Når passer det å få barn?

[Gjest Titto]

Jeg er 23 år. Min mann 24. Har vært gift et år. Jeg er utdannet førskolelærer og har nettopp begynt å jobbe i barnehage, noe jeg trives godt med. Min mann er snart ferdig utdannet siviløkonom. Vi har bil og stor leilighet. Både forhold og økonomi er stabilt. Jeg har alltid sett frem til å bli mamma, og nå snakker min mann ofte om at det er på tide å få barn sammen. Jeg har sluttet på p-piller. Men nå melder tvilen seg. Klarer jeg et slikt anvar? Vil det bli for mye å jobbe med barn i tillegg til å ha sitt eget? Er jeg gammel nok? Hva synes dere? Bør vi vente noen år eller bare sette igang? Når er man egentlig klar?

[Barbie]

Ettersom du er litt i tvil,synes jeg du bør vente....

Du vil kjenne det når tiden er inne...

Dere er jo unge,og har et hav av tid forran dere..

Lykke til.

[Gjest Minnie Emmerdale]

Du er bare 23 og å jobbe ett par år er fornuftig- si klart ifra til din mann at du ikke er klar. Det er ikke din mann som avgjør når det passer, det er det du som bestemmer, det er din kropp, det er du som må gå igjennom ett svangerskap og alle farer det medfører så når du er klar er du klar.

Lykke til!

Minnie

[Gjest Titto]

Takk for svar begge to! Tror nok jeg må snakke med min mann om dette.

Ps. Til lykke med bryllupet på lørdag Minnie!! Kjempefin kjole. Jeg hadde og en enkel kjole og et "annerledes"bryllup. Hvor gammel er du foresten? Har du noen barn? :-)

[Gjest Minnie Emmerdale]

Takk for svar begge to! Tror nok jeg må snakke med min mann om dette.

Ps. Til lykke med bryllupet på lørdag Minnie!! Kjempefin kjole. Jeg hadde og en enkel kjole og et "annerledes"bryllup. Hvor gammel er du foresten? Har du noen barn? :-)

Snakk med ham og si ifra at du ønsker å jobbe i 1-2 år hvis det er det du vil. Hvis ikke du tar denne samtalen blir det bare mer mas fra hans side og til slutt blir situasjonen uutholdelig for dere begge. Kvel det før det begynner, hvis du skjønner hva jeg mener.

Jeg blir 26 til høsten- har ingen barn.

Minnie

[Gjest Anonymous]

Jeg har mye... slitsom erfaring med dette...

Det passer egentlig aldri å få barn, er min konklusjon... men om man virkelig vil ha de så passer det først når du selv som kvinne har en god nok jobb til å ta vare på deg selv dersom mannen skulle finne på å gå.. eller om du skulle måtte gjøre det selv.

Ingenting er noen gang sikkert, derfor om du vil være helt sikker på å ikke få det vanskelig, så aldri stol på en mann i hvertfall uansett hvor mye han skulle virke som om han var til å stole på!

[Gjest Zalomine]

Klar, det trur jeg du blir sånn ca når de legger babyen i armene dine? (for dem som ikke blir det før, altså) Redd for ansvaret, det vil du være de neste 20 årene.

Det passer aldri å få barn. Om du vil vente, så vent, men om du vil bli mor, hvorfor vente når du mener "forholdene ligger tilrette"? Dette er noe dere to må finne ut av, og vil du vente må du si det. Men, om du vl ha barn, så husk bare dette.... det passer ALDRI! Inntil du får ungen på magen og innser at.. det passer perfekt?

[myagi]

Mitt svar også:

Når man er klar? Aldri.

Livet må settes på hold en stund,men det er det verdt.

For all del;du er bare 23 det går an å vente.

Jeg ble gravid rett før jeg fylte 23,fikk barn det året jeg fylte 24.

Nå er jeg 25,har en jente på halvannet år og er godt i gang med ny jobb og karriere.

Visst er det slitsomt,men jeg ville aldri aldri byttet med noen!

:D

[Kosepia]

Enig med de andre damene her:

Det passer aldri!

Det høres ut som at du er usikker på om du vil ha nå.. Da bør du vente!! Det å ta av seg unger er (som du helt sikkert vet siden du jobber i barnehage) krevende!!!! Det er ikke bare dulling og kos og latter og sang.

[Gjest Tex]

VENT!!!

Du er bare 23 og har mange fine voksen år alene

(med mannen din) foran deg.

Take it from me; det haster ikke!!

[Gjest Zalomine]

Jeg er også 23 (ok, jeg blir 24 nå om en måned da) og er enig i at det ikke haster, men hadde forholdenhe lagt til rette for det (økonomi) så hadde jeg ikke ventet lenge likevel. Jeg vil nå helst egentlig ha fått i alle fall den første innen jeg er 25. Begynner å få dårlig tid det gitt, så jeg har moderert det til "bli gravid innen jeg er 25", så får vi se hva tiden bringer.... begynne å PRØVE? Tiden vil vise.

