Gå til innhold

Forlovet, men har vært gift før...


Gjest anonym

Anbefalte innlegg

Gjest Anonymous

Hei alle sammen!

Jeg tenkte å høre med dere om dere har noen råd og tips til meg! Sitter her med kul på magen (venter barn i august), og blank ring på fingeren (ble forlovet på julaften). Nå har det seg slik at jeg giftet meg for snaue tre år siden, med en helt annen gutt enn han som nå skal bli pappa og har fridd.

Eksen og jeg var separert før det hadde gått et halvår av bryllupet, han flytta faktisk ut tre måneder etter... Det er en ganske tragisk historie, der han ensidig valgte å ta ut separasjon, grunnet hans psykiske problemer (også av hensyn til meg, sier han.) Alle våre venner og begge familier veit hvorfor det gikk som det gikk, og vi har god kontakt den dag i dag. Ingen bitre følelser, kanskje takket være at vi ikke har barn eller noe annet å krangle om. Det er bare trist å tenke tilbake på det livet vi aldri fikk...

Jeg fikk meg ny kjæreste relativt kort tid etter separasjonen, og er i dag lykkeligere enn noen gang. På mange måter var det som skjedde det beste som kunne ha skjedd meg, jeg har fått et helt annet liv enn jeg hadde våget å drømme om med min eksmann. Min nye samboer har aldri vært gift før, og har derfor illusjonene om det lykkelige ekteskapet i behold (kanskje i motsetning til meg som opplevde hvor skjørt et ekteskap faktisk er)... Og vil gjerne oppleve "Den store dagen"!

Min kjære har fridd og jeg har sagt ja... Vi har ikke tidfestet bryllupet, da jeg trenger lang tid på å mentalt bli klar til å gifte meg igjen. Men jeg tenker mye på hvordan et slikt bryllup skal være! Alle sier at jeg ikke skal tenke på at noen vil ta det "ille opp" om jeg gifter meg igjen, og at vi skal ha bryllupet vårt akkurat slik som vi vil! Men det er ikke så lett å la være å tenke på hva andre vil mene og tenke... Vil jo helst ikke at gjestene skal sitte og tenke på forrige gang heller...

Har dere noen gode tips?

Tenk dere inn i situasjonen... La oss si at jeg er din venninne, og du får invitasjon til bryllupet mitt (IGJEN). Du var også i mitt forrige bryllup... Ville du reagere negativt på noe? Form, innhold, hvor, når.... osv.... Hva med størrelsen på bryllupet? Kjolen? Gaver?

Skjønner dere hva jeg mener????

Kom igjen, HJELP MEG!!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Først og fremst vil jeg si at du er nødt til å kjenne på deg selv om tiden er moden for å inngå et nytt ekteskap. Er du rede?

Når det gjelder det rent praktiske burde dere gjennomføre deres felles drømmebryllup. Men du kan jo kanskje velge en litt annen kjole, litt andre blomster, annen kirke, slik at dere unngår å bli en pinlig reprise. Det skal ikke mye til før det blir et unikt bryllup.

Lytt til din forlovede også. Han kan komme med gode ideer, som gjør deres bryllup til noe helt spesielt!

Og sist men ikke minst -Gratulerer så mye med baby i magen!! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første jeg tenker er at du iallefall ikke burde ha slør....

En idiotisk tanke, for sløret står egentlig for jomfruelighet, og det har hverken du eller jeg selvom jeg ikke har vært gift før....

Når jeg får tenkt meg om kjenner jeg at jeg tenker at du skal ha det bryllupet du har mest lyst på, det som føles riktig for der/dere.

Dersom du var min venninde ville jeg stått på din side

uansett hva du hadde valgt!

Lykke til og velkommen i klubben som vordende brud......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Om jeg er klar.... godt spørsmål dere... Har brukt en stund på å komme så langt som jeg er nå, tørre å tenke mer enn en dag om gangen! Jeg har jo smertelig fått erfare hvor kort vei det er mellom å sveve på rosa skyer, for så å falle ned fra de skyene...

Jeg ser ikke for meg at det noengang kan bli noen annen enn min kjære forlovede og meg, og nå som vi skal bli foreldre (som faktisk er et mye større skritt å ta enn å gifte seg), ser jeg vel egentlig ikke noen grunn til å ikke være gift! Jeg mener... nå blir vi jo aldri kvitt hverandre, uansett hvor mye vi i framtida skulle ønske det... *ler* Ett forhold uten barn involvert er jo noe helt annet!

