Gråter du?

[Gjest Vega]

Jeg gråter sjelden. Kanskje fordi min mor alltid sa: Bare gråt, det hjelper å gråte...

Da stoppet det for meg, når jeg nærmest fikk ros når jeg var lei meg. Tror hun hadde lest litt ukebladpsykologi...

I tillegg kjeftet faren min på henne for krokodilletårene hennes når de kranglet, en sjelden gang innimellom alle de gode dagene.

For tjue år siden hadde jeg en periode hvor jeg ikke gråt i det hele tatt på flere år, enda jeg var ofte deppa, og hadde grunn til det.

Da jeg var tenåring gråt jeg hver kveld nesten hele vinteren, fordi jeg måtte selge ponnien min, og han fikk det ikke bra, stod bare på stallen hele tiden, og ble bare fôret, ikke noe mer. Men han fikk det bedre året etter...

Når jeg er PRE, noe jeg er i ca. fem timer hver måned - er jeg på vippet til å grine flere ganger, men da er jeg både RASENDE, deppa og helt utafor.

Jeg gråt par ganger da jeg hadde en periode jeg leste alt jeg kom over fra den andre verdenskrig.

Forøvrig hender vel det at jeg tyr til tårene, men da er jeg alene. Da synes jeg synd på meg selv ... stakkars. Men det er sjelden. Og ikke alltid jeg får det til, selv om jeg prøver, og selv om det er kjempesynd i meg akkurat da...

Neimen ikke lett.

[Gjest gjest1]

jeg slåss aldri med kattunger.

Denne kattungen er voksen - og har klør, men hun liker å late som hun er pusekatt... :blunke:

[Molanya]

Jeg har alltid vært veldig enten/eller.

Jeg gråter om jeg blir sint, og om jeg blir veldig frustrert.

Om jeg føler jeg ikke får uttrykket meg som jeg vil - eller blir misforstått - gråter jeg.

Liker det ikke, dels fordi det oppfattes svakt (noe jeg mener det ikke er), og dels fordi det, når man diskuterer med menn, er et feigt våpen. ( ) De blir jo så fortvilt når jeg gråter, selv om det ikke er for å få støtte.

Kan gråte om jeg blir veldig lei meg også.

Svært sjelden av film og slike ting som andre synes er "rørende".

Jeg er ikke helt der.

[aline]

Jeg kan gråte av filmer og andres situasjoner, begravelser og liknende, men ellers gråter jeg stort sett ikke.

Har presset meg til å gråte litt av og til, for å prøve å få ut mye skit, men blir bare livredd for at jeg aldri skal slutte igjen, at det er samlet opp en utømmelig dam av tårer som aldri vil slutte å renne dersom jeg tillater meg selv å begynne.

Har tidligere sett på det som en svakhet, hos meg selv riktignok, ikke hos andre, men har kommet over det egentlig så jeg vet ikke hvorfor jeg ikke gråter.

Tror for min del det er mye gammel vane, man skal være positiv og blid!! Og det er man jo ikke når man gråter....

Missunner dere som klarer å gråte jeg!! Det blir mye brystsmerter av å stenge alt inni seg!!

[Molanya]

aline,

det funker å hyle & skrike litt også.

[Gjest Embla s]

Jeg kan gråte av filmer og andres situasjoner, begravelser og liknende, men ellers gråter jeg stort sett ikke.

Meg og!

I jobbsammenheng får jeg innimellom tårer i øynene... Jobber med meg selv mht dette..

:oops:

[Bridget]

at det er samlet opp en utømmelig dam av tårer som aldri vil slutte å renne dersom jeg tillater meg selv å begynne.

Tror ikke det er fare for at det aldri stopper! Men om du ikke tør begynne kan det være fare for at du etterhvert får "overload" av følelser som vil ut... Og, jeg hadde ikke klart å være positiv og blid om jeg måtte bære alt vondt og trist inni meg.

Men det kan være andre måter å få ut vonde ting på som Molanya sier; hyle å skrike, bråke, løpe, tegne/male, skrive dikt+++ - tror det er kjempeviktig å få det ut på en eller annen måte.

[Lilleba]

Men hva gjør dere neste dag med de hovne øynene, jenter???

[Bridget]

Har aldri opplevd at øynene er hovne helt til neste dag! Om øynene er hovne hjelper det med kaldt vann - skyll ansiktet godt og lenge med kaldt vann eller legg en kald klut over så hjelper det mye! :D

[Gjest Zalomine]

Kaldt vann bruker jeg også, og litt sminke om jeg er rød, men det varer aldri til neste dag, bare samme kveld.

