Til deg!

[Gjest Gjest_Kath_*]

Kjære pappa!

Takk for det gamle og godt nytt år!

Den første julen uten deg var så veldig, veldig rar. Det var så uvirkelig å ikke bli hentet på stasjonen av min store sterke pappa som alltid hentet meg, når jeg ville og hvor jeg ville. Jeg kjøpte julegave til deg i år også. Den nye DVD'en som du gledet deg sånn til skulle bli gitt ut. Jeg måtte tyvåpne den litt før julekvelden. Sangene minner meg om deg, og om andre tider.

Husker du når jeg var liten og du sang den sangen som du alltid sang på sengekanten. Når du varsomt strøk meg over pannen før jeg sovnet med de store og trygge arbeidsnevene dine, og når den dype stemmen din hvisket godnatt. Jeg husker fortsatt varmen fra din hånd, din store hånd som aldri slapp min lille før Jon Blund hadde vært hos meg. Du som alltid var der.

Jeg vet du måtte reise fra oss pappa. Jeg vet du trengte å få fri fra alt som plaget deg. Men jeg kan ikke forstå at du aldri mer skal være her sammen med oss. At vi ikke lenger skal spille ludo, eller danse teite danser mens vi lager middag. Jeg forstår at livet ble hardt å bære, og jeg er ikke sint på deg pappa.

G og jeg snakket lenge om deg før vi reiste tilbake til skolene våre. Om du egentlig visste hvilken fantastisk pappa du var. Som alltid var der for oss, når vi trengte deg, som alltid kom med gode råd, som lot oss finne vår egen vei. Du som aldri kjeftet men rettledet, du som aldri bestemte men veiledet, du som lot oss finne ut selv men alltid med din trygge hånd utenpå våre barnehender.

Pappa, vår pappa som alltid gav sin betingelsesløse kjærlighet. Som aldri var for sen når du skulle hente oss. Som alltid lot oss ta venner og kjærester med hjem. Min pappa som kunne synge verdens fineste sanger og lage verdens beste pizza. Vår pappa som kunne leke i snøen en hel dag og fortsette med tøys og morro hele kvelden. Pappaen vår som kunne gråte sammen med oss, selv om det var en bagatell. Som kunne holde rundt oss til alt var bra. Ingen sorg var for liten og ingen glede for stor. Alt vi opplevde delte du med oss på godt og vondt.

Vi er voksne nå. Vi må gå vår egen vei. Vi skal få våre egne familier. Du hadde likt H. Han er så snill og god mot meg. Jeg forteller H. masse om deg. Om min pappa som var verdens beste pappa. Jeg vet at dere ville likt hverandre. G. har også fått seg kjærest, hun lille nedi gata, hun du syntes var så masete. Men de passer godt sammen. Mamma pusler fortsatt på med sitt, også går hun ofte tretopp turen som dere alltid gjorde.

Vi savner deg så, alle tre. Vi skal holde oss i høyden og vi skal følge stien som du lærte oss. Dine råd, ord og oppmuntringer i godt og vondt er noe vi alltid vil bære med oss.

Vi sees igjen pappa! Glad i deg!

Lillefraglen din!

[Gjest Gjest]

Så fint skrevet.

Håper det går bra med dere.

[Gjest trist gjest]

Etter første jul uten min mamma så var det godt/vondt og lese innlegget ditt. Jeg har ofte tenkt at det er ting jeg vil si og fortelle mamma, men hun er jo ikke her. Det var en fin måte å gjøre det å skrive et lite brev her. Det var vakkert å lese de gode minnene dine. Jeg vet så godt hvordan du har det.. Det er så vondt når noen forlater oss... Så tomt med tusen tanker som stadig popper opp om det som var fint, tryg og godt. Foreldre har så betingelsesløs kjærlighet. Så mange gode ønsker for oss barna.

Lykke til videre og ta var på de gode minnene.

Klem