Religion

[Gjest Anonymous]

Jeg fikk besøk på døra en dag av Jehovas Vitner. Jeg har jo ingen tro på disse og deres meninger men jeg ba de inn på en kopp kaffe ved kjøkkenbordet.

Vi pratet litt og de fortalte om Jehvoa Vitner. De fortalte at et visst antall mennesker på jorden er blitt plukket ut for å få evig liv og leve i paradiset.

Jeg spurte selvfølgelig hvorfor de prøvde å få med flere medlemmer i Jehovas Vitner, hvis det bare var et visst antall som fikk evig liv, og fikk leve i paradiset.

Det visste de ikke!! Jeg spurte også hva de skulle gjøre når hele tiden i paradis, og om det kanskje ikke ble litt kjedelig i lengden bare å kose seg å ha det godt. Tja, det er jo sikkert koselig det da, og det blir nok ikke kjedelig.

Damene var hyggelig de, og takket for kaffen.

Også religion generelt, har så mange rare utsagn om ting. Jeg respekterer religiøse personer, så ikke missforstå, men å holde troen for seg selv og ikke plag andre med den er min mening. Ikke prøv å få med andre på deres tro.

Bibelen har blitt tolket så forskjellig så mange ganger og ting har blitt utelatt og omredigert for å gagne den best.

Hvis noen har lest f.eks "Guds lille brune", står det masse utsagn som opprinnelig sto i bibelen, men som er blitt tatt vekk får at den skal framstå bedre. :o

Hva er det med religion og dens makt i samfunnet?

Er det virkelgi noen som tror på det som står der, og har de bevis på at det er sant det som står der?

Finnes det en gud? (bevis....)

Hvis du sier en ting til en annen og lar jungeltelegrafen spre det noen dager, vil det opprinnelige som er blitt sakt være noe helt annet enn det som kommer til slutt. Hvordan er det da med 2000 år med slarv, snakk, omskrivning, tilrettelegging +++?

Bare noen tanker!!!!

[Molanya]

Hei Merete...

Jeg er enig ang. å holde sin tro for seg selv, med mindre man blir spurt.

Men da er det greit å huske på at dette gjelder alle veier;

det er sikkert endel kristne som er rimelig lei av alle ikke-troende som holder foredrag om hvor dumme kristne er pga deres tro, "...men det er greit det asså, bare du ikke messer for meg!" - etter tre kvarters foredrag... (sett Nemi-stripen om dette? :blunke: )

Om det "virkelig er noen som tror" på det som står i religiøse tekster? Ja, helt klart...

Jeg gjør det riktig nok ikke. Men veldig, veldig mange andre.

Da er det vel på tide å definere "å tro".

"Jeg tror jeg har mer penger igjen på konto",

"jeg tror på en kraft/gud".

Jeg antar kontoen ikke er tom fordi det etter all sannsynlighet, etter min logiske sans (fordi jeg vet hva jeg har brukt penger på, og når), ikke har gått ut for mye til at jeg ligger i minus.

Jeg tror på en gud fordi mine sanser, følelser og opplevelser sier meg at det etter all sannsynlighet finnes - og fordi det for meg er helt ulogisk at det ikke skulle gjøre det.

Klar over at mange sikkert synes det er en noe merkelig sammenligning.

Hva mener du med bevis?

Hvis jeg sier at jeg har vondt i armen - hvordan skal jeg bevise det for deg?

Jeg føler at jeg har vondt i armen. Jeg vet ikke helt hvorfor, og ikke hvordan det skjedde - men jeg føler helt klart smerten i armen.

Jeg kan ikke bevise deg det (altså fortelle hvordan og hvorfor) - betyr det at jeg ikke har smerter i armen, etter din definisjon?

Når det gjelder Bibelen, så er den, etter hva jeg har lært, troverdig.

Dette fordi utsagnene kommer fra en mengde ulike personer, uavhengig av hverandre.

Dette kan sikkert noen andre mer om enn meg.

Anbefaler boken: "Case for Christ" (husker ikke forfatteren).

