søkermassen er betydelig mindre for eksempel på høgskolen i Tromsø. Eventuelt kan du vurdere en utdannelse i utlandet.

Hvis du ikke allerede har gjort det, burde du ta en titt på nettsidene til det universitetet som er aktuelt for deg, og lese om hva innholdet i en bachelor i musikkvitenskap egentlig er, og se om du syns emnene innfrir dine forventninger til studiet før du eventuelt søker.

Lykke til uansett!

[Gjest LanaLane]

Hei Gjest, takk for fint svar:)

dumme meg tenkte ikke å søke på de andre konservatoriene, derfor jeg vurderer å studere musikkvitenskap til høsten om jeg ikke kommer inn på høgskolen.

Neste år kommer jeg nok til å ta meg en runde både i Trondheim,Bergen og Stavanger i tillegg til Oslo. Og kanskje hive på en søknad til et sted i utlandet.

Det er så synd at jeg er på det punktet nå da jeg ikke tør å fortelle folk hva jeg "vil bli når jeg blir stor". Jeg sier bare at jeg vurderer økonomi eller fransk eller noe i den dur fordi jeg orker ikke den "du kan bli musikklærer"biten.

Har altfor høye ambisjoner enn som så, men det tør jeg iallefall ikke å si for da får jeg bare "men er du SÅ flink da?". Bare kjæresten min som har skikkelig tro på meg, men han har jo ikke mye valg :gjeiper:

[Kamikatze]

Har du talent, trenger du egentlig ikke utdannelse, men praksis. -Med noen få hederlige unntak. Da tror jeg der er mer å hente på å lese markedsføring.

Men uansett består ikke bransjen utelukkende av de utøvende kunstnerne. Rund i kulissene jobber der mennesker i alle kriker og kroker. Så der finns egentlig et hav av muligheter.

Om du satser på en karriere som utøver, vil du kunne ha stor glede av en mer formell utdannelse innen musikk. Først og fremst hjelper det å kunne kommunisere med de du samarbeider med. Din erfaring kan du seinere ta med deg, og gi opplæring, instruks, eller arbeide med musikk reint teknisk, eller orkestrering.

I verste fall blir det å lage seg et lappeteppe på inntektssiden, der du synger litt, underviser litt, sitter litt i kassa på rema, og booker for andre artister på si. Kanskje du får dra på skoleturné for rikskonserten? -Bare sånn hurtig nevnt fra toppen av hodet.

[Gjest Gjest_Klatremus_*]

Vil bare legge til at selv om nåløyet er trangt på konservatoriene og musikkhøgskolene, tror jeg at det handler om mer enn å ha den mest fantastiske stemmen for å bli tatt inn.

Min erfaring etter prøvesynging for ulike musikkhøgskoler og tilbakemeldingene jeg har fått fra sensor, er at det handler mye om musikkforståelse, potensiale, kreativitet, evne til improvisasjon og samarbeid og utstråling for å nevne noe.

Man ser rett og slett etter om kandidaten har det som trengs for å kunne klare seg som utøvende musiker i Norge. Så det handler ikke bare om å være SÅÅÅ flink, er mitt poeng her. Det kan hende du har det som trengs, selv om ikke alle andre ser det!

[Vera Vinge]

Jeg tenker at jeg syns det høres veldig spennende ut. Og flott å følge det man drømmer om og brenner for, selv om det betyr vanskelig jobbmarked. Men man bør nok ha ordentlig stå-på-vilje, og ikke gi opp ved første forsøk. Som en venninne av meg med en slik utdanning. Hun depper fordi det er vanskelig å få jobb, men hun har i grunnen gitt opp før hun har forsøkt. Da blir det bare trist, og jeg tror hun angrer på at hun ikke valgte noe tryggere. Men jeg vet om folk som har stått på, og som har fått jobber de trives med. Så hvis det er dette du virkelig vil, ønsker jeg deg lykke til.

[Gjest Ylva Virvla]

"Kult", tenker jeg. Jeg tenker ikke paa jobbmuligheter umiddelbart i alle fall.

Jeg har selv master i medievitenskap. Selv om jeg jo da har studert medievitenskap lenge har jeg ikke vaert saa veldig mye borti saanne holdninger som du beskriver.

Begge mine foreldre har lange utdannelser, som det ikke er godt jobbmarked innen. Saa jeg har aldri opplevd at de har sagt noe negativt om valget mitt eller utdannelsen. Men jeg foeler at det var en viss forventning om at jeg skulle ta master.

Jeg er litt overrasket over alle de negative svarene her.

Baade broren min og svigerinnen min er kunstnere. Svigerinnen min har slaatt gjennom og tjener rundt 800 000 i aaret paa aa male. Men hun begynte foerst aa tjene noe saerlig da hun hadde jobbet som billedkunstner i mange aar. Da hadde de levd paa smaa stipendier ol. i mange aar. Heldigvis er det folk som tar utdannelse innen kunst. Det er noen som lever av aa synge, og hvorfor kan ikke det vaere deg?

Lykke til, og ikke bry deg saa mye om hva andre mener!

[Gjest Cederic Rueben]

Uverdige krek som ikke fortjener å leve... Nei da synes det er fornuftig det er om jeg ikke hadde studert historie så hadde jeg nok studert noe innenfor kultur

Endret 10. januar 2009 av Cederic Rueben

[Gjest Dianah]

Altså, det er mange som studerer kultur- og underholdningsfag, og jeg har inntrykk av at mange studerer det fordi de vil gjøre noe "gøy", ikke nødvendigvis fordi de brenner for kultur. De som studerer fordi de er interessert i kultur synes jeg er tøffe, fordi de tør å satse på det de brenner for. Resten burde ta en tenkepause og finne ut hva de virkelig vil. Slike utdanninger fører sjelden til jobb, og hvis en skal finne relevante stillinger, bør en som regel brenne i alle fall litt for faget sitt.

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner mange som har tatt musikkutdannelse, og noen av dem har det gått ganske bra for. Men jeg føler det har litt mer med et godt nettverk og en liten porsjon flaks å gjøre enn talent. Alle er jo talentfulle (må jo være det for å komme inn), men det er ikke slik at de beste får mest oppdrag. Er heller de som kjenner riktige folk og har opparbeidet seg et renommé.

Ulempen, som et par av dem har påpekt, er at man gjerne må inngå kompromisser. Spille musikk man egentlig ikke liker så godt f eks. Drømmen kan være å spille i verdens heftigste jazzband, men så ender man opp som trommis for Ida Maria. Jeg kjenner ei som tjener greit på å kore for et stort norsk band, men i utgangspunktet var nok den store drømmen å spille i musikaler.

I tillegg har mange hoppet av fordi studiet var tyngre og mer teoretisk enn de hadde tenkt seg, og fordi at gleden for musikken ble litt drept av at de måtte øve 5-6 timer dagen. Det ble en plikt i stedet for en avslappende hobby.

Men jeg har kun respekt og beundring for de som studerer musikk!