Min eksmann og jeg kan jo bare velge å ikke ha noe med hverandre å gjøre hvis vi vil, for vi har ingen forpliktelser overfor hverandre lenger. Men min samboer og jeg får nå ansvaret for et lite menneske sammen, resten av livet, uansett hvor uenige vi blir...

Mitt første bryllup (August 2000) var et stort bryllup med 90 gjester, masse gaver, bilder og videoer, men.... Dette fikk jeg aldri noen sjanse til å glede meg over. Alle bildene ligger nedpakket i en pappeske i kjelleren, og minnet om en fantastisk dag er noe jeg må bære inni meg uten å få dele med med noen... På en måte føler jeg at det første bryllupet ikke teller... Det gikk bare fire uker fra vi gifta oss til min nybakte ektemann sa at vi aldri skulle ha gifta oss... Så jeg drømmer vel egentlig om et "ordentlig" bryllup igjen, ett som jeg faktisk kan få lov til å glede meg over i år etter år, og ikke bare pakke ned i en pappeske og stue bakerst i kjellerboden...

Drømmer om kirkebryllup, hvit kjole, mange gjester osv... Har jeg "lov" til det?

Syns kanskje det blir litt "pinlig" å invitere de samme gjestene (på min side), de har jo gitt flotte gaver en gang tidligere! Men samtidig så blir det vel feil å si at vi ikke vil ha gaver, for min forlovedes familie vil sannsynligvis ønske å bidra med noe...

Dette er ikke lett!!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at du tenker sånn.

For meg som ikke sitter midt oppi det, er det lettere å la være.

Gratulerer med baby og forlovelse forresten. :P

Du har vært gift før, men det gjør jo ikke at dette forholdet og ekteskapet betyr mindre. Det er uansett like stort som når to andre bestemmer seg for å leve sammen.

Dere fortjener å ha deres dag. Synes jeg. Som du sier selv, det forrige bryllupet er ikke noe du har "lov" til å glede deg over, og et bryllup skal være et minne dere har sammen.

Jeg aner ikke hva jeg hadde tenkt hvis jeg var din slektning. Har vel litt å si på nærheten i forholdet.

Vet ikke om dette var til noe hjelp.

Gift dere, og gjør det sånn DERE vil, enten det blir stort eller lite.

Det er min mening da.

:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min kommende mann har vært gift før. Det var og et meget kortvarig ekteskap. Jeg syns det ødelegger mye for vårt bryllup at han har vært gift . Sist hadde han invitert masse venner, lite familie siden han ikke har særlig kontakt med de. Denne gang ville han ikke invitere venner (bortsett fra et par), da han følte det ble feil å invitere til bryllup to ganger. Jeg forstår han godt. Men det resulterer jo i at nesten alle gjestene er fra "min side". Hans familie er heller ikke så begeistret virker det som. De har jo vært med på dette før. Så det hele blir litt rart. Men for meg er jo dette første gang så jeg vil ha det skikkelig.

Dersom jeg hadde vært gift før tror jeg at jeg hadde hatt en vielse kun med de nærmeste. Hadde ikke kunnet kle meg i brudekjole og blitt viet i kirken igjen. Men det kommer jo ann på hva en føler selv. Min kommende mann ville bli viet i kirken. Det var ikke han som stakk av fra ex`en, dermed brøt ikke han sitt løfte, mener han.

Dersom en nær venninne skulle giftet seg for annen gang hadde det vært helt greit å bli invitert i bryllupet, men litt rart dersom det var en kusine som jeg hadde lite kontakt med, synes jeg

Gjør det som føles rett for dere. Gratulerer med forlovelse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Anonymous
Så jeg drømmer vel egentlig om et "ordentlig" bryllup igjen, ett som jeg faktisk kan få lov til å glede meg over i år etter år, og ikke bare pakke ned i en pappeske og stue bakerst i kjellerboden...

Drømmer om kirkebryllup, hvit kjole, mange gjester osv...  Har jeg "lov" til det?

Når vi gifter oss planlegger vi aldri å skilles. Men ting skjer!!

Jeg synes du skal feire bryllup med brask og bram akkurat som du vil ha det sjøl. Et hvert bryllup er en stor begivenhet for brudeparet, sjøl om enkelte i familie og vennekrets måtte synes noe annet. Derfor fortjener ogå et hvert bryllup å feires som om det var både det første og siste.

Du kan spørre deg sjøl:

Er det forholdet du er i nå mindre verdt fordi du har hatt kjærester før?

Er det forholdet du er i nå mindre verdt fordi du har vært gift før?

