hva i all verden skal jeg gjøre?

[Gjest Anonymous]

Jeg er ikke vimsete eller impulsiv når det gjelder mine forhold, jeg liker i hvertfall ikke å tro det.

Men alt er blitt så feil likevel. Min kjæreste var så utrolig fantastisk, han var alt det jeg ønsket meg, men nå virker det som vi kanskje har kommet til veis ende?!

Jeg har barn fra et tidligere forhold. Med denne nye mannen så var alt så bra, men så begynte han å si at han også ville ha barn, at han ikke følte at han skulle orke å være en så god stepappa om vi ikke hadde våre egne. Så nå er jeg gravid da.

Problemet er at jeg synes han sier så mye sårende ting til meg. Jeg var gravid en gang før dette, da fikk jeg spontan abort, jeg var svært deprimert før aborten og moren hans hadde gitt meg et par glass vin å drikke... Han mente dette hadde skadet barnet, og han sa til og med en gang at jeg hadde drept barnet... Han ba om unskyldning, og det er lenge siden, men jeg husker det så altfor godt.

Så sier han ofte i våre diskusjoner ting som: at han ikke er glad i mine barn. Han sier at han liker de, og at han kan eventuelt etterhvert bli glad i de, men at han synes det er helt unaturlig av en mann å være glad i andre menns barn... dette sårer meg veldig, er det så nødevendig å si sånt?

Så sier han at han føler at kanskje ikke vår kjærlighet er dyp og meningsfull nok. Dette sier han fordi jeg ikke kan gi min hundre prosent oppmerksomhet til ham, slik som mamma'n og pappa'n hans har det.

Han tviler på at jeg elsker ham, samme hva jeg gjør...

Så nå når jeg blir deprimert sier han at jeg må tenke på hvordan depresjonen min kan skade barnet.

Jeg vil ikke bryte med ham, han er faren til mitt tredje barn, hva i all verden skal jeg gjøre? Må jeg gjøre det slutt?

:cry: :cry: :cry:

[wondergirl]

Han høres umoden og slem ut! Hvis han var bekymret for at du skulle bli deprimert, burde han jo støtte deg og være snill mot deg, ikke slenge masse sårende kommentarer til deg! :evil:

Selvsagt er det ikke nødvendig å si sånne forferdelige ting! Kjærester skal bygge hverandre opp, ikke dra hverandre ned.

Det høres nesten ut som om han er sjalu på både de tidligere barna dine og det nye. Kanskje det er en ide å snakke med en rådgiver eller noe sånt? Han høres jo ikke særlig sympatisk ut, men hvis du gjerne vil få det til å funke, har du i hvertfall noen utenfra å snakke med...

[Gjest Nicki]

Enig med wondergirl, han høres umoden og slem ut. Og sjalu på barna dine som tar noe av oppmerksomheten bort fra HAM.

I tillegg virker det som han psyker deg ned. Han sier at han tror at du ikke elsker ham samme hva du gjør. Det vil jo si at du forsøker å tilfredstille ham enda mer for å "bevise" at du elsker ham. Dette blir jo feil. Han virker som en mann uten noe særlig selvtillitt.

For meg virker det som at han har problemer med seg selv. Når andre er så slem og sier ting som personen vet er sårende så må jo vedkommende enten være syk eller rett og slett ond.

Om du skal gjøre det slutt? Skal du være med sammen med ham burde dere i allefall søke noe proffesjonell hjelp. En samlivsterapaut eller psykolog. Så dere kan finne ut hvorfor han oppfører seg slik som han gjør. Hvis ikke er det nok stor sannsynlighet for at du ender opp deprimert og uten selvtillitt. Siden sårende kommentarer og kritikk fester seg litt uansett hvor mye man forsøker å ikke ta seg nær av det. Særlig når det kommer fra noen som står en nær.