Boken er skrevet av en opprinnelig meget skeptisk herremann, ateist, såkalt realist - som etter grundige undersøkelser hvor han prøvde etter beste evne å motbevise Bibelen (Jesus) - selv ble troende.

Jeg tror ikke selv på den kristne eller muslimske fremstillingen av Jesus, men skriver kun det jeg har hørt om saken.

[tuji]

Jeg tror på Jesus og på det som står i Bibelen. Enkelte ting er vanskeligere å tro på enn andre, og jeg får av og til bryna meg skikkelig.

Det er naturlig å stille spørsmålet om Bibelen er pålitelig når den har gått fra munn til munn så lenge. Det tror jeg. En ting er at det var mye sterkere tradisjon for å fortelle på den tiden, så man var flinkere å huske og fortelle videre det man hadde hørt. Det andre er at man har det samme fra flere kilder. Tenk bare på evangeliene, som er skrevet av fire forskjellige personer, men handler om det samme.

Dessuten tror jeg at Gud har en finger med i spillet , og det er vel det som er vanskelig for mange å skjønne at det er mulig å tro på. JEg tror at ordene som står i Bibelen er spesielle ord, og at de er evige. Derfor tror jeg at Bibelen er sann, og at den vil overleve så lenge det finnes mennesker på jorden.

Denne svarte boken du nevner har jeg aldri hørt om, hva mener du med det? Kan det være det vi kaller de apokryfe skriftene (noen bøker som ikke kom med i Bibelen)? I så fall står det ikke noe "skummelt" der.

[kjellebassen]

Jeg tror den største feilen mange mennesker gjør uavhengig av religion er at de tar sin hellige skrift (f.eks. Bibelen,Koranen osv.) alt for bokstavelig. Selv er jeg ikke religiøs men samme hvor mye jeg "vrir hjernen" kan jeg ikke komme på en logisk forklaring på hvorfor vi er her. (Mennesker,dyr,jorda,universet osv.) Selv har jeg en forestilling om at dersom det finnes en gud så tror jeg ikke hans/hennes/dens viktigste formål er hvordan vi tror men hva vi gjør og hvordan vi ter oss i vår tid på jorden. Nesten litt som kardemomme by hvor det viktigste er å være snill og grei og ellers gjøre som man vil. Dersom det finnes en gud ble vi jo ikke utstyrt med selvstendige tanker for moro skyld. Sitat fra Bibelen som eksiterer i andre "hellige bøker" også: "Gud elsker mangfold". Har dere for eksempel lagt merke til at alle store religioners "kjerne" er ganske lik. Er dette tilfeldig??? Disse spørsmålene kan ihvertfall få enver til å tenke... :o

[tuji]

Jeg er enig i at man ikke kan lese alt i Bibelen bokstavelig. Koranen kjenner jeg ikke, så den kan jeg ikke si noe om. Bibelen ble skrevet for flere tusen år siden, så det er nødvendig å tolke den historisk, litterært og ut fra kontekst. Det er ikke alt som er like viktig for mennesker i dag. I et av brevene sine skriver for eksempel Paulus: "Mens du er på Kreta, kan du ta med kappen som jeg glemte der?" (Ikke ordrett, jeg gadd ikke å slå opp). Hva kan det si meg i dag? Hmm, ikke så veldig mye.

En stor forskjell på kristendom og andre religioner, er at man ikke trenger å gjøre noe spesielt. Frelsen er avhengig av tro, ikke gjerninger. Så det blir ikke helt Kardemommeloven, selv om det er en kjempefin leveregel. Men i følge kristendommen, er tro det eneste som er nødvendig for å få frelse.

[Gjest gjest1]

Merete,

hvis de fortalte deg at det kun er en viss mengde utplukkede mennesker som skal få komme i Paradis, så har de enten ikke fått med seg hva de har lært, eller så har du misforstått dem.

144 000 er antallet mennesker som er plukket ut fra døperen Johannes og frem til Harmageddon kommer, som skal være med å styre i den himmelske regjering. Det er vel disse som omtales som Jesu brud, eller hva det nå står igjen.