Jeg er helt sikker på at du svarer nei på begge spørsmåla, ergo har du ingen grunn til å gjemme deg bort når du gifter deg igjen.

Bryllupet med mannen i ditt liv fortjener ei skikkelig ramme. Hvilken ramme dere velger er opp til dere sjøl, men vær så snille (mot dere sjøl) å ikke "ta hensyn" til tidligere bryllupsgjester. Bryllupet er jo brudeparets dag som de velger å dele (eller ikke dele) med familie og venner.

Mitt råd er:

Lev hver dag som om det var den siste.

Gift deg denne gang som om det var den første.

Velg den kjolen du vil, med den fargen du vil. En av fordelene med å gifte seg for andre gang er at ikke alle forventer kritthvit romantisk kjole. Gift deg i rød kjole, eller hvit om du sjøl vil det.

Inviter hvem dere vil, og så mange dere vil, Dersom dere betyr noe for venner og familie, så kommer de sjøl om det blir bryllup nummer to for en av dere.

Gift dere i kirka eller borgerlig, gjør det samme valget som dere ville gjort om det var første ekteskap for begge.

Det er ditt og din forlovedes bryllup. La dere for all del ikke diktere at utenforstående forståsegpåere.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst: gratulerer med forlovelse og baby :D

Jeg har også vært gift før, dessverre ble det et ganske kortvarig ekteskap og ikke et veldig lykkelig et heller! Men det betyr ikke at jeg ikke har tro på kjærligheten og ekteskapet! Jeg hadde kirkebryllup sist, og skal ha det igjen.... Full pakke med andre ord :ler: Dette har vi lyst til begge to, det betyr faktisk mye for oss å få gifte oss i kirken. Og jeg bryr meg rett og slett ikke om hva andre mener, dette er vår dag, og er det noen som ikke vil komme fordi vi har vært gift før, så skal ikke det få ødelegge dagen for oss! Våre nærmeste er glade for vår skyld og vil i hvert fall delta! Så jeg syns du skal feire akkurat som DU vil, ikke tenk på hva andre mener! Lykke til og nyt dagen uansett hvordan dere bestemmer dere for å feire den!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier at du drømmer om et stort bryllup, og da mener jeg dere skal ha det.

Noen sier man ikke skal ha slør, andre ikke hvit kjole viss om at man ...

Ikke hør på dem. Skal selv gifte meg borgelig til neste år, men har alt fått negative reaksjoner på at jeg da skal ha brudekjole, og hvit i tillegg ! Folk sier mye rart, hev deg over det, og gjør det som er riktig for dere :P

Gjestene i ditt forrige bryllup vet jo hvorfor det gikk som det gikk, og en tanke som "gifte seg IGJEN" tror jeg derfor ikke vil forekomme. Som de over har skrevet kan det være greit å gjøre noen små justeringer. Ikke ha vielsen samme sted (om mulig), ikke bruke de samme festlokalene. Annerledes layout på invitasjoner, bordkort etc. Dagen er deres, nyt den og kos dere !! :P:P:P

Tillykke med den lille og forlovelsen :P:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal være hvit brud med slør - og ferdig baby på første rad 8)

Gjør som dere to ønsker det, med hodet høyt hevet. Hvis dere "faker", kommer alle til å merke og bemerke det. Hvis dere handler i overbevisning, kommer det også til å merkes og bemerkes. Ikke la deg kue av sladrekjerringer, reelle eller innbilte!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hei hei.

hmm på en måte skjønner jeg deg veldig godt for jeg har det nesten på samme måte.

Jeg og min eks var forlovet og skulle ha giftet oss høsten-99, men tidlig våren-99 ble det slutt. Og vi måtte ringe de vi hadde sendt innbydelser til og si at det var avlyst - ingen morsom jobb.

Men jeg angrer ikke ett sekund på at jeg ikke giftet meg med min eks for det ville aldri blitt noe godt ekteskap.

Veldig fort etter bruddet fikk jeg meg en ny kjærste og vi fant ut at det måtte bli oss to, så februar 2000 forlovet vi oss. og senere det året fikk vårt første barn. nå for 3 mnd fikk vi vårt andre barn.

Men da det blir prat om bryllup blir jeg litt stille for jeg er så redd for at det samme vil skje. Forrige gang så hadde jeg jo planlagt alt til det ytterste. også er jeg livredd for at noe vil bli det samme som sist. At det er noe som er likt liksom.

Det er sikkert mange som ikke skjønner men de som har opplevd noe av det samme kan jo hende at skjønner meg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...