Gammel flamme

[Helene]

Har et rart dilemma, men skal prøve å forklare uten at det blir for langt.

For veldig mange år siden var jeg sammen med en gutt som jeg vil si har vært min favorittkjæreste gjennom tidene. Vi kranglet aldri og hadde det egentlig bare fint sammen. Vi møttes i jobbsammenheng hvor han var hjemmefra og hadde noen fine måneder sammen. Vi var enige om at forholdet ikke kunne vare da vi bodde på hver sin kant av landet, og skiltes i all vennskapelighet. Vi var unge og dette var før internett og mobilens tid, så vi mistet kontakten etterhvert.

Men nå har vi møttes via internett, og han er like hyggelig som før, kjekk også. Og singel. Og han bor faktisk bare et par timer unna meg nå ...

Vi har begge levd vært vårt liv, har ekser og barn, men meldingene går flere ganger daglig mellom oss. Vi snakker ikke om "oss". Om hva som skjedde dengang, eller hva som kommer til å skje i framtiden. Men han har kommet med flere komplimenter, noe som ligner på flørting, men jeg er ikke sikker. Og han vil besøke meg.

Men jeg er et følelsesmenneske. Uten at han vet det, så har han alltid hatt en plass i hjertet mitt. Jeg er litt redd for å møte han. Redd for å ha for store forventninger. Hva om jeg ikke liker han i dag? Hva om han ikke liker meg når han møter meg? Hva om jeg føler for mye og skremmer han vekk? Jeg får helt vondt i magen bare jeg tenker på han. Hva skal jeg gjøre?

Dette er bare noen rare tanker som surrer rundt i hodet mitt. Måtte bare skrive dem ned, og vet ikke helt hvorfor det er sånn.

[Rexina]

Hvis han vil møte deg, så er jo det en fin anledning til å se hva som kan skje da:)

Bare vær deg selv og ikke legg for mye press på dere. Snakk vennskapelig sammen og møt hverandre og ta det derifra. Ikke ha for høye forhåpninger, men se hva som kan skje rett og slett. Du trenger jo ikke å slenge alle følelsene på bordet med en gang?

Virker uansett som et fint utgangspunkt, og når dere møtes får du nok et inntrykk om stemningen/kjemien mellom dere er i en vennskapelig tone, eller om det kan utvikle seg til noe mer:) Det verste du kan gjøre er å stresse han.

Lykke til!

[MissStiles]

Jeg ville bare spurt om han vil møtes en dag og prate om "gamledager". Bare ta det som det kommer også skjer det som skjer. Ikke legg for mye press på selve møte og deg selv. Og ikke minst, ikke ha noen forhåpninger.

Lykke til!

[Helene]

Ja jeg har tenkt akkurat det som dere sier. Møtes i all vennskapelighet og prate sammen. Ikke ha noen forhåpninger. Og absolutt ikke fortelle om mine følelser, de jeg har hatt tidligere.

Nå vet jeg jo ikke hva som skjer. Meldingene går fortsatt hver dag, og ja, han flørter. Det er ikke tvil lengre. Jeg tenker fortsatt at ingen vet om de har kjemi før de har møttes, så vi må møtes før jeg kan si noe om hvordan jeg kommer til å føle i dag. Møtet ligger litt fram i tid da jeg er opptatt i helgen og han den neste. Det er bare å vente å se. Men det er spennende og skremmende på samme tid.

[Helene]

Her er en liten oppdatering, møtet skjedde litt fortere enn planlagt pga omstendigheter jeg ikke vil gå inn på her. Dere får kun kortversjonen

Vi skulle da møtes, og ble enige om at vi skulle lage mat sammen og bare prate sammen først og se hvordan det gikk.

Det som skjedde var da at han kom hit hvor jeg bor. Jeg fikk en kjempeklem. Han så meg dypt inni øynene, og så kysset han meg.. Så vi har da pratet masse pluss litt til (:rødme:) resten av helgen. Han har nok savnet meg litt igjennom årene løp han også. Vi skal treffes igjen, men jeg trenger tid til å bli kjent med han på nytt igjen, så får vi se hva som skjer framover. Dette blir en spennende tid

Endret 11. januar 2009 av Helene

[Gjest Gjest]

Han var tydeligvis ikke redd for å skremme deg vekk

Så spennende da, masse lykke til!