Resten av de som overlever Harmageddon får oppgaven med å rydde opp på jorden så den blir pen igjen etter krig og elendighet og det store slaget. Når dette arbeidet er ferdig, vil de som er døde, vekkes til endelig dom, og de som får leve videre, skal leve her på jorden, som da vil være et Paradis.

I tusen år, så skal Satan slippes løs igjen for en liten stund, for å sette menneskene på en prøve igjen. Så blir han tilintetgjort, og det samme med de som da velger å følge ham, og så blir det paradis for evig.

Jehovas vitner har som oppgave å vitne om Gud, eller Jehova som de mener er navnet hans (eller Jahve - det skrives j'h'v'h i de gamle skriftene da vokaler ikke eksisterte). Det var dette Jesus gjorde, og det er de gjør, de følger i Jesu fotspor og fortsetter arbeidet han i sin tid startet. De vil ikke prakke på deg sin tro, men rett og slett gi deg også muligheten til evig liv på en paradisisk jord.

Angående kjedelig: De må jo jobbe der også, drive jordbruk og alt sånt, for de skal jo fortsette og leve i samfunnsstrukturer. De vil trenge skoler, busser, butikker og alt som før.... Men de vil ha én sjef, men sikkert mange underavdelinger..

[Silfen]

Så du mener altså at når man så og si setter foten i dørsprekken for å forkynne, så er det IKKE å prakke på andre sin tro?

Takke meg til, altså.

Jeg går ikke rundt og messer irl MOT religioner og de som tror. Fordi jeg syns religion er et meget interessant tema. Og fordi det ikke er mitt problem at mennesker ikke er sterke nok til å tro på seg selv i stedet for å legge sin tillit til noe som ikke eksisterer.

Men når de kommer og ringer på døren midt i middagen og nekter å gå og kommer igjen og igjen, DA får de høre det og DA er det ingen respekt å hente fra min side.

Patetiske, det er hva de er.

De burde heller følge eksemplene fra de religionene som IKKE velger å misjonere, men satser på at troen i seg selv skal bringe nye undersåtter til dem.

[Gjest 10na]

Starfish...... jeg er 200% enig med deg!!

[Gjest Aradia )O(]

Et lite tips!

Om du får besøk på døren av f.eks. Jehovas vitner, er det bare å si en av tre ting: "Nei vi er katolikker", "vi er muslimer", eller "her er det ingen kristne". Jeg har brukt alle tre alternativene, og de har gitt seg "uten kamp" hver gang.

Både katolikker og muslimer anssees for rimelig sterke i sin tro, og svært vanskelige å omvende. Er du protestansk derimot er du et lettere "bytte" i og med at det jo er så lett å melde seg ut av statskirken.

(Vel det er min teori i alle fall)

[Gjest Zalomine]

Noe som er MEGET effektivt er å be dem ALDRI MER I SITT LIV SETTE FOT NÆR DETTE HUSET!

Det gjorde min onkel etter at de var blitt "plaget" av nærgåede vitner i en periode, og etter det har de aldri kommet. Man kan se dem på veien, de går fra hus til hus, så kommer de til dette, titter i den vesle boka si, og går videre. Meget effektivt.

[Silfen]

Jeg løste problemet ett sted jeg bodde ved å ta på et kors opp ned, svarte klær, hvit i ansiktet og spurte om de var interessert i å høre mine teorier om djevelen.

[Crazee]

Jehovas vitne: Sjølv har eg aldri hatt problem med dei. Dei kom på døra ein gong, eg sa eg ikkje var interessert, og det var det.

Onkel min, og ein annan eg kjenner til, gjorde det på ein annan måte: Dei sette seg godt inn i kva Jehovas vitne stod for, og diskuterte og argumenterte mot (kvar for seg - dei kjenner ikkje kvarandre.) Vitnene held seg unna dei no...

Hedningesamfunnets "Guds lille brune": Så vidt eg såg av ein del der, så brukar dei same teknikk som JH; lausrevne sitat teke ut av samanhengen, og tolka det ordrett.

At ting er blitt utelatt og omredigert i Bibelen for "å gagne den best" - sorry, men det stemmer nok ikkje heilt. Språket vårt endrar seg heile tida, ord skiftar meining (kva tyder 'simpelt'? Dårleg eller lett?) måten me uttrykker oss på endrar seg... Likningar og samanlikningar burde kanskje "oversetjast" til noko me har forhold til i større grad enn det blir gjort, slik at meininga blir klar.