[Gjest Madley]

Før gråt jeg aldri. Nå renner det for ingenting. En trist bok, en trist sang. Når barn gjør noe søtt, eller når jeg krangler med kjæreste.

Kjæresten liker ikke at jeg gråter. Da synes jeg visstnok bare synd på meg selv..men det mener nå ikke jeg da:) såklart!! hehe

[aline]

Men det kan være andre måter å få ut vonde ting på som Molanya sier; hyle å skrike' date=' bråke, løpe, tegne/male, skrive dikt+++ - tror det er kjempeviktig å få det ut på en eller annen måte.[/quote']

Helt sant at det er kjempeviktig å få ting ut, jeg har begynt å skrive jeg, skriver ned alle såre og vonde følelser også ser jeg på det når jeg føler meg sterk nok til å gjøre noe med det. Det hjelper.

[Gjest Dr Zoidberg]

Når tårene kommer, da er jeg sliten. De kommer sjeldent, men når de er der - da er det en hel del... mye følelser for mye ting på en gang.

De siste årene har jeg vært veldig sliten, grunnene er mange.

Jeg er utrolig takknemlig for at min kjære er der og forstår meg og hva det handler om - uten henne hadde jeg ikke klart så mye som jeg faktisk har.

[Padmee]

Prøver og ikke gråte. Vil ikke være svak, vil finne tilbake til den jenta som hadde full kontroll på alt. jeg vet at ho er der inne et sted, jeg mistet henne bare litt for noen år siden. Det å måtte forandre seg er noe herk altså, iallefall når en ikke har noe ønkse om det selv.

Så ja, jeg gråter og så kjefter jeg meg huden full etterpå.

[Gjest Vanessa]

Jeg gråter temmelig ofte ja.

Det skal ikke så mye til heller. Det hender rett som det er at jeg begynner å gråte mens jeg hører på musikk, fordi det bringer frem diverse minner. Jeg er veldig sentimental nemlig...

Men det er sjelden jeg har noen store "gråteanfall", og jeg gråter ganske så lydløst, lar bare tårene renne. Jeg har ikke akkurat sansen for folk som gråter høylytt.

Sist gang jeg gråt fordi jeg var ordentlig lei meg, var da jeg sluttet på videregående for litt over et år siden. Det var så trist! Vanligvis gråter jeg bare slik at jeg får flekker etter mascaraen under øynene, men den gangen var det så ille at til og med flekkene forsvant...

[Jusy me]

Jeg har mine perioder hvor jeg kan gråte mye, og så har jeg perioder hvor jeg nesten aldri gråter...

De tingene jeg kan gråte over er hvis jeg blir såret, når noe trist skjer med venner eller familie av meg, når jeg er er sint, når ting går imot meg, når jeg er lykkelig, når jeg ser en som er trist, når jeg ser at noen ikke har det bra og når noen viser at de bryr seg om meg og ting jeg gjør(trenger ikke sies eller gjøres noe stort, bare en liten kommentar om at jeg f.eks. har vært så flink fordi jeg har gjort det eller det andre, da begynner tårene å presse. flaut det ).

også gråter jeg hvis jeg har slått meg, som oftest ikke fordi det gjør vondt men fordi jeg blir skremt..

[Bridget]

Prøver og ikke gråte. Vil ikke være svak' date=' vil finne tilbake til den jenta som hadde full kontroll på alt. [/quote']

"Du er ikke sterk før du tør å vise at du er svak" leste jeg et sted en gang. Syns overhode ikke det er noen styrke eller "full kontroll" å ikke kunne vise at man har svake sider - heller tvert imot.

Såvidt jeg ser det er det da du har kontroll: Når du vet hva du ikke har kontroll over/er svak på og tør innrømme det for deg selv og verden! :D

[Bridget]

kom to ganger den og jeg vet ikke hvordan jeg får slettet den, bare endret...

[Gjest Anonymous]

Har ikke vært av de som har grått. Men den siste tiden har det blitt mange tårer. Som i dag, satt på en kafe, hadde ikke vært der på lenge, ikke siden februar, mintes den fine tiden, tårene bare rente og rente :cry:

[Marianne]

Ja jeg gråter. Og det er veldig godt å få det ut av og til. Er jeg deppa for ett eller annet så kan jeg sette meg å se en trist film så gråter jeg som bare det så føler jeg meg mye bedre etterpå.