Gjest Cederic Rueben Skrevet 10. januar 2009 #1 Skrevet 10. januar 2009 De forteller oss at selvmord. Er den største egoisme, at selvmord er galt. Når det er ganske klart at det er ingenting i verden som en vær mann har mer rett til og bestemme over sitt eget liv ? Dette ble sakt av Arthur Schopenhauer eller skrevet. Jeg oversatte det fra Englesk det kan hende at noe forsvant i oversettelsen. Men er dere enige eller uenig i det Schopenhauer sier ? Jeg er enig.
Gjest Gjest Skrevet 10. januar 2009 #2 Skrevet 10. januar 2009 Delvis enig, dvs at det går jo selvsagt ut over mange andre enn en selv å ta en slik avgjørelse. Men jeg tror ingen begår selvmord ut fra egoisme. De fleste tror vel at ingen vil bry seg. Eller at de nærmeste til og med vil få det bedre etterpå.
Gjest Molly84 Skrevet 10. januar 2009 #3 Skrevet 10. januar 2009 Delvis enig, dvs at det går jo selvsagt ut over mange andre enn en selv å ta en slik avgjørelse. Men jeg tror ingen begår selvmord ut fra egoisme. De fleste tror vel at ingen vil bry seg. Eller at de nærmeste til og med vil få det bedre etterpå. Enig!
Kraistin Skrevet 10. januar 2009 #4 Skrevet 10. januar 2009 Delvis enig, dvs at det går jo selvsagt ut over mange andre enn en selv å ta en slik avgjørelse. Men jeg tror ingen begår selvmord ut fra egoisme. De fleste tror vel at ingen vil bry seg. Eller at de nærmeste til og med vil få det bedre etterpå. Enig i den. I tillegg er jo ofte selvmordsforsøk et desperat skrik om hjelp, ikke at de egentlig vil dø (har jeg hørt).
angeleyes Skrevet 10. januar 2009 #5 Skrevet 10. januar 2009 Jeg tror de fleste som tar sitt eget liv tror at ingen vil bry seg overhodet om de blir borte. Mange føler seg rett og slett helt alene i denne verden på tross av at realiteten er at de har venner og familie som virkelig bryr seg om dem. Derfor er det ikke gjort ut ifra egoisme. De som tar selvmord føler at problemene deres er så store at de ikke finner en annen utvei på dem. Mange føler kanskje til og med at de ikke har noe annet valg. De klarer ikke se noen løsninger.
Gjest Cederic Rueben Skrevet 10. januar 2009 #6 Skrevet 10. januar 2009 . I tillegg er jo ofte selvmordsforsøk et desperat skrik om hjelp, ikke at de egentlig vil dø (har jeg hørt). I de aller fleste tilfeller er det. Et skrik om hjelp men ikke i alle
Elizia Skrevet 10. januar 2009 #7 Skrevet 10. januar 2009 Selvmord er blant de største dødsårsakene blandt yngre menn og eldre menn over 80. Tror at mange av de yngre mennene føler at de ikke har en annen utveig, det er en handling i desperasjon mens blandt de eldre er det nok en nøye planlagt handling. Har selv mistet en som sto meg nær som var ung. Han hadde god utdannelse, jobb og en familie som var glad i han, men han var ikke glad i seg selv. Til slutt tok den tanken over hans liv og han klarte ikke se utover seg selv. Jeg tro alt blir forvrengt i sinnet til en slik person. En ser ikke lengre virkeligheten. Det er nok mange forskjellige årsaker til at personer velger denne utveien men jeg tror det er viktig å vise at man bryr seg om hverandre og at den andre har en viktig, umistelig rolle i ens liv.
Vera Vinge Skrevet 10. januar 2009 #8 Skrevet 10. januar 2009 Jeg ser ikke på selvmord som egoistisk, fordi man er i en svært fortvilet situasjon. Men jeg mener at man i utgangspunktet ikke har rett til å bestemme at man skal ta sitt eget liv. Grunnen til det er at de fleste som tar sitt liv i Norge er psykisk syke, og en så endelig og alvorlig avgjørelse mener jeg at man må være rasjonell og oppegående for å kunne ta. Derfor mener jeg det er viktig at man bryr seg når noen man kjenner tenker på å ta livet sitt, framfor å tenke at de skal få bestemme selv.
R@punzel Skrevet 10. januar 2009 #9 Skrevet 10. januar 2009 Selvmord virker helt sikkert egoistisk ut ifra en utenforstående sitt ståsted. Men, hvis man tenker over at de som begår selvmord har det så tungt at de ikke ser noen annen utvei, og veldig ofte tror ingen bryr seg om de blir borte eller ikke, ja kanskje føler at de er en byrde for alle som faktisk bryr seg om dem, tror at ingen er glade i dem, at de gjør familie og venner en tjeneste ved å dø, ja da ser man selvmord på en annen måte. Av og til er selvmord et fortvilet rop om hjelp, en desperat handling fordi man bare ikke orker mer, og andre ganger har det gått så langt at de virkelig ikke lenger makter mer, og virkelig vil dø. Uansett: Ikke kall selvmord egoistisk, det er dypt fortvilede og ulykkelige mennesker som virkelig ikke finner meninger med livet, og når hvert våkent øyeblikk føles som en stor lidelse, kan man ikke kalle utfallet av en desperat handling for egoistisk.
Alice Ayres Skrevet 10. januar 2009 #10 Skrevet 10. januar 2009 Tråden er endret. Reglene. - Alice Ayres, mod.
Noli Skrevet 10. januar 2009 #11 Skrevet 10. januar 2009 I jobben min møter jeg mange mennesker som tidligere har forsøkt selvmord, har møtt og snakket mye med flere hundre mennesker i den situasjonen. Felles for dem alle er at sier de tror/trodde at de rundt dem ville få det bedre hvis de slapp belastningen den syke førte med seg..
Alice Ayres Skrevet 10. januar 2009 #12 Skrevet 10. januar 2009 Tråden stenges grunnet gjentatte ryddinger. - Alice Ayres, mod.
Fremhevede innlegg