Uansett går ein stadig tilbake til originalmanuskripta (eller så originale det er råd å få dei...) for å unngå at ein skriv om Bibelen. Redigering og oppdatering, ja - men kun til eit språk som er forståeleg for oss, frå originalskriftene.

Elles synest eg Molanya peikte på noko bra eg, om at kristne er leie av ikkje-truande som preikar. Mange kjem ofte med "foredrag" og små stikk titt og ofte, som går rett i mot utsegnene om at "dei respekterer dei kristne." Ubevisst kanskje, men likevel.

Jaja. Det er jo fleire som tek alt som står bokstavleg - òg at alt vart skapt på seks dagar. Støter de på nokre som seier dette, så ein liten ting å tenka på: Kor lange var dei dagane? Det kan jo ikkje ha vore våre jordiske dagar, for til å byrja med eksisterte jo ikkje jorda i det heile... ;-)

[Gjest gjest1]

Patetiske, det er hva de er.

De burde heller følge eksemplene fra de religionene som IKKE velger å misjonere, men satser på at troen i seg selv skal bringe nye undersåtter til dem.

Som jeg sa; de gjør det samme som Jesus gjorde - de forkynner Guds ord, og det er det Jesus påla menneskene og gjøre. "Gå ut i verden og gjør alle folkeslag til mine disipler".

Så du ser, skal de følge bibelen og dens lære, og tro at det faktisk er guds ord til menneskene så har de ikke noe valg.

De blir også tildelt "felt" de skal gå på for så og så lange tidsperioder, så at de kommer tilbake og tilbake, er ikke for å plage deg, men fordi dette er jobben deres.

Joda, jeg skjønner at det er irriterende, det skjønner de også det - men de gjør det i beste mening, for de TROR faktisk på det de forkynner.. De vil bare gi deg en sjanse.

At samme personer kommer tilbake hvis du har gitt ettertrykkelig beskjed om at du ikke er interessert over hodet, synes jeg er litt merkelig.

Men gir du vage signaler, og sier ja hvis de spør om å få komme en annen gang, så er det klart de kommer..

[Silfen]

Tro meg, jeg gir SJELDEN vage signaler!

Bodde østpå en periode. Da sto de og spionerte utenfor mine foreldres hus for å se hvem som var hjemme. Var det min mor eller søster de anså som sannsynlig skulle åpne døren, ringte de på. Min far eller meg, så gikk de videre.

Drittsekker.

[Gjest Aradia )O(]

Ang. bibelens innhold og dens betydning:

En ting er at ordenes betydning endrer seg over tid. En annen ting er også feil oversettelse fra originalspråket. F.eks. er det hebraiske ordet for "å gå" og "å svømme" det samme! Så man kan lure litt på om Jesus faktisk gikk på vannet. Kanskje han bare var en god svømmer? :-?

[Gjest gjest1]

Ja, det kan man jo saktens lure på da. Nyere forskning peker jo i retning av at han var en vanlig mann, med en utrolig karisma, og at han var en politisk opprører, så... kanskje mer sannsynlig at han svømte ja. Er jo ikke sikkert det var så vanlig å kunne svømme på den tiden, at det var derfor ble det slått så stort opp?

[Gjest Aradia )O(]

Slik jeg ser Jesus, så tror jeg han var en meget god og karismatisk person. Han sloss for sitt folk mot det undertrykkende Romerske rike. Først var han en kuriositet, så ble han en irritasjonsfaktor før han endelig ble ansett for direkte "farlig" - ikke nødvendigvis av Romerne, men av Rabbinerne. (Om jeg har forstått historien rett).

