Religion

[Gjest Starya]

Jeg husker en gang vi fikk JV på døra (det var sommer og alt sto åpent). Det var bare meg og mine to yngre kusiner som var tilstede, jeg var vel 11-12. Plutselig sto det to damer i gangen som lurte på om foreldrene våre var der. Da jeg sa nei begynte de å spørre oss om vi trodde på Gud..

Jeg sa klart "Nei", det var ihvertfall det sanne svaret for mitt vedkommede. Da lurte de på om jeg ikke feiret jul? "Ja det må jeg jo nesten , så lenge foreldrene mine gjør det, jeg har jo ikke akkurat noe valg!" Svarte jeg krasst og sendte dem et blikk som vel ga dem et hint om at de bare skulle tusle videre..

(Etterpå ergret det meg at jeg ikke bare lekset opp om den førkristne julefeiringa. )

[Gjest gjest1]

(Etterpå ergret det meg at jeg ikke bare lekset opp om den førkristne julefeiringa.    )

Ja, da hadde du i hvert fall hatt dem på din side, siden de ikke feirer jul de heller, nettopp på grunn av at det opprinnelig er en hedensk skikk...

[Nala]

Selv har jeg ingenting til overs for JV og deres måte å misjonere på. Det provoserer meg noe vanvittig at de gjerne har en tendens til å gå etter folk som er i sorg, som sliter med å finne noen mening her i verden da de feks har mista noen de er glad i ol. Dette har jeg sett ved et par anledninger nemlig. Da var det snakk om å legge seg etter unge mennesker som hadde mista noen som var dem nærme. To av disse ble med i JV da de var unge, mens den ene klarte å stå imot.

En annen ting er dette med at folk som forlater meningheta er å regne som ikke-mennesker nærmest. En jente mamma kjenner gikk ut av JV for noen år siden. Hun får nå ikke ha noen kontakt med de i familien som fremdeles er i JV. Hun har barn med en i JV og han motarbeider henne på det sterkeste. Helt vanvittig! Hva sier det om deres respekt for medmennesket??

Heldigvis har jeg aldri hatt JV på døra mi. For da vet jeg ikke hvordan sinnet mitt hadde utvikla seg. Men jeg vet jo at de er der ute og prakker sin noe ekstreme tro på andre. Har blant annet en kompis som er i JV. Heldigvis snakker han aldri om religion med oss vennene sine. Vi spør ikke, han tar det ikke opp. Såpass respekt har vi for hverandre. Og det er jeg glad for.