Enn så lenge ligger ikke forholdene til rette for det hos oss.

[Twigi]

Enig med jentene over her: det passer aldri :D Men det er veldig hyggelig når du får barn likevel. Og ja, ansvaret vil alltid være der. Du vil være bekymret fra dag en! Går graviditeten bra, går fødselen bra, skrekk for krybbedød, skrekk for sykdom og ulykke - enten ungene er 3 uker eller 17 år (min max erfaringsgrense til nå )

Jeg fikk barn da jeg var 24 og 28. Nå har jeg store, friske, spreke og hyggelige gutter på 13 og 17 - det er helt strålende! Og jeg er så glad for at jeg var (og er, relativt sett) en ung mor! Vi hadde dårlig økonomi osv., men så mye jeg har kunnet være med ungene på, som jeg ikke ville ha orket hvis jeg var 50 (tror jeg, da).

Nå kan jeg og mannen min (joda, faren til begge gutta :D ) kose oss, dra ut sammen, finne på ting uten å ha masse stress med barnevakt etc. Mange av våre venner har fått småbarn nå - og de er SLITNE! 40 år og nattevåk....

Du må velge selv, men det er viktig at et par har relativt sammenfallende ønske om når man skal skaffe barn.

Hos oss var det jeg som var pådriveren, han var litt avventende. Men så glad han ble da det skjedde, og så glad nå for at vi ikke ventet!

Har du lyst på barn, så ikke vær redd for ansvaret. Du blir den beste mamman barnet ditt kan få! De fleste av oss vokser med oppgaven. For meg var det utenkelig å skulle være tenåringsmor - nå tror jeg faktisk jeg er en riktig så god tenåringsmamma. Men det har tatt endel år....

[Montezuma]

Det er ingen hast, nei, for du har mange år foran deg. Men å vente til det passer? Glem det! Det passer aldri! No time as good as the present......

Når du er klar? Når du MÅ. Når barnet kommer og det ikke er noen vei tilbake, så blir du bare klar på en måte........ Og redd for ansvaret kommer du til å være i evig tid! Nye utfordringer kommer med hver alder.

Men synes dog at det er god ide å jobbe litt etter endt utdannelse. Da er det ofte litt enklere å komme tilbake i jobb etterpå. Husk at det mye å lære av å jobbe som man ikke får lest seg til på skolen.

[Ann Forup]

så kommer jeg her og ødelægger det hele ved at sige at få barn synes jeg altid passer men heldigvis har vi alle forskellig livssyn, jeg var bare 20 da jeg fik første og så nr 2 24 og en til 25 og nu en 4 mand i en alder af 38 jeg har taget 4 uddannelser i al den tid og er nu igang med at start op egen bedrift og har en på 5 månder, jeg er af den opfattelse man kan klare hvad som helst hvis viljen er der og børn er ingen hindring...

det vigtigste er at man har kærlighed nok til en til

[majan]

hei hei jeg var akkurat fylt 22 år når jeg fikk mitt første barn, nå er jeg 25 år og har fått nummer to, han er bare 2,5 måneder.

Du må føle at du selv er så nogelunde klar. Jeg følte jeg var veldig klar, men selvsagt får du jo litt bekymringer om man klarer og oppdra et lite barn.

Du spør når det passer best? Hmm er det ikke mange som sier at det aldri passer og få barn men at det er bare noe som må komme?

Jeg ventet til vi hadde kjøpt hus, jeg hadde jobbet ett par år og vi hadde økonomi som tilsa at vi kunne stifte familie.

En ting jeg angrer litt på er at vi ikke var flinkere til og ta oss ferieturer før vi fikk barn sammen.

[myagi]

Enig.

Det sier de fleste jeg kjenner som har barn og jeg har tenkt tanken selv også -skulle reist mer før barnet kom.

På den annen side så har jeg reist med barn også og det var mye greiere enn jeg hadde trodd! :D

[Gjest Zalomine]

Det jeg mener med at det aldri passer er: man vil gjerne ta utdannelse først, man vil gjerne jobbe først, man vil gjerne ha hus først (og vi vil til og med ha hund først) man vil reise mer, og man vil "være bare oss to" en stund, man skal bare bli ferdig med de stressende årene på jobb, og så skal man bare bli ferdig med de enda mer stressende årene som følge av forfremmelsen fordi man var så flink de første stressende årene, og vips.... så er du snart 40....

Derfor passer det "aldri", men når de kommer, så passer det perfekt likevel. Selv utsetter jeg det nå pga økonomiske forhold, men vi er helt innstilt på at om jeg skulle bli gravid likevel, så beholder vi det, og jeg vet at vi ville elske det og synes det passet helt perfekt i vårt liv, selv om det ikke var planlagt.