[Gjest Anonymous]

Tusen takk for svarene. Jeg vet han sliter med selvtillitten sin, jeg synes det er så vanskelig, for jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å hjelpe ham. Når han sier slemme ting blir jeg bare sint på ham, jeg synes det er så urettferdig av ham å behandle meg slik. Det har nesten blitt slutt i hvertfall 5 ganger i løpet av ett år, det blir slik, han får meg deprimert jeg blir sint og truer med å gå... men jeg går jo aldri, det er liksom noe jeg sier for å få manifestert hvor alvorlig det han sier er. Jeg blir så sliten av disse kranglene, som alle har med hans selvtillit å gjøre.

Jeg vet ikke om det er riktig av meg å true med å gå, men ellers føler jeg han aldri tar meg alvorlig, nå begynner han vel å bli så vant med det også at han ikke bryr seg noe om det heller....

[Gjest Minnie Emmerdale]

Jeg tror du innerst inne vet at du bør kvitte deg med denne mannen en gang for alle. Han viser psykopatiske trekk, han gjør deg deprimert og nekter deg å ha følelser fordi han mener det kan skade barnet... og han har beskyldt deg for å drepe ditt eget barn :o unnskyld meg men dette er ikke akseptabel oppførsel.

Hvorfor kvinner i det hele tatt vurderer å leve sammen med slike mennesker vil jeg aldri forstå.

Minnie

[Suzy]

Det er ikke lett å forstå nei, Minnie, er enig i det. Men det er faktisk ikke så lett som du skulle tro å komme seg ut av noe slikt :-?

Har delt hjem med en slik mann - og han psyket meg så til de grader ned at det tok mye jobb å komme seg ut av det igjen...

Men jeg tror du bør komme deg vekk, Gjest. Dette blir sannsynligvis bare verre - og spesielt om han virket som han var drømmemannen for så å forandre seg til et mareritt. Det er klassiske psykopatiske trekk - FARLIG!!! :o

Suz

[Gjest Kinga]

:o

Kan jeg få lov til å sy igjen kjeften på denne mannen? Værsåsnill!

Vibeke

[Suzy]

:o

Kan jeg få lov til å sy igjen kjeften på denne mannen? Værsåsnill!

Kan jeg få se på da??

Suz :evil:

[Gjest Anonymous]

Han vet jo at du har delt fødsel og barn med andre menn/mann tildligere.

Og at dere ikke har kommet lengre,kan være hardt for ham.

Synes at folk her inne dømmer veldig etter impulser. :x

Forstår han veldig godt når han sier han ikke kan bli på den måten glad i andre menns barn.Men han sier jo at han er glad i dem.

Du er gravid og har det vanskelig,men for guds skyld sett deg inn i hans situasjon.Sett deg ner å prat med ham til hans fordel.

Menn er ikke alltid perfekte,men det er ikke vi heller

Han ville jo bli sammen med deg fordi om du hadde barn fra før.

Kjærlighet må dyrkes hele tiden fo at den skal vokse eller ikke visne.

Ha respekt og lytt til din kjære,dette er jo tross alt nytt for ham.

Han snakker nok til deg rett fra hjerte når han sier slikt,han burde kansje ikke si det. Men tviler på han sier det for å være frekk,han søker nok heller etter forståelse.Han vil nok ikke frivillig gjøre deg sur,hvem liker vel sure folk :blunke:

Nei! Vi er alle sammen mennesker.

Ser ingen psykotiske trekk her jeg.Men en som vet hvordan alle forhold burde være,han har jo selv vokst opp med det.Tror heller du har funnet en gullgruve

At han en gang sa at du hadde drept deres barn,var dårlig gjort.

Fortvilelse,han ville jo ha barn med deg.Har ingen rett til å beskylde deg for det,men forstå hans situasjon.

Hør etter på hva han trenger i forholde,og du kan si hva du trenger.

Det skal så lite til for å gi en klem og si at du er glad i noen,men det betyr så mye

kos dere