Men at han var Guds sønn, nei det tror jeg ikke på. Men at han var en profet på lik linje med Mohammed og Bahá'u'lláh det kan jeg tro på. (Bahá'u'lláh var grundleggeren av Bahá'i religionen - den yngste monoteistiske religionen. De tror at troen på Gud må fornyes/ utvikles etter hvert som menneskeheten utvikles. Med andre ord det begynte med Jødedommen, forstatte med Kristendommen, Islam, og nå Bahá'i. Jeg må innrømme at hadde jeg trodd på en monotoistisk gud, så hadde jeg nok kanskje konvertert til Bahá'i. Ideelt sett virker de mer på bølgelenge med dagens måte å tenke på enn de eldre religionene som ofte har en tendens til å ligge ett par hundreår etter.)

[Gjest gjest1]

Blir det ikke litt for lettvint å ha en tro på en gud som man bare fornyer i takt med utviklingen? DET må i hvert fall være en gud man har bare fordi man trenger å ha noe å tro på?

Hvordan er det med deg og dine to guder? Er dette noe du virkelig tror på, eller er de mest symboler for det fantastiske i naturen? Lurer litt, fordi jeg har lest litt om paganisme, og finner mye der som appelerer til meg, men jeg vegrer meg for det der meg gudetroen... må det finnes guder?

Guder ser jeg på som personer, og det byr meg i mot å måtte tilbe noe. Personer/folk/guder.. hva man kaller det , som krever tilbedelse.. grøsser litt av tanken jeg....

[Gjest Aradia )O(]

Vet ikke om jeg er helt enig om at det er en lettvint løsning å forandre en tro i takt med utviklingen. Guden er jo den samme, men måten de tolker de hellige tekstene på forandres etterhvert som menneskeheten utvikler seg. For eksempel er det jo full likestilling innen Bahá'i læren. Det tror jeg man ganske trygt kan si ikke er tilfelle med de andre religionene. Jeg tenker da på de ortodokse. De som følger tekstene til punkt og prikke. Dette er bare et lite eksempel.

En annen ting som jeg føler taler til deres fordel er at man jo stadig vekk ser at der er konflikter mellom de eldre monoteistiske religionene og dagens samf. Nettopp fordi de følger en gammeldags tolkning av tekstene. Man kan jo si at mange moderne mennesker tolker tekstene på en mer moderat måte i tråd med dagens leveregler. Men blir ikke det også en litt for enkel løsning? Da forandrer man jo på en religion slik at den skal passe bedre til det livet en selv helst vil leve. Jeg vet ikke.

Joda, jeg vil si at jeg fullt og fast tror på Guden og Gudinnen. Men jeg dyrker dem ikke. Å tro betyr ikke nødvendigvis at du kaster deg nesegrus i støvet. Men bevares! Om det er det en føler for, så må man gjerne gjøre det også. Men jeg gjør det ikke. Holder så og si aldri ritualer. Men jeg tenker på dem mye og prøver å leve på en måte som vil gjøre meg til et bedre / godt menneske. Mer krever de ikke. Så lenge man ikke gjør noe for å skade andre, er alt som det skal. (Mange mener at regelen: "Du skal ikke skade andre, ellers kan du gjøre hva du vil" er en Kardemomme by lov (og dermed useriøs). Men faktisk er den vanskeligere å leve opp til enn man kanskje skulle tro. Det er en meget vidtrekkende regel, som favner over alle de reglene man finner i de andre religionene - f.eks. de ti bud.)

Gudene føler jeg kan være mer eller mindre det du gjør dem til. Om du føler at de skal være opphøyde personer som skal tilbes, eller om du ser på dem som symboler i naturen, føler jeg på en måte går ut på ett. En som går en tur i skogen og nyter i fulle drag det den ser, er ikke noen dårligere person / paganist enn en som sitter hjemme og siterer bønner og gjør det ene ritualet etter det andre til ære for dem. Faktisk vil jeg nesten påstå det motsatte. Vi er alle forskjellige personer, med dertil like mange forskjellige ønsker og behov. Hvordan man løser "problemet" tro, bør derfor være opp til den enkelte. Du er ikke en dårlig troende bare fordi du gjør ting annerldes enn naboen.

[Gjest Embla s]

Ser med interesse at det er de samme som ønsker "respekt fra de kristne" som morer seg kongelig med å kle på Jesus på korset latterlige hatter, svømmeføtter, etc. eller straffe ham med el støt etc...